Først og fremst må jeg si tusen hjertelig takk for alle de fine gratulasjonene dere har lagt igjen til meg, det er så utrolig hyggelig å lese. Vi har kommet oss hjem nå, og det er rart å tenke på hvor annerledes livet plutselig er enn da vi dro fra leiligheten søndagsmorgen. Jeg hadde veldig blandede følelser da vi skulle dra fra sykehuset, samtidig som jeg savnet alt hjemme virket det nesten uforsvarlig at vi skulle få ta han med oss hjem. Ta vare på et lite menneske helt alene, skulle vi virkelig å lov til å ha ansvaret for det? Jeg tror ikke jeg er den eneste som har tenkt disse tankene, for de lo og smilte bare til meg på sykehuset da jeg sa det. Det vi ikke har i kunnskap får vi ta igjen i kos og oppmerksomhet, så tenker jeg vi lærer oss til det meste etterhvert. Det kommer til å bli mye av “den første” i tiden fremover, og i dag var det klart for den første trilleturen. Det var ingen tvil om at Ulrik koste seg i vogna, og det var i alle fall ikke tvil om at det var utrolig godt for mor å komme seg ut! Jeg får jo mark i rumpa av å holde meg i ro over lengre tid, så det var skikkelig godt å komme seg ut i dag. Kroppen er i veldig, veldig fin form etter fødselen og ting kjennes egentlig veldig bra. Jeg var superstolt det jeg gikk med både Guapo og Ulrik i dag, så dager som dette håper jeg på mange av!
Ellers har jeg brukt dagene på å bare bli kjent med den lille, og valgt å ikke bruke så mye tid på blogg og sosiale medier. Jeg lover å komme sterkere tilbake, men akkurat nå er det vanskelig å bruke tid på noe annet enn den lille hjerteknuseren min ♥
Jeg kan nesten ikke tro det, men nå har han faktisk kommet til verden. Derfor måtte jeg bare innom her i kveld for å fortelle dere at det ble som dere sa, når jeg fikk han på brystet var alt verdt det ♥ Lille Ulrik ble født i går kveld, og med sine 47 cm og 3155 gram er han helt perfekt. Fødselshistorien skal dere få høre litt senere, akkurat nå vil jeg bare bruke tiden min på å kose med den lille sjarmøren. Vi har det bra alle sammen, både mor og far er så forelska at mesteparten av dagen har gått med til å stirre på han. Han er jo så nydelig, og jeg er så utrolig stolt over å ha skapt dette lille mennesket ♥
Flere har etterlyst en ny gravidoppdatering, så her kommer det som må være den siste. Jeg hadde jo håpet at den jeg skrev i uke 35 skulle være den siste, for å gjøre det lettere for meg selv har jeg sett for meg at ungen skulle komme tre uker før tiden. Men nå sitter jeg her med kul på magen i uke 40, og jeg merker ingen tegn til at han skal komme enda heller. Helt ærlig er jeg så lei av å være gravid at jeg holder på å spy, men det har jeg vel gjort under graviditeten allerede. For jeg synes det å være gravid har vært alt annet enn en dans på roser, som det ofte fremstilles. Da blir det jo nesten sånn at jeg får dårlig samvittighet for å ikke være overlykkelig og i ekstase hele døgnet også fordi det virker det er sånn “alle andre” har det. Men etter å ha lest på mange foum og lukkede grupper har jeg skjønt at jeg ikke er alene om å ha det sånn, det virker bare som det ikke skal snakkes om offentlig. Det er nok av ting som males rosenrødt på blogger, så da kan jeg i det minste være dønn ærlig her. Jeg synes det er dritkjipt å være gravid, når jeg ser tilbake på de siste ni månedene har det faktisk vært den kjipeste perioden jeg har hatt noensinne.
