I dag hadde jeg egentlig planlagt en styrkeøkt, men bare etter en øvelse kjente jeg at det ikke gikk. Alle har noen dager hvor det rett og slett ikke stemmer, og da lot jeg styrkeøkta være i stedet for å presse meg gjennom det. Selv om jeg lot styrkeøkta være lot jeg ikke treninga være, og tok meg en liten løpetur i skogen. På slutten av løpeturen la jeg inn noen enkle styrkeøvelser, det jo er så lett å få til litt ekstra trening i hverdagen! Jeg fant en benk og tok utfall bakover, boxjumps, pushups og triceps dips på – så fikk jeg litt styrketrening likevel. Det var uten tvil marka som fristet mest i dag, og da ble det sånn. Trening må nemlig ikke være planlagt ned til minste detalj bestandig, bare følg magefølelsen og gjør det du har mest lyst til å gjøre. Da blir treningen ofte mer variert, og du skal ikke se bort i fra at mer treningsglede dukker opp også 🙂
Superundertøy fra Craft har 30% rabatt ut uken, dere finner genser her og bukse her. (sponsede lenker)
Vel hjemme fikk jeg vrengt av meg litt klær, og tenkte at armene måtte få litt trening de og. Så da ble det Ulrik-kast i hagen, like gøy for oss begge to! Etter langtur i går og uteøkta i dag kan jeg si at 2/40 økter er i boks, og jeg har virkelig troa på denne challengen. Håper alle dere har kommet godt i gang også!
I dag er det akkurat to måneder til julaften. Tenk det, jeg synes dette året har flydd avsted! Jeg jobber jo i treningsbransjen, og vi ser at fra denne tiden av året og frem til nyttår dabber treningen av for veldig mange. Julegaveshopping, rundvask og kakebakst står i fokus – og treninga kan ofte bli litt nedprioritert. Mange tenker at startskuddet for treninga går i januar, men bare tenk på alle resultatene du kan ha oppnådd i januar hvis du begynner allerede nå! Selve julaften synes jeg kan være utelatt av regnestykket, og står vi igjen med akkurat 60 dager som gjenstår frem til lillejulaften. 60 flunka nye dager, som du kan fylle med aktivitet og treningsglede. Høres ikke det bra ut? Jeg vet at jeg motiveres at utfordringer, og jeg vet også at jeg ikke er alene om det. Så jeg setter herved i gang en utfordring for å få med alle dere på en supersprek avslutning av året. Utfordringen går ut på å trene 40 av de 60 dagene frem til lillejulaften, og det tror jeg mange av dere klarer! Her telles alle typer trening som ei økt, alt fra powerwalks i skogen til svømming og til zumba. Jeg håper mange av dere har lyst til å bli med, det er jo ekstra gøy å føle at man når et mål sammen med mange andre! Så tar vi en supersprek avslutning på året sammen hele gjengen 🙂 Hashtag gjerne bildene deres på instagram med #40på60, så får jeg muligheten til å følge med dere også. Konkurransemennesket i meg vil jo gjerne ligge i tet på antall økter også, så dette blir gøy! Startskuddet for utfordringen går akkurat nå, så da gjenstår det bare å si klar, ferdig, gå – og lykke til med treninga!
Denne søndagen har vært så fin som den går an å bli. Vi sov lenge, før vi stekte egg til frokost og kom oss ut på tur. Det er så nydelig i marka nå på høsten, og det er så herlig å være ute! Vi gikk opp til Elgsethytta i bymarka, turen er totalt 7 kilometer med kuppert terreng. Da var det godt i stoppe opp halvveis, og ta litt mat og drikke. Jeg E-L-S-K-E-R persimon, og endelig er de tilbake i butikkene igjen! Det er virkelig en favoritt for min del, og nå som favorittfrukta har kommet i butikkene igjen vet jeg hva som kommer til å bli spist fremover. Det går fort et par om dagen, jeg synes det er så uendelig godt! Har dere ikke prøvd persimon enda så løp og kjøp i morgen tidlig.
