Flere har etterlyst en ny gravidoppdatering, så her kommer det som må være den siste. Jeg hadde jo håpet at den jeg skrev i uke 35 skulle være den siste, for å gjøre det lettere for meg selv har jeg sett for meg at ungen skulle komme tre uker før tiden. Men nå sitter jeg her med kul på magen i uke 40, og jeg merker ingen tegn til at han skal komme enda heller. Helt ærlig er jeg så lei av å være gravid at jeg holder på å spy, men det har jeg vel gjort under graviditeten allerede. For jeg synes det å være gravid har vært alt annet enn en dans på roser, som det ofte fremstilles. Da blir det jo nesten sånn at jeg får dårlig samvittighet for å ikke være overlykkelig og i ekstase hele døgnet også fordi det virker det er sånn “alle andre” har det. Men etter å ha lest på mange foum og lukkede grupper har jeg skjønt at jeg ikke er alene om å ha det sånn, det virker bare som det ikke skal snakkes om offentlig. Det er nok av ting som males rosenrødt på blogger, så da kan jeg i det minste være dønn ærlig her. Jeg synes det er dritkjipt å være gravid, når jeg ser tilbake på de siste ni månedene har det faktisk vært den kjipeste perioden jeg har hatt noensinne.
Jeg har jo vært åpen med dere om mesteparten av plagene, oppkast de første fem månedene, ødem og en vektoppgang på nesten 30 kilo enda jeg har gjort alt jeg kan for å unngå det, strekkmerker, lite energi, 12 nye kviser på ryggen hver gang jeg våkner om morgenen, bekkenløsning og ryggsmerter, kramper i leggene om natta og konstant halsbrann. Dette er alle de fysiske plagene, og som om det ikke er ille nok er faktisk ikke det det aller verste. Det som har vært det hardeste å takle er de enorme humørsvigningene alle hormonene i kroppen har ført med seg. Jeg har til tider ikke kjent igjen meg selv under graviditeten, og savner virkelig den positive og glade jenta som jeg egentlig er. Jeg synes oppriktig synd på samboeren min, som har måttet tåle eksplosjoner av sinne, mistenksomhet og tårer som kommer helt uten grunn. Når jeg har kommet litt tilbake til meg selv igjen etter disse utbruddene har jeg ofte begynt å gråte på nytt, fordi jeg innser selv hvor håpløs og urettferdig jeg har vært. Det er jo absolutt ikke en person jeg ønsker å være, og jeg tror det blir ekstra vanskelig å takle på grunn av at det er så langt i fra den jeg pleier å være. Og selv om jeg fullstendig klar over at jeg er heldig som i det hele tatt kan bli gravid, og at jeg snart skal få oppleve det fineste som finnes synes jeg det utrolig vanskelig å gå rundt å glede seg over det. Nettopp derfor er jeg så ivrig på at han skal komme ut, for da vet jeg jo at gleden kommer til å være der. Men akkurat nå er jeg bare drittlei, og skulle ønske jeg kunne gå i dvale helt til han kommer så jeg slipper å gå rundt sånn her lenger. Siden det ikke er mulig prøver jeg å fylle dagene med ting jeg liker for å holde humøret oppe, og holde fokus på at jeg snart er i mål.
Nå ble det mye klaging i ett og samme innlegg her, men jeg kjenner at det var veldig godt å få luftet følelsene litt. Så kryss gjerne fingre og tær for meg, for at lille bebis kommer i løpet av helgen! Så lover jeg forresten å komme med mer positive innlegg senere ♥
Dag 3 på overtid å jeg er såååå lei at jeg også spyr snart. Ingen, null, nada, tegn på at lillegutt har planer om å forlate magehuset med det første 😕 Lykke til Nora ☺
Krysser fingrene for at bebisen kommer ut ASAP! 😉 Lykke til! 🙂 God helg!
Du er sterk ♡
Synes det har vært veldig flott av deg å være så ærlig på bloggen. Det trengs ute i denne “perfekte” jungelen av blogger.