Jeg har jo vært åpen med dere om mesteparten av plagene, oppkast de første fem månedene, ødem og en vektoppgang på nesten 30 kilo enda jeg har gjort alt jeg kan for å unngå det, strekkmerker, lite energi, 12 nye kviser på ryggen hver gang jeg våkner om morgenen, bekkenløsning og ryggsmerter, kramper i leggene om natta og konstant halsbrann. Dette er alle de fysiske plagene, og som om det ikke er ille nok er faktisk ikke det det aller verste. Det som har vært det hardeste å takle er de enorme humørsvigningene alle hormonene i kroppen har ført med seg. Jeg har til tider ikke kjent igjen meg selv under graviditeten, og savner virkelig den positive og glade jenta som jeg egentlig er. Jeg synes oppriktig synd på samboeren min, som har måttet tåle eksplosjoner av sinne, mistenksomhet og tårer som kommer helt uten grunn. Når jeg har kommet litt tilbake til meg selv igjen etter disse utbruddene har jeg ofte begynt å gråte på nytt, fordi jeg innser selv hvor håpløs og urettferdig jeg har vært. Det er jo absolutt ikke en person jeg ønsker å være, og jeg tror det blir ekstra vanskelig å takle på grunn av at det er så langt i fra den jeg pleier å være. Og selv om jeg fullstendig klar over at jeg er heldig som i det hele tatt kan bli gravid, og at jeg snart skal få oppleve det fineste som finnes synes jeg det utrolig vanskelig å gå rundt å glede seg over det. Nettopp derfor er jeg så ivrig på at han skal komme ut, for da vet jeg jo at gleden kommer til å være der. Men akkurat nå er jeg bare drittlei, og skulle ønske jeg kunne gå i dvale helt til han kommer så jeg slipper å gå rundt sånn her lenger. Siden det ikke er mulig prøver jeg å fylle dagene med ting jeg liker for å holde humøret oppe, og holde fokus på at jeg snart er i mål.
Nå ble det mye klaging i ett og samme innlegg her, men jeg kjenner at det var veldig godt å få luftet følelsene litt. Så kryss gjerne fingre og tær for meg, for at lille bebis kommer i løpet av helgen! Så lover jeg forresten å komme med mer positive innlegg senere ♥
I dag tenkte jeg egentlig å ta meg en tur på treningssenteret, men det var faktisk alt for fint vær ute! Så da ble det heller noen timer ute i marka med fineste Drea, det er så balsam for sjela å være ute i naturen. Jeg merker at bekkenet ikke blir så fornøyd når jeg går langt, men det er faktisk verdt det å få litt vondt for å gå så fine turer som i dag. Så er det jo alltid muligheter for å legge inn noen øvelser med egen kroppsvekt for å få litt ekstra trening også, det kan man gjøre hvor som helst og når som helst. Det er ekstra tungt nå som jeg har flere kilo å drasse på, så jeg er fornøyd med dagens innsats jeg! Jeg hadde jo til og med egen kontrollør på pushupsene, ingen tvil om at magen traff bakken hver gang i alle fall!
Vi rakk selvfølgelig noen selfies også, det kan man jo ikke glemme! Jeg ble iskald på beina av å stå i snøen, jeg har nemlig så hovne føtter nå at ingen av vinterskoene mine passer. Derfor har jeg ikke noe annet valg enn å gå i joggesko midt på vinteren, jeg lever nemlig i troa på at føttene kommer til å få tilbake normal størrelse relativt fort! Nå venter middag hos svigers, nyt siste rest av helgen alle spreke lesere!
Til vanlig deler jeg tips og inspirasjon med dere her på bloggen, men akkurat nå trenger jeg tips fra dere. Jeg har jo akkurat nå mye erfaring med fødsler, men har gjort mitt beste for å pakke fødebagen likevel. Jeg har funnet mange tips på forum og lignende, men jeg tenkte det kunne være greit å få de beste tipsene dere har også! Derfor tenkte jeg å vise dere det jeg har pakket til nå, så håper jeg dere har lyst til å rope ut om dere ser at det er noe jeg mangler.
Selv om det ikke ligger i bagen enda så setter jeg hentesettet på lista likevel, jeg får det nemlig på mandag. Mammaen til bestevenninna mi har strikket det til oss, og det blir så fint! Jeg gleder meg skikkelig til han skal ha det på seg når vi skal ta han med hjem fra sykehuset.
Jeg har kanskje ikke lagt sjela mi i å pakke ned ting til Bjørni, men jeg tenker at det kanskje ikke er så farlig om det er noe jeg har glemt til han. Det tar fem minutter å kjøre fra sykehuset og hjem til oss, så om jeg har glemt noe er det ikke krise. Han har i alle fall fått yndlingssjokoladen sin pakket ned, da synes jeg han bør være fornøyd!