Jeg har aldri satt sånn pris på helgene som nå, fordi hele familien kan være sammen. Det aller beste jeg vet er å tilbringe tid med alle tre favorittgutta mine, spesielt når vi kan være i aktivitet sammen. For min del er dette en helt perfekt søndag, og det er akkurat sånn jeg vil ha det. Det skal ikke så mye til, men dette er virkelig hverdagslykke på sitt beste. Så da er det bare å smile, og glede seg til neste gang ♥
Mange forbinder hamburger med “nei-mat,” men sånn trenger det faktisk ikke å være. Det aller meste kan lages på en sunn måte, med litt kunnskap og kreativitet. Så lenge du lager det selv med sunne ingredienser kan pannekaker, pizza, vaffel og lasagne spises med den aller beste samvittighet midt i uka. Sånn er det med hamburger også, og denne er ikke noe unntak. For to burgere trenger du:
400 g karbonadedeig ♥ 2 egg ♥ krydder
Ikke noe hokuspokus med andre ord! Bland ingrediensene godt sammen med hendene, og velg det krydderet du liker best. Grillkrydder og kajennepepper gikk i min burger i dag. Stek på middels varme i ei god panne til den er gjennomstekt. Søtpotet er skjært i strimler, krydret og stekt på 200 grader i 15-20 minutter. I stedet for å lage brød denne gangen kjøpte jeg ferdige, det er helt innafor når de er grove.
Burger og fries var det Linn som fikk meg hekta på en gang i tiden, under oppkjøring til fitnesskonkurranser. Det smaker like godt i dag som det gjorde på diett, kanskje enda bedre til og med! Så hvis du ikke vet hva du skal ha til middag enda har dere fått et solid tips fra meg. God fredag alle ♥
Hei dere! I kveld har jeg et tips til ei lita beinøkt til dere, som dere kan gjøre akkurat nå før dere finner senga. Jeg tok Ulrik med på denne økta, babyer er helt supre treningspartnere! Har du en våken baby kan du bruke den som vekt, du kan bruke en manual/kettlebell hvis du har det tilgjengelig eller bare bruk egen kroppsvekt. Disse øvelsene skal du kjenne etter å ha gjennomført noen runder! Start med utfall til siden, dette er en kjempegod øvelse. Start i stående posisjon med ca skulderbreddes avstand mellom beina, og la det ene falle ned til siden. Det andre beinet holdes strakt, og du går så langt ned som du klarer. Skyv opp igjen til utgangsposisjon, og gjenta på motsatt fot. Gjør 15 repetisjoner til hver side.
Neste øvelse er ettbeins hipthrust, her kan du fokusere å presse hofta så langt opp du får til. Gjennomfør 20 repetisjoner på det samme beinet før du bytter og gjentar på motsatt bein.
Tredje øvelse er gående utfall fremover, her utførte jeg øvelsen med en liten tvist. Ved å bruke Ulrik som ekstra vekt, og vri han til motsatt side fra det beinet jeg satt frem fikk jeg skikkelig trening for magen samtidig. Her er det greit å ha litt plass, utfør 10 steg totalt. Helt til slutt venter knebøy, men også her med en variant som gjør øvelsen tyngre. Ta først 10 vanlige knebøy, før du gjennomfører 10 nye hvor du skal holde 15-20 sekunder i bunnposisjon. Har du ekstra belastning i form av baby, kettlebells eller lignende skal du i alle fall kjenne det!
Gjennomfør økta som en sirkel, uten pause mellom øvelsene. Etter alle øvelsene er gjennomført kan du ta 1-2 minutters pause, før du gjennomfører det hele på nytt. Kjør gjerne 4-5 runder, så skal beina være rimelig slitne. Om de mot formodning ikke skulle være det så er det bare å kjøre et par runder til. Jeg elsker økter som dette, korte, effektive og kan gjennomføres akkurat der du er uavhengig av utstyr. Så om du sitter godt i sofaen akkurat nå oppfordrer jeg deg til å reise deg opp, og gjennomfør økta. Super avsluting på kvelden, og du har fått inn ei ekstra treningsøkt på under en halvtime. Legg bort mobilen, klapp sammen maskina og få opp pulsen på slutten av denne torsdagskvelden! Jeg gjennomførte økta tidligere i dag og kjenner det allerede, legg gjerne igjen en kommentar om hvordan økta føles for deg også når du har gjennomført. God trening!