Tenk nå er du snart i mål og du får en liten bebis i armene 🙂 Tror du glemmer mye av dette ganske fort. Og vekten kommer til å rase, og du som har trent så godt i svangerskapet kommer raskt back in business 😉
MASSE lykke til med fødselen 🙂
Men du er så flink og så fin! Og snart kommer han 😀
Jeg kjenner følelsen! Og du har min dypeste sympati! Jeg har gjort det selv 4 ganger- og du kan trøste deg med at når han er her er det utrolig nok verdt alt slitet☺ Holdt ut i innspurten – du gjør en super innsats som “rugekasse”! Verdens beste premie venter💕
Du e så fin <3
Må bare få rose deg for hvor utrolig flink du er som har kommet deg ut på trening og tur så ofte MED alle disse plagene!Altså, jeg bøyer meg i støvet! Selv hadde jeg nok fort endt opp i senga/sofaen og syntes synd på meg selv? Jeg er helt imponert, og ønsker deg masse lykke til med tiden fremover 🙂 gleder meg til å følge deg videre!
Skjønner at du er lei no, men når du får sønnen din i armene så er alle plager glemt👍 Lykke til Nora, jeg holder på å strikke til gullet ditt🌝 klæm til deg🌷
Jeg syns du har vært flink til å trene å være aktiv i graviditeten.
Jeg vil alikevel peke litt på dette at mange jenter generelt ikke tenker over hva de faktisk går inn i som gravide, men blir gravid uten å tenke seg om.
Det er slitsomt å være gravid, det er slitsomt å være mor, derfor er det noe man må tenke over FØR man evt. setter seg i den situasjonen.
Åh! Elsker at du er ærlig og håper lille U kommer fort! Stor klem – og lykke til! :*
Er så enig med deg!:) er i uke 38 og andre svangerskapet, og eg kjenn ingen plass at eg lik å va gravid, lika d ikke første gang, å andre gang e myyyye verre før meg. Men lite vi kan jør bortsett ifra å hold ut :-p men du e ikke aleina om å ikke lik å va gravid 🙂
fine nora <3 som du sier, det er nok av rosenrød maling her i bloggverdenen - og egentlig kan jeg ikke fordra det. i himmelens navn, vi er jo bare mennesker - og HVORFOR skal ting være så tabu hele tiden? hvorfor må vi holde kjeft om ditten og datten og det ene her og det andre der? jeg synes det er så kjipt, det er så dritt, det er så SLITSOMT faktisk. å måtte holde kjeft til enhver tid, særs med tanke på at en sjeldent er alene om det en føler på. det finnes alltid noen i samme båt og det finnes alltid rom for diskusjon og refleksjon, nye tanker og nye løsninger.
så, selv om jeg bare er ei tjue år gammel jente - tusen takk nora, for at du er så utrolig åpen og ærlig og direkte. alle burde være litt mer sånn som deg. SNAKKE, ikke pynte på allting hele tiden og fremstille en virkelighet som egentlig ikke er en virkelighet, det er jo egentlig bare tull.
heier på deg <3 og krysser fingrene for at bebisen snart får ut fingern!
Ta med masse skift siden du har mye vann i kroppen, og dette vil du svette ut i en dam i sengen mens du er på sykehuset 😉 Lykke til med fødsel og alt som er!!
