Her kommer den tredje, og forhåpentligvis den siste gravid-oppdateringen min. Jeg har hatt 6-7 uker mellom de tidligere, og jeg er absolutt ikke innstilt på å gå over tiden. Slik står det altså til om dagen:
Uke: 35
Trimester: 3
Innkjøp: Nå har jeg fått kjøpt inn litt mer, i tillegg til klær er seng, stellebord, vogn, bæresæle og babynest på plass. Likevel er det mye som mangler, men hver gang jeg googler “utstyrsliste baby” blir jeg bare demotivert. De er jo evig lange, og jeg tenker at jeg aldri kommer til å komme i mål med det uansett. Så lenge jeg får kjøpt inn bilstol til han kommer tenker jeg at det viktigste er i orden, så får vi ta det litt som det kommer.
Bevegelser: Nå er det mye bevegelser, og selv om det er koselig for det meste er det også ganske plagsomt til tider. I og med at han har blitt så stor nå er det mye mer kraft i sparkene enn før, og mange av de kommer rett i ribbeina. Det er faktisk skikkelig vondt! I tillegg er han mest aktiv på natta, som gjør at det ikke er så enkelt å sove. Jeg tenker at det må være Ulrik sin måte å forberede meg på mange våkenetter i tiden som kommer.
Indre ro: Nei. Jeg blir egentlig mer og mer stressa for hver dag som går jeg. Jeg føler ikke at noe er på plass, og egentlig er jeg litt irritert på meg selv fordi jeg har jo vært klar over hva som skal skje en god del måneder nå. Av en eller annen grunn fant vi ut at det var lurt å totalrenovere et hus midt under graviditeten. Huset kommer aldri til å bli innflytningsklart før babyen kommer, så det var kanskje ikke den beste beslutningen vi har gjort. Vi har heldigvis leiligheten vår å bo i mens vi venter på at huset skal bli klart, så får mannen ta seg av alt som har med flytting å gjøre den dagen huset blir klart. Da har jo jeg en liten baby å passe på, det må vel være verdens beste unnskyldning for å slippe flytting!
Vektøkning: Den virker som den aldri stopper den vekta, nå har jeg gått opp tjuefem kilo. TJUEFEM! Det er så mye det, og med tanke på at babyen legger på seg mest på slutten blir det mest sannsynlig rundt tretti kilo til slutt. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg synes det er urettferdig med tanke på at jeg har vært aktiv hele graviditeten og har spist bra. Men livet kan være urettferdig noen ganger, sånn er det bare. Så å selv om det er tungt, og selv om hater å være så svær må jeg bare tenke at dette blir tidenes motivasjonsboost etter fødselen. Med eget treningsrom i det nye huset har jeg troen på at barselstiden også kommer til å være en aktiv periode, sånn som svangerskapet har vært.
Strekkmerker: Med så mange kilo ekstra på en liten kropp er det kanskje ikke så rart at huden ikke har sjans til å henge med. Innsiden av lårene mine er fortsatt fulle av lilla/røde strekkmerker, i tillegg til et par små nederst på ryggen. Jeg krysser bare fingrene for at de ikke kommer på magen også, da blir jeg skikkelig lei meg. De jeg har nå ser jeg jo ikke så ofte, men hvis de skulle dukke opp på magen kommer jeg jo til å se de hver eneste dag. Så jeg håper virkelig at jeg slipper unna!
Kynnere: Jeg tror faktisk ikke jeg har hatt noen kynnere enda, jeg aner i alle fall ikke hvordan de kjennes ut. Men det klager jeg ikke på, det høres jo ikke så behagelig ut så jeg er glad jeg slipper unna så lenge jeg kan!
Hodet festet: Sist gang jeg var på kontroll var det ikke festet, men jeg skal på ny kontroll neste uke og satser på at det har festet seg da.
Plager: Fortsatt ekstremt mye vann i kroppen, halsbrann, kviser og en bekkenløsning som bare blir vondere og vondere. Så er jeg pisslei av de enorme mengdene utflod som kommer, jeg tror jo nesten at fostervann har gått hver eneste dag! Jeg beklager at det ikke er det mest delikate for dere å tenke på, men når jeg først har bestemt meg for å være ærlig om dette svangerskapet så holdes ingenting tilbake. Jeg klør også mye, spesielt rundt brystvortene. Ikke det beste stedet å klø seg på offentlig, så jeg forsøker å gjøre det i smug. Den siste plagen jeg skal nevne i denne omgangen er hårvekst, for alle sier jo gravide får så tykt og fint hår! Dette har slått ut mest på kroppshår for min del, så jeg er overlykkelig for at det er vinter slik at ingen ser det.
Humør: Nå begynner jeg virkelig å synes synd på min bedre halvdel. Jeg kan begynne å gråte helt ut av det blå, og når han trøster meg og spør hva som er galt sier hikster jeg bare at jeg vet ikke og gråter videre. Det går heldigvis fort over igjen da, men snakk om å være tidenes mest needy kjæreste om dagen. For både min og hans del er jeg veldig glad for at det ikke er mange uker igjen! Det å gå tur hjelper veldig på humøret, men lange turer og bekkenløsning fungerer ikke så bra sammen. Det skal ikke være enkelt det her, haha!
Fødselsforventinger: Helt ærlig så gleder jeg meg til fødselen. Jeg skjønner jo at det kommer til å være det vondeste jeg noen gang har opplevd, men jeg vet jo at jeg må gjennom dette. Nå er jeg så lei av å være gravid at fødselen blir det siste store hinderet jeg må gjennom før dette er over, og da må jeg jo bare glede meg til det. Det kan godt være pipa får en annen lyd når det hele setter i gang, men akkurat nå ser jeg bare positivt på det. I forhold til hvordan jeg vil føde / smertestillende og slike ting skal jeg ta alt som det kommer og høre på jordmor. De har tross alt vært gjennom en hel rekke med fødsler, og har mer greie på det enn meg. Derfor tenker jeg at jeg ikke skal ta noe standpunkt på forhånd, og bare ta fødselen som den kommer.
Fødebagen: Den har jeg ikke tenkt på engang enda, det er jo så mye som skal tenkes på først! Jeg satser på å få gjort det aller meste etter permisjonen har startet. Litt selvmotsigende kanskje da jeg virkelig håper på at han kommer et par uker før tiden, for nå er jeg lei av å være gravid. Så hvis noen av dere har lyst til å dele tips for å få ting til å sette i gang tar jeg i mot de med takk!
Det må jo bli godt for dere blogglesere hvis han kommer før tiden også, fordi det har blitt en del klaging fra min side gjennom graviditeten. Folk er forskjellige, noen synes det er fantastisk å gå gravid mens jeg synes det er pyton. Jeg er selvfølgelig lykkelig og glad for at kroppen min klarer å bære frem et barn, men likevel innrømmer jeg glatt at jeg ser enormt frem til dagen det hele er over. Så dere som har tips til meg, fyr løs og ha en super fredag alle sammen ♥