For omtrent fire uker siden skrev jeg et innlegg om at nå skal de siste gravidkiloene bort. Siden den gang har jeg ikke nevnt det så mye, rett og slett fordi jeg ikke vil at vektnedgang skal være det viktigste temaet her på bloggen. For nettopp det har aldri vært det viktigste for meg, å være sunn og sprek er i hovedfokus. Når det er sagt ønsker jeg jo å føle meg smashing når jeg er naken, og det gjør jeg ikke akkurat nå. Statusen nå er at to kilo har forsvunnet på de siste fire ukene, og det er i mine øyne et helt perfekt tempo på vektnedgangen. Det er så mange som ønsker seg en quick fix, men det er langt i fra det beste for kropp eller hode. En vektnedgang på rundt 0,5 kg i uka gjør at kroppen lettere beholder muskelmasse, samtidig som man kan spise mye god mat. For som dere har sett her på bloggen har jeg spist både lasagne og pizza midt i uka, sunn bakst når jeg har lyst og litt sjokolade i helgene. Det er nemlig ikke sånn at du bare må spise kylling, ris og brokkoli for å gå ned i vekt. Bare lag maten selv, med gode og sunne ingredienser så kan du spise nesten hva du vil. Når vi først er inne på vektnedgang, så vil jeg også presisere at badevekta ikke er den beste måten å måle fremgang på. Å ta mål på bestemte deler av kroppen gir ofte et mye bedre bilde, for badevekta kan lyve. Den kan påvirkes av både søvn, stess og syklus så bruk gjerne et målbånd hvis du vil følge med på endringer som skjer med kroppen din. Jeg har mistet mange centimeter disse ukene, uten å gjøre noen store endringer på verken mat eller trening. Litt mer hverdagsaktivitet, litt mer søvn og litt mer grønnsaker har vært trikset for min del. Så ha i bakhodet at det skal ikke så mye til, du må ikke nødvendigvis legge om hele livsstilen ditt for å få resultater. Jeg vet hvordan det føles å ligge i ekstremt kaloriunderskudd, med mangel på treningsglede og energi. Det er ingenting å trakte etter, så jeg håper ingen av dere der ute som leser dette gjør det på den måten. Da er det bedre å ta det litt med ro, og beholde masse energi og treningsglede. Så kommer resultatene etterhvert, og du kan smile hele veien til mål ♥
Tirsdager forbindes kanskje ikke med brownies, men i dag skal vi feire bursdagen til min bedre halvdel og da hører det virkelig med! Jeg laget en litt sunnere variant av brownies som ble kjempegod, med rik og fyldig sjokoladesmak. Med kombinasjonen sjokolade og peanøtt slår det sjedent feil, og det kommer til å bli vanskelig å spare disse til kveldens selskap! For åtte stykker trenger du:
4 ss smør ♥ 4 ss sukrin gold ♥ 2 egg ♥ 2 ss bakekakao ♥ 4 ss speltmel ♥ 3 ss peanøttmel
100 g kesam ♥ 1 ss fibersirup (kan sløyfes) ♥ 2 ss peanøttsmør ♥ 1/2 ts bakepulver ♥ en klype salt
Pisk romtemperert smør sammen med sukrin gold, og tilsett deretter resten av ingrediensene med unntak av peanøttsmøret. Hell røra over i en liten ildfast form kledd med bakepapir, fordel 2 ss peanøttsmør over røra. Jeg anbefaler økologisk peanøttsmør fra Green Choice, gjerne den crunchy typen. Noe av peanøttsmøret faller ned i røra, og noe vil legge seg på toppen men det gjør bare browniebitene ekstra gode! Stek på 175 grader i 15-18 minutter, og følg godt med på slutten av steketiden. Min brownie ble stekt et par minutter for mye denne gangen på grunn av en baby på oppdagelsesferd i hundematen, men den ble utrolig god likevel. La kaken avkjøle seg på rist etter steking, så er det bare å nyte store munfuller ♥
Jeg er veldig glad i kjøtt, men en dag i uka prøver jeg å være helt kjøttfri. Jeg har blitt veldig revet med av meatfree monday trenden, en dag i uken uten kjøtt klarer faktisk alle. Samtidig åpner det for mange nye råvarer, smaker og retter på kjøkkenet, så hurra for kjøttfri mandag! Selv om sola skinner er det kaldt ute, og dagens middagstips er derfor en varm og spicy suppe. Denne suppen med kokosmelk og kikerter er full av smak og gode ingredienser, oppskriften er virkelig verdt å prøve! For å lage suppa trenger du:
en halv løk ♥ 1 kinesisk hvitløk ♥ 2 ss fersk ingefær ♥ 1/2 rød chili ♥ 400 g kokosmelk ♥ 2 ts tomatpure
Brun løken i litt olje, før du tilsetter finhakket hvitløk, ingefær og chili. La det steke et par minutter før du tilsetter resten av ingrediensene. Buljongterningen blandes ut i 2 dl vann, og tilsett det hele i suppa. Smak til med krydder, og la suppa småkoke i omtrent 20 minutter. Server gjerne med litt fersk timian på toppen, og kos deg med denne nydelige høstsuppa!