Åh, føler med deg. Jeg fødte ei nydelig datter for to uker siden, ei uke på overtid! Syns det var helt forferdelig å gå gravid, særlig de siste tre månedene. En er ikke psykisk klar for den overtida! Orket knapt treffe min egen familie, så lei var jeg av alt. Følte meg heller absolutt ikke som meg selv under graviditeten. Men SNART, veldig snart kan du nyte den fine premien – og å bli deg selv igjen på alle måter dag for dag! Hold ut! Og ps, lillejenta kom dagen etter modningsakupunktur og stripping 😉
Vet akkurat hvordan du har det! Så flott at du tørr å være ærlig om det! Prøv modnings akupunktur. Funka som bare for meg, påfølgende natt startet fødselen, og frøkna kom i rekordfart. Lykke til med siste innspurt, snart er det en ny sjef i huset:)
Deilig innlegg å lese av en som også er høygravid. Synes ikke du klager i det hele tatt, men forteller hvordan det kan være å bære frem en baby. Det er en hard jobb, og du har virkelig blitt satt på prøve, kanskje mer enn de fleste. Håper du opplever mestring og stolthet for hvordan du har håndtert alle disse utfordringene på, det er det virkelig bare å ta av seg hatten for. Håper både du og jeg er mammaer snart 🙂
Føler med deg! Har termin på mandag, og leser innlegget ditt som det skulle vært tatt ut av mine egne tanker! Lykke til med innspurten 🙂
Synes bare det er kjempeimponerende at du har klart å være så positiv på bloggen med alle disse plagene, og at du har klart å være så aktiv helt til siste slutt, det står det virkelig respekt av! Du har virkelig vært motiverende og gledesspredende gjennom hele graviditeten for oss blogglesere. Om det kan være en trøst merket jeg heller absolutt ingenting før fødselen bare startet av seg selv en kveld, ingen tegn i forkant så det trenger ikke bety at det er lenge igjen 🙂 Der har man bare ingen kontroll rett og slett! Jeg var til og med på UL bare timer før fødselen starta og da trodde de ikke at han kom til å komme den dagen, hehe 🙂 Masse lykke til med fødsel, det blir en heftig treningsøkt og det tror jeg du tar på strak arm!
Du er såå flink! Takk for at du er ærlig og deler dette. Håper den lille kommer snart <3
Åååh, jeg kjenner meg så godt igjen!! Er så sinnsykt lei av vondt i ryggen og bekken, ikke klare noenting, omtrent ikke få puste og alt det der! Krysser fingrene for at det er rett før for deg nå – masse lykke til 🙂
Lise: Var det virkelig nødvendig med den kommentaren?
Så utrolig godt å lese at noen kan skrive om dette offentlig!
Hadde selv et veldig tøft svangerskap, mye av de samme plagene som deg. Klarte ikke å glede meg til ungen kom, så ikke noe lys i enden av tunnelen. De 3 første månedene etter fødsel var også utrolig tøffe, en stor omveltning. Men det tyngste var nok at “slikt prater man ikke om”. Alt skal liksom være så rosenrødt og fint, og nevner man noe annet bare klager man…
Jeg er ubeskrivelig glad i sønnen min, vi har det utrolig bra nå, og 5 min etter han ble født sa jeg at dette skal jeg gjøre igjen. Men jeg gruer meg allerede til neste svangerskap, og til de 3 første månedene med en baby man må bli kjent med.
Men det hjelper å vite at man ikke er alene om å synes det er tøft!
Blir så glad når jeg leser innlegg som er alt annet enn rosenrødt.takk for st du er så brutal ærlig.digger deg👍
Hei Nora!