Til meg:
store truser ♥ bind ♥ 2 ammebher ♥ 2 ammesingletter ♥ ammeinnlegg, både engangs og i ull ♥ 2 joggebukser ♥ 2 cardiganer
Toalettsakene har jeg ikke pakket ned enda, men det står fremme på badet og klart til å bli pakket ned når vi skal dra. Det samme gjelder kamera og mobillader, jeg legger det frem hver kveld i tilfelle det skal skje noe.Jeg ser at mange tipser om å ta med toalettpapir, men det har de vel på sykehuset? Jeg synes det høres litt rart ut å ta med mitt eget, så jeg droppet det. Ellers tenkte jeg å pakke med frukt for å ha litt energi under fødselen, så får vi bare satse på at jeg husker å pakke det ned mens det hele står på. Det kan jo ta litt tid før han bestemmer seg for å komme, jeg kjenner ingen antydninger til det enda i alle fall. Lite kynnere og lite nedpress, så jeg tror han trives inne i magen. Uansett er det greit å ha fødebagen klar, og da blir jeg veldig glad hvis dere har lyst til å dele deres beste tips med meg!
1. juni 2014 møtte jeg kjæresten min for første gang. Vi gikk opp til Geitfjellet med Guapo, og akkurat det samme har vi gjort i dag. Jeg liker valentinsdagen, det er koselig å ha en dag i året som setter ekstra fokus på kjærligheten. Det trenger ikke alltid å være de store greiene, jeg kan ikke komme på noe koseligere enn å gjøre akkurat det samme som vi gjorde på den første daten vår. Det har ikke gått to år siden den første turen, og nå har vi kjøpt hus, stasjonsvogn og skal snart få en baby sammen. Det er har gått fort, men noen ganger er det bare full klaff med en eneste gang. Guapo var i alle fall glad for at vi feira dagen utendørs, slik at han fikk løpe rundt og kose seg. Han har ikke fått like mye tur som han fortjener den siste tiden, men en matmor som har hatt litt lite energi. Jeg tenker at jeg skal gjøre det godt igjen når bebisen kommer, for da blir det nok mange trilleturer. Enn så lenge får jeg ha med meg magen på tur, og tenke på det som ekstra trening! Jeg ble god og svett av dagens tur ute i snøen i alle fall, det er det ingen tvil om.
Lue, genser og tights fra Craft / ullgenser og ullsokker fra Kari Traa (sponsede lenker)
I dag er jeg nysgjerrig på å høre deres meninger / opplevelser når det kommer til stripping. Stripping i sammenheng med svangerskap er alt annet enn det man normalt forbinder stipping med, for dere som lurte på det. I slutten av et svangerskap er stripping noe en jordmor kan gjøre for å utvide livmorhalsen ved å tøye og dra litt i den. Hvis stripping utføres for tidlig kan det medføre noen ubehagelige bivirkninger, og det er derfor jeg håper å gå litt hjelp fra dere angående dette. Jeg er i uke 38 nå, og jeg vet at stripping normalt ikke utføres før uke 40. Men jeg er så ufattelig lei, så klar for å bli ferdig med dette svangerskapet og villig til å prøve det aller meste akkurat nå. Derfor har jeg så utrolig lyst å spørre jordmor om stripping på mandag, men jeg er samtidig redd for å gjøre de siste ukene verre for meg selv enn de trenger å være. Derfor blir jeg utrolig glad hvis dere som har prøvd har lyst til å dele erfaringene dere har med meg. I mellomtiden prøver jeg mange av kjerringrådene jeg komme over, som å spise kanel. Jeg kan ikke påstå at jeg tror det kommer til å fungere, men siden det smaker godt er det verdt forsøket likevel!
