For omtrent fire uker siden skrev jeg et innlegg om at nå skal de siste gravidkiloene bort. Siden den gang har jeg ikke nevnt det så mye, rett og slett fordi jeg ikke vil at vektnedgang skal være det viktigste temaet her på bloggen. For nettopp det har aldri vært det viktigste for meg, å være sunn og sprek er i hovedfokus. Når det er sagt ønsker jeg jo å føle meg smashing når jeg er naken, og det gjør jeg ikke akkurat nå. Statusen nå er at to kilo har forsvunnet på de siste fire ukene, og det er i mine øyne et helt perfekt tempo på vektnedgangen. Det er så mange som ønsker seg en quick fix, men det er langt i fra det beste for kropp eller hode. En vektnedgang på rundt 0,5 kg i uka gjør at kroppen lettere beholder muskelmasse, samtidig som man kan spise mye god mat. For som dere har sett her på bloggen har jeg spist både lasagne og pizza midt i uka, sunn bakst når jeg har lyst og litt sjokolade i helgene. Det er nemlig ikke sånn at du bare må spise kylling, ris og brokkoli for å gå ned i vekt. Bare lag maten selv, med gode og sunne ingredienser så kan du spise nesten hva du vil. Når vi først er inne på vektnedgang, så vil jeg også presisere at badevekta ikke er den beste måten å måle fremgang på. Å ta mål på bestemte deler av kroppen gir ofte et mye bedre bilde, for badevekta kan lyve. Den kan påvirkes av både søvn, stess og syklus så bruk gjerne et målbånd hvis du vil følge med på endringer som skjer med kroppen din. Jeg har mistet mange centimeter disse ukene, uten å gjøre noen store endringer på verken mat eller trening. Litt mer hverdagsaktivitet, litt mer søvn og litt mer grønnsaker har vært trikset for min del. Så ha i bakhodet at det skal ikke så mye til, du må ikke nødvendigvis legge om hele livsstilen ditt for å få resultater. Jeg vet hvordan det føles å ligge i ekstremt kaloriunderskudd, med mangel på treningsglede og energi. Det er ingenting å trakte etter, så jeg håper ingen av dere der ute som leser dette gjør det på den måten. Da er det bedre å ta det litt med ro, og beholde masse energi og treningsglede. Så kommer resultatene etterhvert, og du kan smile hele veien til mål ♥
Tirsdager forbindes kanskje ikke med brownies, men i dag skal vi feire bursdagen til min bedre halvdel og da hører det virkelig med! Jeg laget en litt sunnere variant av brownies som ble kjempegod, med rik og fyldig sjokoladesmak. Med kombinasjonen sjokolade og peanøtt slår det sjedent feil, og det kommer til å bli vanskelig å spare disse til kveldens selskap! For åtte stykker trenger du:
4 ss smør ♥ 4 ss sukrin gold ♥ 2 egg ♥ 2 ss bakekakao ♥ 4 ss speltmel ♥ 3 ss peanøttmel
100 g kesam ♥ 1 ss fibersirup (kan sløyfes) ♥ 2 ss peanøttsmør ♥ 1/2 ts bakepulver ♥ en klype salt
Pisk romtemperert smør sammen med sukrin gold, og tilsett deretter resten av ingrediensene med unntak av peanøttsmøret. Hell røra over i en liten ildfast form kledd med bakepapir, fordel 2 ss peanøttsmør over røra. Jeg anbefaler økologisk peanøttsmør fra Green Choice, gjerne den crunchy typen. Noe av peanøttsmøret faller ned i røra, og noe vil legge seg på toppen men det gjør bare browniebitene ekstra gode! Stek på 175 grader i 15-18 minutter, og følg godt med på slutten av steketiden. Min brownie ble stekt et par minutter for mye denne gangen på grunn av en baby på oppdagelsesferd i hundematen, men den ble utrolig god likevel. La kaken avkjøle seg på rist etter steking, så er det bare å nyte store munfuller ♥
Jeg er veldig glad i kjøtt, men en dag i uka prøver jeg å være helt kjøttfri. Jeg har blitt veldig revet med av meatfree monday trenden, en dag i uken uten kjøtt klarer faktisk alle. Samtidig åpner det for mange nye råvarer, smaker og retter på kjøkkenet, så hurra for kjøttfri mandag! Selv om sola skinner er det kaldt ute, og dagens middagstips er derfor en varm og spicy suppe. Denne suppen med kokosmelk og kikerter er full av smak og gode ingredienser, oppskriften er virkelig verdt å prøve! For å lage suppa trenger du:
en halv løk ♥ 1 kinesisk hvitløk ♥ 2 ss fersk ingefær ♥ 1/2 rød chili ♥ 400 g kokosmelk ♥ 2 ts tomatpure
Brun løken i litt olje, før du tilsetter finhakket hvitløk, ingefær og chili. La det steke et par minutter før du tilsetter resten av ingrediensene. Buljongterningen blandes ut i 2 dl vann, og tilsett det hele i suppa. Smak til med krydder, og la suppa småkoke i omtrent 20 minutter. Server gjerne med litt fersk timian på toppen, og kos deg med denne nydelige høstsuppa!