Jeg har en teori om at du leser kommentarer og jeg håper virkelig at du leser Dette:
Har vært fast leser av bloggen din lenge og jeg må få si at du er en fantastisk fin person! Jeg forstår også at det du går gjennom er tøftt for deg og jeg ønsker hver dag at din diamant skal komme<3 Jeg ble selv nylig mor og ærlig talt tok det meg 2 måneder å få følelser for han, men det er så verdt det, jeg lover at det snart kommer en periode der du har det bedre med deg selv og at du blir gamle Nora igjen<3 Jeg håper også at du leser alle de fine kommentarene folk skriver og tar de til deg, du er en så fin person! Masse lykke til med fødselen og alt, den kommer når du minst venter det! Klem fra meg
Sender deg gode tanker og mot og håper at barnet kommer straks :*
Flott at du er så ærlig! Det må være lov å føle det du føler. Selv har jeg vært betraktelig mer heldig enn deg med mine svangerskap, og jeg forstår frustrasjonen din. Du har vært utrolig tøff som har stått på og holdt i alle fall fasaden oppe til tross for alle plagene! Klapp på skuldra!:) Innsatsen gjennom svangerskapet vil du garantert få igjen for når ungen er ute. Du vil komme raskt iform igjen! 🙂 Selv sitter jeg her med ei lita jente som kom ei lita uke etter termin. Hold ut, og samle krefter til fødselen 🙂
Du, det er helt lov å mislike å være gravid. Jeg hatet det. Spydde hele svangerskapet, var innlagt for å hydreres intravenøst og var til tider skikkelig sur på mageboeren. Det er helt lov. Men vet du hva? det gjelder kanskje ikke alle, og det høres nok helt absurd ut for deg nå- men når jeg tenker tilbake på det, (det varierer nok litt enda) så husker jeg det som trivelig. Hjernen er lur sånn. 🙂 Det går seg til. Om et år eller to føles hele graviditeten som et blaff. og vet du- noen ganger kommer du til å mislike å være mamma, og det føles skikkelig dritt det også. og ja, det er også helt normalt, og helt greit! lykke, lykke til, fine deg! Ærlig hilsen en småbarnsmamma som garantert ikke skulle ha flere barn etter den jævlige graviditeten, men som nå snakker om å kanskje få en til likevel 😉
Så fantastisk å les..mest for at jeg er så enig som det skal gå an :p så drittlei jeg også! Føler meg som en hval og har lyst til å klask til alle som sier at jeg ser så flott ut…jeg er så bestemt på at jeg ser ut som en klekkeklar flodhest at jeg ikke klarer å ta til meg komplement :p “bare” 6 uker igjen her…6 uker for mye! Går ivei snart, ingen av klærne som passer, som om jeg har sprunget maraton når jeg får hatt på meg sokker, halsbrann som er så ille at jeg spyr…siste gang dette altså! Men masse lykke til- spennende å følge med! Nysgjerrig hver dag når jeg sjekker insta om du har klekket 😀 kanskje vi møtes på føden å :p
Vær så snill å tenk littegranne på alle de damene som kunne kappet av seg foten i tillegg til alle de plagene her som du lister opp – KUN for å være i din situasjon! Skjønner at det er kjipt, men tror ikke det trumfer sorgen over å ikke kunne få barn.
Jeg syns det er helt fantastisk at du er ærlig, Nora! 🙂
Du fortjener å klage litt, Nora. Ingen tvil om at en graviditet kan være tøff, og det oppleves ulikt fra person til person. Ingen vits i å glorifisere noe som ikke er ”en dans på roser” Men du får ikke gjort stort mer enn å vente. Snart får du din nydelig vakre skatt i armene. Det er kanskje ikke lett å bli motivert nå, men i ettertid vil du nok se tilbake på tiden fram til graviditeten med et smil 🙂
Ufrivillig barnløs: Det må være helt utrolig trist, og jeg skjønner selvsagt at det er verre enn min situasjon. Likevel er det sånn at jeg oppriktig aldri har hatt en verre periode i livet mitt, og jeg lever i troen på at ting blir bedre av at en prater om det enn om man skulle holdt det inni seg. Nettopp derfor skrev jeg innlegget også, selv om jeg skjønner at jeg er heldig som kan bli gravid. Men jeg tror ikke takknemmeligheten for det kommer til å komme før den lille velger å komme til verden, som forhåpentligvis blir veldig snart 🙂
Stå på, jeg har troa på deg😘
Eldste min kom 9 dager på overtid, minste var enda kjipere og kom 12 dager på overtid. Begge måtte tvinges ut! Gikk også opp 30 kg under begge svangerskapene, så jeg vet så altfor godt hvordan du har det. Å være gravid suger, så innmari også. Selvfølgelig finnes det koselige sider ved det også, som å kjenne på spark og turningen til mageboeren. Men det er stort sett det, resten er bare forferdelig. Misunner de som slipper å ese ut i str strandet hval, de som slipper bekkenløsning, humørsvingninger og føtter i str klovn.