Som jeg har nevnt til dere tidligere har jeg fått masse strekkmerker på lårene på grunn av vektoppgangen under svangerskapet. Jeg trodde aldri i min villeste fantasi at jeg skulle legge ut bilde av de, og da mener jeg virkelig aldri. Etter et besøk hos Injeksjonsspesialisten i går har jeg forandret mening. Jeg fikk nemlig med meg en strekkmerkekrem fra Medicalia, som jeg smurte på to ganger i går. Når jeg våknet i dag tidlig fikk jeg nesten sjokk, fordi de hadde blitt så mye bedre etter allerede en dag. Jeg tok bildet under i dag, og som dere kan se er det fortsatt ille. Men det var virkelig mye verre i går, så da kan dere se for dere hvordan det faktisk var. Noen synes strekkmerker er noe å være stolt over, at det er tigerstriper som beviser hva kroppen har klart gjennom et svangerskap. Det er fint at noen tenker sånn, men det gjør absolutt ikke jeg. Jeg tenker at babyen er nok bevis på hva kroppen har klart, jeg trenger ikke å ha strekkmerker for å vise det frem. Derfor er jeg så glad for at det faktisk finnes hjelp mot det, og når det har blitt så mye bedre allerede så gleder jeg meg bare til å se hvor bra det kommer til å bli fremover. Og hvis noen skulle lure, jeg har på meg shorts på bildet det bare vises ikke fordi magen er i veien.
Jeg fikk også med med en del produkter til ansiktet også, huden der er nemlig heller ikke så fin for øyeblikket. Det er normalt for gravide å slite litt med hudproblemer på grunn av endringer i kroppen, men hvis produktene for ansiktet fungerer like bra som strekkmerkekremen vet jeg at det er ingenting å bekymre seg for! Nå skal jeg se den femte episoden av Suits sesong fire på rad, jeg har jo mammapermisjon og kan være så lite produktiv jeg bare vil om dagen. Så mens jeg ligger her på sofaen håper jeg dere har lyst til å dele strippe-erfaringer med denne utålmodige frøkna!
Hei dere! Her har jeg svart på spørsmålsrunden etter beste evne, på alle spørsmålene som gikk igjen. Det kom mange spesifikke spørsmål på antall kalorier, antall gram proteiner og lignende som jeg ikke svarer på i innlegget. Dette er rett og slett fordi det er umulig for meg å svare på uten å vite mer om personene bak spørsmålene. Så mitt tips til dere er å ta dirkete kontakt med PT eller fagperson som kan hjelpe til med personlig oppfølging. Men her kommer svarene på resten av det dere lurte på:
Hva synes du er mest morsomt av å være nettcoach og vanlig PT? Jeg får veldig mye igjen for begge jobbene, det er utrolig gøy å kunne hjelpe mennesker med kosthold og trening. Jeg klarer faktisk ikke å si hva som er mest morsomt, jeg kjenner bare at jeg er veldig takknemmelig for at jeg har muligheten til å jobbe med noe jeg synes er så gøy . Det er mange mennesker som bor på andre steder i landet det har vært utrolig gøy å jobbe med, den muligheten hadde jeg ikke hatt om jeg bare hadde jobbet som PT på senter. Men på den andre siden er det ingenting som er så gøy som å faktisk være der når en ny rekord blir satt, og kunne dele den gleden sammen med kunden!
Hvor mye styrketrening bør man trene før man burde begynne med proteinpulver? Her er det ingen fasit, det er ikke nødvendigvis må trene styrke for å ta proteinpulver heller. Proteiner er noe alle trenger å få i seg i løpet av en dag, og hvis en person sliter med å få i seg nok protein fra matvarer kan proteinpulver være et fint alternativ. Motsatt trenger en ikke proteinpulver hvis man spiser nok av proteinrike måltider.
Hvordan bli kvitt mage og ryggfett? Det er desverre klin umulig å velge hvor en skal forbrenne fett fra. Noen lagrer mest fett på overkroppen, andre på underkroppen. Vil du bli kvitt fett på et spesifikt område på kroppen er det eneste du kan gjøre å redusere fettprosenten din, slik at du generelt vil få mindre fett på kroppen. Etterhvert vil da også fettet på problemområder forsvinne.
Har du noen utdannelse? Jeg har en bachelor i økonomi og administrasjon fra Trondheim Økonomiske Høgskole, og i tillegg er jeg utdannet personlig trener gjennom AFPT.
Kunne du noen gang gått over til å bli veganer? Det sies at man aldri skal si aldri, men her føler jeg faktisk at jeg med sikkerhet kan si at jeg aldri kommer til å bli veganer. Jeg prøver å være miljøbevist i hverdagen, og har som regel en kjøtfri middagsrett i uken. Det er mitt bidrag, jeg er nemlig alt for glad i kjøtt til å noen gang kunne slutte med det.