Denne søndagen har vært helt så fin! For å få så mange kommentarer og historier fra dere betyr så mye. Jeg måtte gråte flere ganger mens jeg leste gjennom kommentarfeltet, for jeg skjønner så alt for godt hvor vondt det gjør. Takk for at dere tørr å være ærlige, og fortsett med ærligheten til mennesker rundt dere. Jeg kunne tenkt meg å gi dere alle en stor klem, men det er desverre litt vanskelig. Så jeg har klemt litt ekstra på den fineste lille gutten jeg vet av i stedet, og det er ingenting som er bedre enn det. Det var virkelig verdt alt i verden å få bli mammaen til Ulrik. Nydelige høstdager som denne er til for å nytes sammen, og i dag ble det rundt 8 kilometer i bymarka med vogn og hund. Vi har byttet til sportsdelen av vogna nå, slik at Ulrik kan sitte når han er våken.Han koser seg sånn når han kan se på trær, andre forbipasserende og hunder når vi triller. Han er heldig som får vokse opp med så fin natur rundt seg, det skal vi virkelig ikke ta for gitt. Denne årsiden er jo ekstra fin, med alle de sterke høstfargene. Jeg kan ikke huske sist jeg opplevde en så fin oktober, og jeg krysser fingrene for at resten av måneden blir like fin.
Kledd fra topp til tå i Kari Traa , dere finner ullgenser her, tights her og sokker her (sponsede lenker)
Han her altså, noen ganger får jeg faktisk vondt i smilemusklene av å være sammen med han! Han får meg til å glemme det som var så vanskelig, og gjør alle de brutte drømmene virkelige igjen ♥
En dag i april i fjor satt jeg på badet og gråt. Jeg gråt fordi jeg nettopp hadde tatt en graviditetstest, og den viste at jeg var gravid. Jeg hadde ingen planer om å få barn, faktisk var jeg ikke sikker på om jeg ønsket meg barn i det hele tatt. Jeg fikk panikk, jeg var midt i leilighetssalg, hadde bare vært sammen med kjæresten i et knapt år og hadde nettopp takket ja til ny jobb. Tankene mine var et rent kaos, og det absolutt siste jeg ønsket meg var et barn. Kjæresten min var så støttende det går an å bli, og fortalte meg at dette var mitt valg. Han ville støtte meg og elske meg uansett hva jeg valgte å gjøre. Det var likevel ikke så enkelt, for jeg ønsket meg ikke et barn men jeg klarte heller ikke tanken på å ta abort. Jeg gråt og gråt mens jeg satt i under dyna i sofaen og ønsket at jeg skulle falle ned ei trapp eller få et slag i magen. Alt jeg ønsket var at situasjonen skulle forsvinne, og at vi kunne gå tilbake til livet slik det var før. Omsider klarte jeg å slutte med gråtingen, og tok meg sammen. Jeg gikk flere dager hvor jeg prøvde å ikke tenke på det, og jeg ville heller ikke snakke med kjæresten om det. Jeg dro til fastlegen min, og fikk satt opp en time for tidlig ultralyd slik at jeg fikk vite hvor lang tid jeg hadde på å bestemme meg. Jo flere dager som gikk, jo mer tydelig ble det for meg hva som var det riktige valget. Jeg ble nesten overrasket selv over at tankene mine snudde fra å ønske å falle ned ei trapp, til å tenke at vi kunne klare å få et barn sammen. Problemene ble plutselig ikke så store likevel, jeg var 25 år med en fantastisk kjæreste, begge ferdig med skole, gode jobber og ny leilighet. Alle de store argumentene jeg hadde som veide mot å få et barn ble gradvis mindre, og vi bestemte oss for å beholde barnet. Vi var begge usikre men likevel trygge på at vi kom til å klare det sammen. Vi begynte å glede oss, se for oss navn og hvem barnet ville ligne på. Jeg var fortsatt redd, men kjente at jeg ble mer glad i det lille livet i magen for hver dag som gikk.