Jeg har dessverre en kropp som ikke skjønner greia ved en graviditet, den blir forvirret og tripler str, men nekter å gi slipp på årsaken…nemlig ungen😂 må settes i gang hver gang, og til og med da er det ikke gjort på hverken en dag eller to! Neida, MIN kropp trenger både 3 og 4 dager før det går opp for den at hmmm, kanskje vi skal gi etter og la naturen gå sin gang? Virker som du har en slik møkka kropp du også😝 vi er visst skapt til ruging, ikke føding^^,
Håpe kroppen din snart gir etter og får fart på saker og ting, eneste grunnen til at jeg orket å gå gjennom enda en gravidit var nettopp resultatet. Det er så verdt det! Så hang in there, snart er han ute og du kan bevege deg som et normalt menneske igjen😄
Masse lykke til!
Jeg kjenner meg såååå igjen Nora! Det er hardt og en stor jobb å være gravid. Men du må være stolt av deg selv og den fantastiske innsatsen du har gjort for at gutten din skal få den beste starten i livet <3
Jeg bare må si det at alle hormonsvingninger, at kroppen forandrer seg... alt dette fortsetter etter at bayen kommer til verden. Og du vet jo dette helt sikkert, men man tenker at man skal endelig få tilbake kroppen sin, ikke den fysiske kroppen man hadde før, men bare det å ikke gå rundt å bære på en baby. Men mange babyer bor kun oppå mamman sin de første månedene. Man får vondt overalt av å bære på babyen hele dagen, man har null alenetid, får ikke nok søvn, og alt dette fører også til humørsvingninger og utmattelse som gjør at det er vanskelig å spise nok/riktig og dermed er den kroppen vi skulle ønske at vi hadde vanskelig å få tilbake. I tillegg går hormonene helt i spinn etter fødsel og det er amming og alt som følger med.
Det er vanskelig å være forberedt på hvor hardt det er det første året, men etter den store jobben med å være gravid, så begynner den virkelig harde jobben med å ta vare på babyen.
Vær flink til å spør om hjelp når du trenger det, sørg for at du får alenetid når du trenger det og få babyen til å ta flaske selv om du ammer slik at du har mulighet til å få litt pause eller en hel natt med søvn når du trenger det. Det er mange ting jeg ville gjort annerledes, hvis jeg kunne gå tilbake i tid. Jeg ville bedt om mere hjelp og fått babyen til å ta flaske slik at jeg kunne ha sovet mere. Min lille er 1 år og jeg er fortsatt helt gal noen ganger og behandler mannen min helt forferdelig fordi jeg er utslitt og kroppen fungerer ganske dårlig med konstant søvnunderskudd. Det tok veldig lang tid før kroppen kom tilbake til normalen fordi babyen kommer først og jeg var så sliten hele tiden at babykiloene satt temmelig godt fast. Sier ikke at det kommer til å bli slik for deg, alle opplever dette forskjellig, men det er greit å være forberedt på hvor hardt ting kan være.
Lykke til med fødsel, du er super og kommer til å være fantastisk! Husk å ta godt vare på deg selv også i barseltiden <3
Gikk 14 dager over, så skjønner hvordan du har det. Men bare hold ut, snart blir det så mye bedre! Nyt tiden som to stk, det blir en stund til neste gang!:-)
Prøv å slappe av de siste dagene, Nora. Gå noen turer (om du orker på grunn av plager), men ta det litt med ro sånn ellers. Det gjør dyra før en fødsel også. Kroppen din har godt av det.