Hva slags tilpasninger har du gjort i livet ditt etter at du fikk vite at du har PCOS? Jeg har ikke gjort en eneste endring siden jeg fant det ut. Har man polycystisk ovariesyndrom er det beste en kan gjøre å ta ekstra godt vare på helsen sin, i form av kosthold og trening. Jeg har hatt en sunn livsstil i mange år, og nettopp derfor har jeg heller ikke trengt å gjøre noen tilpasninger. Jeg har skrevet et eget innlegg om PCOS som du også kan finne her.
Er det ofte du unner deg noe usunt? Hva er din guilty pleasure? Jeg liker å kose meg litt ekstra en kveld i uken, og holder meg unna usunne ting resten av uken. Jeg synes at godteriet smaker bedre når jeg bare en gang i uken også, i motsetning til hvis jeg skulle ha spist sjokolade hver dag. Min største guilty pleasure må være smågodt, jeg elsker Candyking!
Tror du du kommer til å stille i fitness konkurranse igjen? Jeg har stilt i både bodyfitness og bikinifitnes, og jeg kunne veldig gjerne tenkt meg å stille i athletic fitness også. Når det eventuelt blir eller hvor lang tid det kommer til å ta før jeg står på en scene igjen aner jeg ikke, jeg vet bare at jeg har skikkelig lyst til å prøve med å AF før jeg legger “fitnesskarrieren” på hylla for godt.
Hva tenker du om at du påvirker så mange unge jenter? Jeg er veldig glad i livsstilen min, og er 100% sikker på at godt kosthold og trening gir meg en mye bedre hverdag. Hvis jeg kan påvirke unge jenter til å ha en sunn livsstil synes jeg bare det er en fin ting.
Hva motiveres du til trening av? Først og fremst motiveres jeg av at jeg virkelig elsker å trene. Men det er selvfølgelig dager jeg trenger et ekstra dytt ut døra jeg også, og da er det greit å ha noen triks på lager. Forrige måned laget jeg et innlegg med mine ti beste tips til treningsmotivasjon som dere finner her. Denne uken kjente jeg virkelig på et av punktene, nemlig at nye treningsklær fungerer godt som motivajson. Det er ikke tvil om at leopardprint er i vinden for tiden, og jeg digger det! Her er noen av månedens favoritter:
Hva tenker du om at du ikke kan spise så mye kunstig søtning når du skal amme? Det gir masse luft i magen til babyen og mye vondt. Her tenker jeg at det er ikke vits i å ta sorgene på forskudd. Jeg har mange venninner som har spist kunstig søtning og ammet uten problem, man vet jo aldri hva babyen reagerer på. Så her tenker jeg å fortsette med det kostholdet jeg har i utgangspunktet, så får jeg bli kjent med hva babyen eventuelt ikke liker etterhvert.
Hvor langt er du på vei? Hvor mye har du gått opp nå? Hvordan ser tatoveringen din på siden av magen ut nå? Du har nevnt strekkmerker – hva skal du gjøre med dette etter fødsel? Jeg er nå 37 uker på vei, og har gått opp 27 kilo. Det er selvfølgelig ikke gøy, men det virker som tatoveringen ikke har tatt noen skade av det. Det ser i alle fall ikke slik ut nå, så krysser jeg fingrene for at den er like fin etter fødsel også. Jeg er jo så glad i den tatoveringen, og den ligger veldig på siden av magen i et parti jeg ikke føler har strekt seg så mye. Strekkmerkene jeg har fått er mest på innsiden av lårene, og jeg har tenkt å prøve behandlig med dermapen etter fødsel for å fjerne de.