Denne søndagen har vært helt så fin! For å få så mange kommentarer og historier fra dere betyr så mye. Jeg måtte gråte flere ganger mens jeg leste gjennom kommentarfeltet, for jeg skjønner så alt for godt hvor vondt det gjør. Takk for at dere tørr å være ærlige, og fortsett med ærligheten til mennesker rundt dere. Jeg kunne tenkt meg å gi dere alle en stor klem, men det er desverre litt vanskelig. Så jeg har klemt litt ekstra på den fineste lille gutten jeg vet av i stedet, og det er ingenting som er bedre enn det. Det var virkelig verdt alt i verden å få bli mammaen til Ulrik. Nydelige høstdager som denne er til for å nytes sammen, og i dag ble det rundt 8 kilometer i bymarka med vogn og hund. Vi har byttet til sportsdelen av vogna nå, slik at Ulrik kan sitte når han er våken.Han koser seg sånn når han kan se på trær, andre forbipasserende og hunder når vi triller. Han er heldig som får vokse opp med så fin natur rundt seg, det skal vi virkelig ikke ta for gitt. Denne årsiden er jo ekstra fin, med alle de sterke høstfargene. Jeg kan ikke huske sist jeg opplevde en så fin oktober, og jeg krysser fingrene for at resten av måneden blir like fin.
Kledd fra topp til tå i Kari Traa , dere finner ullgenser her, tights her og sokker her (sponsede lenker)
Han her altså, noen ganger får jeg faktisk vondt i smilemusklene av å være sammen med han! Han får meg til å glemme det som var så vanskelig, og gjør alle de brutte drømmene virkelige igjen ♥
En dag i april i fjor satt jeg på badet og gråt. Jeg gråt fordi jeg nettopp hadde tatt en graviditetstest, og den viste at jeg var gravid. Jeg hadde ingen planer om å få barn, faktisk var jeg ikke sikker på om jeg ønsket meg barn i det hele tatt. Jeg fikk panikk, jeg var midt i leilighetssalg, hadde bare vært sammen med kjæresten i et knapt år og hadde nettopp takket ja til ny jobb. Tankene mine var et rent kaos, og det absolutt siste jeg ønsket meg var et barn. Kjæresten min var så støttende det går an å bli, og fortalte meg at dette var mitt valg. Han ville støtte meg og elske meg uansett hva jeg valgte å gjøre. Det var likevel ikke så enkelt, for jeg ønsket meg ikke et barn men jeg klarte heller ikke tanken på å ta abort. Jeg gråt og gråt mens jeg satt i under dyna i sofaen og ønsket at jeg skulle falle ned ei trapp eller få et slag i magen. Alt jeg ønsket var at situasjonen skulle forsvinne, og at vi kunne gå tilbake til livet slik det var før. Omsider klarte jeg å slutte med gråtingen, og tok meg sammen. Jeg gikk flere dager hvor jeg prøvde å ikke tenke på det, og jeg ville heller ikke snakke med kjæresten om det. Jeg dro til fastlegen min, og fikk satt opp en time for tidlig ultralyd slik at jeg fikk vite hvor lang tid jeg hadde på å bestemme meg. Jo flere dager som gikk, jo mer tydelig ble det for meg hva som var det riktige valget. Jeg ble nesten overrasket selv over at tankene mine snudde fra å ønske å falle ned ei trapp, til å tenke at vi kunne klare å få et barn sammen. Problemene ble plutselig ikke så store likevel, jeg var 25 år med en fantastisk kjæreste, begge ferdig med skole, gode jobber og ny leilighet. Alle de store argumentene jeg hadde som veide mot å få et barn ble gradvis mindre, og vi bestemte oss for å beholde barnet. Vi var begge usikre men likevel trygge på at vi kom til å klare det sammen. Vi begynte å glede oss, se for oss navn og hvem barnet ville ligne på. Jeg var fortsatt redd, men kjente at jeg ble mer glad i det lille livet i magen for hver dag som gikk.