Plutselig er fødselen i gang, og alle plager er over 🙂 Som jeg har skrevet før, så er jeg sikker på at kiloene vil rase av deg. La de bare gjøre det, om du spiser/drikker som normalt. Jeg ble tynnere etter første fødsel enn jeg var før jeg ble gravid, om jeg husker riktig. Kom fort tilbake til normalen etter fødsel nr to også. Forresten var svangerskap nr to MYE lettere enn det første! Mindre vondt i ryggen (som jeg sleit VELDIG mye med i første svangerskap), og mindre andre plager. Så om noen år er du kanskje i gang med en verdensborger igjen 🙂
Krysser fingrene for at det skjer i helga! Lykke til 🙂
Hei! Jeg hadde akkurat de samme plagene som deg og en vektøkning på 30kg! Nå er lillegutt 6 mnd og jeg er som før! Det er så verdt det og man elsker den lille mannen mer enn noe annet! Man tenker helt annerledes etter bebisen er kommet og jeg gleder meg til neste gang, for da vet jeg hvor stort mirakel som bor inne i magen:) Ønsker deg alt godt og lykke til med fødsel! Det er fantastisk å få den lille varme kroppen på brystet for første gang! Klem:)
Jeg er så imponert over deg Nora. Makan til ståpåvilje, positivitet og treningsglede gjennom et langt og tungt svangerskap skal man lete lenge etter. Krysser alt jeg har for at lillegutt kommer snart. Og når du har han i armene vil alt være verdt det, i promise!
Takk igjen for en fantastisk blogg, ærligheten og positiviteten du sprer om deg!
Masse lykke til med fødsel når den endelig kommer.
Følte det på akkurat samme måte. Spydde døgnet rundt de første månedene og det var så tøft at jeg tenkte at “dette orker jeg ikke, jeg tar abort”. Jeg tenkte det, men jeg ville aldri gjort det. Det var frustrasjonen som snakket. For man blir så sliten, og man blir så lei, at man bare vil få det overstått. Min beste venninne kan ikke få barn, og jeg føler sånn med henne, men det hjelper ikke når den elendige formen er alt man klarer å tenke på.
Men det er klart vi er heldige som kan få barn. Herlighet, vi vet jo det. Men det må være lov å lufte frustrasjonen sin når man sliter selv om andre har det verre. Og når du sliter med så mye så er det tøft å gå gravid så lenge. Og de siste ukene er et mareritt. Jeg sluttet å spy etter uke 20. Og jeg hadde null plager. Ikke engang rett før fødselen da nedpresset begynte, kjente jeg noen smerter. Ingenting. Så jeg kan ikke forestille meg hvor dritt lei du er! Og den uka jeg gikk på overtid var jeg et troll. Gud så lei jeg var! Men det hjelper på motivasjonen når riene begynte, da ble jeg så glad!
Lykke til Nora, takk for at du er ærlig!
Ufrivillig barnløs: det er da fullt lov å klage over graviditeten selvom det er andre som ikke kan få barn! Hvor er logikken?! Noen elsker å gå gravid, andre har masse plager, hvorfor skal det tabulegges kun fordi noen skal føle seg støtt!? Det vil alltid være noen som er heldigere enn andre, og noen som har det verre enn andre. Alle har like mye rett til å lufte sin frustrasjon uten at man skal kneble dem. Skjønner at situasjonen din er forferdelig, men husk at det er mange måter å få barn på, så håpet er jo ikke ute. Lykke til!
Føler med deg! Mitt første svangerskap var likt ditt. 33 kg opp, masse vann i kroppen og utallige plager – sikkert alle i boka! Mitt neste derimot var helt annerledes og en mye finere opplevelse.
Hold ut og fokuser på at du får en baby ut av dette tilslutt. Jeg gikk fint av meg alle kg og ble meg selv igjen, men du må regne med at det tar litt tid. Det er ikke sunt å stormslanke seg når man er i barsel, men man kan spise sunt og mosjonere såklart!
Bruk tiden nå til å slappe av og lade opp. Du har lagt grunnlaget med trening bra nok nå, og kroppen trenger en deload før den store styrkeprøven. Trappeløp og stress gjør bare vondt verre. Hva med en gravidmassasje og tur til frisøren?
Du er ikke alene nei. Det er dritt kjedelig å være gravid! Kunne heller føde 5 ganger enn å være gravid igjen. Lykke til. Det er heldigvis snart over og du kan gradvis gå over til å bli den nye “deg selv” igjen 🙂
Hva er greia med å skremme Nora med at fødselen blir en heftig treningsøkt og den store styrkeprøven? Min mor er lavere enn Nora og har født fire barn mellom 3-4 kg hvorav 2 hjemme. Hun har aldri klaget over en ri, tvertimot har hun benektet at fødslene har vært vonde, men har mange ganger klaget over den gangen hun hadde tannpine..
