Hva som skjedde, dykkersyken og på bedringens vei :)

Gratulerer med dagen alle sammen! Håper dere alle har hatt en fantastisk feiring av nasjonaldagen hjemme i Norge. Min har nok vært den stusseligste noensinne, men heldigvis har jeg mange 17.mai feiringer foran meg. Store deler av dagen ble tilbragt på sykehuset, før jeg kom tilbake på hotellrommet og hadde en liten markering helt alene med mesterverket over. Imponerende hva man kan få til med gresk yoghurt, jordbær og bjørnebær! Ufattelig fint flagg, om jeg så skal si det selv ;) Det har vært stille på bloggen i det siste, og her kommer forklaringen på hvorfor:

Da vi dykket i Belize hadde vi litt annet utstyr enn jeg var vant til, og etter ca. 40 minutter under vann klarte jeg gjøre en dum feil som førte til at jeg dro rett til overflaten fra ca. 18 meter. Som nevnt følte jeg meg litt uvel etterpå, men det gikk over til morgen etter og jeg følte meg fin. Utover kvelden fikk jeg derimot de samme problemene igjen, tungt for å puste, smerter i brystet og hodepine. I tillegg sov jeg utrolig mye og ble sliten av å gjøre ingenting. Jeg er alt for dårlig til å innrømme at jeg har vondt, og tenker alltid at det ordner seg bare jeg gir det litt tid. Det gjorde det ikke i dette tilfellet, jeg følte meg bare dårligere og dårligere. Jeg ringte hjem til min fantastiske kjæreste og foreldre og gråt mine modige tårer, og de skjønte raskt at noe var galt. En natt følte jeg meg så dårlig at jeg kjempet for å holde meg våken, jeg var nemlig bombesikker på at hvis jeg sovnet så ville jeg aldri våkne igjen. Det er den verste følelsen jeg noensinne har hatt, og det er forferdelig bare å tenke tilbake på det. Heldigvis våknet jeg, og etter noen dager i Guatemalas ødemark kom vi oss endelig til Guatemala City og sykehuset.

Jeg ble lagt inn samme dag, tok lungerøntgen og alle mulige prøver tenkelig før jeg fikk diagnosen dykkersyke og fikk første behandlig i trykkammer. Inne i kammeret gjøres trykket likt som på 18 meter, før det gradvis justeres til normalt trykk igjen. Dvs, det simulerer et dykk hvor jeg går opp til overflaten på riktig måte slik at luftboblene som ble igjen i kroppen min forsvinner. Jeg følte meg fort bedre etter behandlingene, og koste meg litt ekstra i sykesengen . Sjokolade, jordbær og oksygentilførsel var nesten litt kos, men bare nesten :)

Etter tre dager fikk jeg endelig slippe ut fra sykehuset i går,og det var utrolig godt! Jeg var likevel på sykehuset og i kammeret i dag, og må tilbake for siste behandling i morgen. Gleder meg utrolig mye til å bli ferdig :) Jeg har likevel flynekt, treningsnekt og ikke lov til å drikke brus, kaffe eller alkohol i tiden fremover- men det skal jeg nok overleve :) Jeg er bare lykkelig for at jeg snart er frisk, og for at jeg har så fantastiske mennesker rundt meg som tar så godt vare på meg. Føler meg veldig heldig. Jeg har jo alltid vært opptatt av helse, men nå innser jeg mer enn noensinne hvor viktig det er å ha en sterk og sunn kropp! En ting er sikkert, og det er at jeg skal fortsette å ta vare på kroppen min og nyte hvert lille øyeblikk her i livet. Carpe diem og hipp hurra fra Guatemala :)













































