Hvilke andre navn til babyen hadde dere i tankene, både jente- og guttenavn? Helt siden jeg var 16-17 år har jeg vært fast bestemt på at mitt første barn skulle hete enten Ulrik eller Ulrikke. Min kjære farmor het Ulrikke til etternavn, og hun har betydd enormt mye for meg. Det var derfor det mest naturlige i verden for meg og kalle opp babyen etter henne, og heldigvis synes kjæresten at begge navnene var fine. Fordi vi var usikre på kjønnet de første månedene kalte vi bare babyen for Ull, og nå klarer ingen av oss å slutte med det! Så han har allerede fått sitt første kjælenavn, lille Ullen ♥
Hvordan reagerte du da du fant ut av du var gravid? Ønsker du deg på sikt flere barn? Helt ærlig fikk jeg panikk, og lå på sofaen og gråt i flere timer. Jeg ble så sjokkert, det var så mange følelser som gikk gjennom kroppen på engang og jeg skjønte ikke helt hva som hadde skjedd. Det jeg nesten husker best fra den dagen er hvor god Guapo var, han skjønte at nå trengte mammaen litt ekstra kos! Vi lå som dere ser på bildet nesten hele dagen, for det var uaktuelt å dra på jobb i den tilstanden jeg var i. Heldigvis har ting endret seg etter den tid, men tanken på eventuelt flere barn er ikke noe jeg klarer å se for meg akkurat nå. Jeg er så lei av å være gravid at jeg har lyst til å spy, og jeg kan ikke se for meg å utsette meg selv eller kroppen min for en graviditet igjen.
Faktisk ligger vi nesten akkurat sånn i sofaen akkurat nå også, bortsett fra at jeg er glad og at jeg ikke kan ligge på magen lenger 🙂 Håper dere fikk svar på det dere lurte på og at dere har hatt en super helg!
Nå er det omtrent et halvt år siden sist gang jeg hadde en spørsmålsrunde, derfor tenkte jeg at det var på tide med en ny! Det er alltid like gøy å lese spørsmålene dere kommer med synes jeg, da finner jeg jo ut hva dere har lyst til å vite. Så her er det bare å fyre løs, med spørsmål om alt fra graviditet til fitness.
Svarene kommer i eget innlegg til helgen, så spør i vei!
Jeg fikk spørsmål om jeg kunne skrive litt om dette temaet, kanskje ikke så rart med tanke på hvordan jeg ser på kroppen min nå. Jeg har jo ikke lagt skjul på at jeg synes det er helt forferdelig å ha gått opp så mye i vekt, og jeg er absoluttt ikke komfortabel i min egen kropp om dagen. Når jeg ser tilbake på bilder av meg selv før jeg ble gravid synes jeg kroppen min så ganske grei ut, og jeg kunne veldig gjerne tenkt meg å komme tilbake dit så fort som mulig. Selv om jeg kunne tenkt meg det, så er det absolutt ikke noe jeg skal gå aktivt inn for i begynnelsen. Jeg skal selvfølgelig komme i gang med trening så fort kroppen tillater og spise bra, men jeg kommer ikke til å gå aktivt inn for å gå ned i vekt. Jeg har utrolig lyst til å fullamme, og krysser både fingre og tær for at jeg får til det. Lavt kaloriinntak kan føre til mindre næringsrik melk, og i verste fall til at melkeproduksjonen stopper. Det er jeg absolutt ikke villig til å risikere bare for å gå ned i vekt litt raskere. Bare det å amme gjør at en forbruker en god del ekstra kalorier hver dag, faktisk så mye som 500 kalorier. Derfor hjelper amming ofte på vektnedgang i seg selv, uten at en selv går inn for det.
Når det er sagt, så er absolutt ikke skummelt å gå ned i vekt etter en graviditet. Poenget er at dette bør skje gradvis, slik at det ikke blir speed-slanking. Rundt 0,5 kilo kan være et fint ukentlig vekttap, som ikke bør påvirke ammingen. Vi setter opp Strongbody-planer til ammende mødre som vil få en mer fit kropp etter graviditeten, og da legges det alltid til en god del ekstra kalorier for å sørge for at vektnedgangen ikke skjer for fort. Det vil jo uansett være utelukkende positivt for både mor og baby at man spiser sunt, og kommer seg i gang med aktivitet etter fødsel. Da vil også kroppen komme tilbake til seg selv etter en stund, og det er jeg villig til å vente på. Med andre ord sikter jeg ikke mot #SK2016 i år, men jeg skal likevel komme med trening- og kostholdstips som vanlig. Om ikke så alt for lenge er kjellergymmet vi lager i huset ferdig også, da skal det ikke bli noe problem å få en sprek barselsperiode. Så selv om dere ikke vil dere vil se meg trene i sports-bh med det første, så skal jeg gjøre mitt beste for å spre treningsglede og motivasjon likevel!