Vel, det er jo det man må forberede seg på 🙂 At å føde er tøft. Nå har hun trent godt hele svangerskapet, og bør lade opp. Det betyr ikke at hun får en fæl fødselsopplevelse. Det er bare et velmenende råd.
En uke over i morgen. Dritt lei!!! Ikke av selve graviditeten men av masingen til alle de rundt 😛 haha.
Men vi holder ut litt til vel? Tror det blir bra for mannen min at hun kommer så ikke mine utbrudd trigget skilsmisse – Hehe. Huff. Graviditet er ikke magisk ass…
det er jo helt naturlig å legge på seg under en graviditet.. man skal jo ikke akuratt tro at man beholder den slanke fine kroppen.. Husk på at kroppen betyr ikke så fryktelig mye. Du skal ha ett barn.. ! Det er vell verdt alle kviser, strekkmerker og vektøkning i verden:)
Lykke til med fødsel og alt 😀 Og ikke fokuser så mye på vekta .. Fokuser på og kose deg med den lille de første mndene nå 🙂 trening kan du ta igjen senere 🙂 gå mye trilleturer , da får du jo vært i aktivitet fordet 🙂
Hei, jeg må bare skrive for å si at det er ikke sikkert at den O’STORE lykkefølelsen kommer i det du får baby på brystet. Bare så du ikke blir skuffet, sånn som jeg ble.
Jeg trodde jeg skulle boble over av lykke og morsfølelser, men de uteble.. Og når jeg har snakket med andre kvinner om dette (jeg har ikke orket å rosamale!) så innrømmer flere og flere at det slettes ikke var gøy de første ukene! Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke kan være ærlige med hverandre!
Mitt budskap om du har noen kjipe uker til å begynne med: det blir bedre! 🙂
Og ETT råd: les deg opp på amming! Lær det du kan om optimalt sugetak og forebygging av såre knopper!
Lykke til 🙂
Hei Nora!
Gratulerer til deg og dine med et nytt familiemedlem! 🙂
Er innom bloggen din nå og da, enda jeg neppe kan kalles en treningsfantast. 😉
Men du skriver trivelige innlegg fra hverdagen, og jeg håper jo at ett og annet tips kan passe for meg også. ;p
Ikke minst får man inntrykk av at du skriver med integritet, og uten alt det overfladiske “fjaset” som mange blogger består av.
Grunnen til at jeg skriver en kommentar nå, er innlegget ditt ovenfor.
Det var (misforstå meg rett nå) en utrolig lettelse å få høre om din åpne og ærlige beskrivelse av en utfordrende graviditet.
Jeg hadde selv alle disse utfordringene du beskriver, og var regelrett deprimert under svangerskapet.
Alle plagene tok enormt mye plass, i tillegg til psyken som var helt på bånn. Det var få lysglimt for å si det sånn, og endte med at jeg ble så skakkjørt mentalt at en lege på sykehuset jeg skulle føde på, anbefalte å sette i gang fødselen før tiden.
Når babyen kom ut var det som om et tungt teppe ble tatt bort, og jeg ble meg selv igjen.
Det er helt utrolig hva hormoner kan gjøre med deg, og i mitt tilfelle veldig negativt under svangerskapet.
Det har vært mye fokus på fødselsdepresjon i media og samfunnet generelt, men dessverre lite fokus på mental helse og/eller fysiske utfordringer under svangerskap. Det er veldig synd, for man føler seg som en sutreklut som bare klager.
Jeg gikk med mye skam og dårlig selvtillit fordi det blir forventet at man skal takle svangerskap og de “lykkelige omstendighetene” med godt humør.
Derfor setter jeg pris på din åpenhet i bloggen din, da det kanskje kan være en trøst for andre i samme situasjon. Så takk på vegne av meg selv, og forhåpentlig andre jenter der ute som kanskje føler seg ensomme med sine svangerskapsplager og tanker. 🙂