Da vi kom til 17.mai 2015 hadde jeg allerede begynt å få mage, og jeg klarte ikke å få igjen beltet på bunaden min. Vi måtte feste den med sikkerhetsnåler, og vi humret godt sammen på badet med vår godt skjulte hemmelighet. Vi hadde invitert til familiesamling før folketoget, med god mat og kaker. Jeg tror aldri jeg kommer til å huske en eneste 17.mai så godt som denne, og heller aldri følelsen når jeg så at doskåla toalettskåla var helt rød. Jeg googlet febrilsk årsaker til blødninger tidlig i svangerskapet, og prøvde å overbevise meg selv om at alt fortsatt var bra. Jeg fant ut at en spontanabort vanligvis medførte smerter, og det hadde jeg ikke. Så jeg tok med meg flagget og smilet ut i toget, og tenkte at dette skulle gå fint. Men utover dagen kom smertene, og blødningene ble større. Selv om jeg prøvde å skyve tanken fra meg skjønte jeg hva som hadde skjedd, og igjen satt jeg på badet og gråt. Denne gangen var jeg sønderkunst, og følte at verden rundt meg raste sammen. Jeg har alltid trodd på tankens kraft, og bebreidet meg selv fordi jeg hadde ønsket å miste barnet i begynnelsen. Jeg gråt og gråt, mens kjæresten prøvde å opprettholde et lite håp. Timen vi hadde fått til tidig ultralyd var morgenen etter, og vi bestemte oss for å beholde håpet frem til sykehusbesøket. Jeg sov ikke et sekund den natta, men lå bare og kjente på magen. En halvtimes ventetid på sykehuset virket som en hel evighet, og når vi først kom inn fikk vi fort det svaret vi var redde for. Ultralyden viste ingen verdens ting, og jeg var ikke gravid lenger. Igjen falt verden sammen, og jeg klarte ikke å se kjæresten i øynene da vi fikk beskjeden. “Er dere lei dere?” spurte legen. Jeg klarte ikke å snakke, og svarte med et kort nikk. “Jaja, det er sånn som skjer, det er helt vanlig” var det eneste legen sa. At det er helt vanlig at spontanaborter skjer gjør det ikke bedre for den personen som opplever det. Mennesker dør og får alvorlige sykdommer hver dag, så man kan også kalle dette vanlig. Likevel gjør det ikke mindre vondt for de det rammer av den grunn. Vi opplever alle ting ulikt, og for meg var dette en brutal hendelse som rystet meg. Å få den beskjeden fra legen på det vondeste øyeblikket jeg har opplevd var som å få en slag i ansiktet, og jeg klarte ikke å holde igjen hikstene mens jeg dro på meg joggebuksa. En uke etterpå var jeg igjen hos fastlegen for å sjekke at alt var bra, fortalte jeg om de tunge tankene. Igjen fikk jeg samme beskjed, “dette er helt vanlig.”
Dagene og ukene som fulgte var fulle av sorg, men også av skam. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg skammet meg veldig. Det som var så enormt for meg virket som en bagatell for legene, og jeg ble nesten flau over min egen reaksjon. Kjæresten var igjen så støttende som det går an å bli, men jeg tror det er vanskelig å forstå den knusende følelsen når man ikke har bært livet inni seg. Alle sier at man skal vente til det har gått minst 12 uker før man annonserer at man er gravid, nettopp fordi det er høyere risiko for en spontanabort. Men hvorfor skal man egentlig vente med å si det? For at man skal sitte der med sorgen og alle de tunge følelsene helt alene? Jeg får helt vondt av å tenke på hvor mange kvinner som går gjennom akkurat dette, uten at det snakkes om. For den dag i dag vet jeg at det ikke er unormalt å oppleve følelser av depresjon og angst etter en spontanabort. Barnet man har begynt å visualisere i hodet eksisterer ikke lenger, og man sitter igjen med brutte håp og drømmer. Å da få beskjed om at det er vanlig, og at man bare kan prøve igjen hjelper ikke stort på følelsene en har. Jeg tror på åpenhet, og jeg tror på at det hjelper å prate om ting når man har det vondt. Derfor vil jeg så gjerne at dette temaet skal snakkes mer om, slik at man ikke skal sitte igjen med en følelse av skam og flauhet. Det er nemlig nok vonde følelser fra før.
Mot alle odds ble jeg gravid igjen bare en uke etter spontanaborten. Svangerskapet var ikke bare tungt fysisk, men også psykisk på grunn av alle de vonde følelsene jeg fortsatt hadde. Fordi det nesten ikke var noe opphold mellom de to svangerskapene følte jeg at det var ett og samme svangerskap. At det var det samme lille livet i magen og at sjansen for at det ville gå galt var uendelig stor. Derfor klarte jeg ikke å glede meg, men var redd og nervøs hele svangerskapet. Jeg gikk til privat ultralyd annenhver uke de første månedene, fordi jeg flere ganger var sikker på at jeg hadde mistet livet i magen en gang til. Selv om alt gikk bra denne gangen sitter jeg forsatt igjen med en skrekk for å bli gravid, og forbinder mange vonde følelser med en graviditet. Grunnen til at jeg skiver dette innlegget er fordi jeg vet at det er så mange som har kjent på de samme tunge og svarte tankene som meg selv. Og bare det å vite at man ikke er alene om å ha slike tanker kan hjelpe mye ♥