Da vi kom til 17.mai 2015 hadde jeg allerede begynt å få mage, og jeg klarte ikke å få igjen beltet på bunaden min. Vi måtte feste den med sikkerhetsnåler, og vi humret godt sammen på badet med vår godt skjulte hemmelighet. Vi hadde invitert til familiesamling før folketoget, med god mat og kaker. Jeg tror aldri jeg kommer til å huske en eneste 17.mai så godt som denne, og heller aldri følelsen når jeg så at doskåla toalettskåla var helt rød. Jeg googlet febrilsk årsaker til blødninger tidlig i svangerskapet, og prøvde å overbevise meg selv om at alt fortsatt var bra. Jeg fant ut at en spontanabort vanligvis medførte smerter, og det hadde jeg ikke. Så jeg tok med meg flagget og smilet ut i toget, og tenkte at dette skulle gå fint. Men utover dagen kom smertene, og blødningene ble større. Selv om jeg prøvde å skyve tanken fra meg skjønte jeg hva som hadde skjedd, og igjen satt jeg på badet og gråt. Denne gangen var jeg sønderkunst, og følte at verden rundt meg raste sammen. Jeg har alltid trodd på tankens kraft, og bebreidet meg selv fordi jeg hadde ønsket å miste barnet i begynnelsen. Jeg gråt og gråt, mens kjæresten prøvde å opprettholde et lite håp. Timen vi hadde fått til tidig ultralyd var morgenen etter, og vi bestemte oss for å beholde håpet frem til sykehusbesøket. Jeg sov ikke et sekund den natta, men lå bare og kjente på magen. En halvtimes ventetid på sykehuset virket som en hel evighet, og når vi først kom inn fikk vi fort det svaret vi var redde for. Ultralyden viste ingen verdens ting, og jeg var ikke gravid lenger. Igjen falt verden sammen, og jeg klarte ikke å se kjæresten i øynene da vi fikk beskjeden. “Er dere lei dere?” spurte legen. Jeg klarte ikke å snakke, og svarte med et kort nikk. “Jaja, det er sånn som skjer, det er helt vanlig” var det eneste legen sa. At det er helt vanlig at spontanaborter skjer gjør det ikke bedre for den personen som opplever det. Mennesker dør og får alvorlige sykdommer hver dag, så man kan også kalle dette vanlig. Likevel gjør det ikke mindre vondt for de det rammer av den grunn. Vi opplever alle ting ulikt, og for meg var dette en brutal hendelse som rystet meg. Å få den beskjeden fra legen på det vondeste øyeblikket jeg har opplevd var som å få en slag i ansiktet, og jeg klarte ikke å holde igjen hikstene mens jeg dro på meg joggebuksa. En uke etterpå var jeg igjen hos fastlegen for å sjekke at alt var bra, fortalte jeg om de tunge tankene. Igjen fikk jeg samme beskjed, “dette er helt vanlig.”
Dagene og ukene som fulgte var fulle av sorg, men også av skam. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg skammet meg veldig. Det som var så enormt for meg virket som en bagatell for legene, og jeg ble nesten flau over min egen reaksjon. Kjæresten var igjen så støttende som det går an å bli, men jeg tror det er vanskelig å forstå den knusende følelsen når man ikke har bært livet inni seg. Alle sier at man skal vente til det har gått minst 12 uker før man annonserer at man er gravid, nettopp fordi det er høyere risiko for en spontanabort. Men hvorfor skal man egentlig vente med å si det? For at man skal sitte der med sorgen og alle de tunge følelsene helt alene? Jeg får helt vondt av å tenke på hvor mange kvinner som går gjennom akkurat dette, uten at det snakkes om. For den dag i dag vet jeg at det ikke er unormalt å oppleve følelser av depresjon og angst etter en spontanabort. Barnet man har begynt å visualisere i hodet eksisterer ikke lenger, og man sitter igjen med brutte håp og drømmer. Å da få beskjed om at det er vanlig, og at man bare kan prøve igjen hjelper ikke stort på følelsene en har. Jeg tror på åpenhet, og jeg tror på at det hjelper å prate om ting når man har det vondt. Derfor vil jeg så gjerne at dette temaet skal snakkes mer om, slik at man ikke skal sitte igjen med en følelse av skam og flauhet. Det er nemlig nok vonde følelser fra før.
Mot alle odds ble jeg gravid igjen bare en uke etter spontanaborten. Svangerskapet var ikke bare tungt fysisk, men også psykisk på grunn av alle de vonde følelsene jeg fortsatt hadde. Fordi det nesten ikke var noe opphold mellom de to svangerskapene følte jeg at det var ett og samme svangerskap. At det var det samme lille livet i magen og at sjansen for at det ville gå galt var uendelig stor. Derfor klarte jeg ikke å glede meg, men var redd og nervøs hele svangerskapet. Jeg gikk til privat ultralyd annenhver uke de første månedene, fordi jeg flere ganger var sikker på at jeg hadde mistet livet i magen en gang til. Selv om alt gikk bra denne gangen sitter jeg forsatt igjen med en skrekk for å bli gravid, og forbinder mange vonde følelser med en graviditet. Grunnen til at jeg skiver dette innlegget er fordi jeg vet at det er så mange som har kjent på de samme tunge og svarte tankene som meg selv. Og bare det å vite at man ikke er alene om å ha slike tanker kan hjelpe mye ♥
Det er fredag igjen, og i helgene er det helt innafor å kose seg litt ekstra. Det gjelder om man skal ned i vekt også, det behøver nemlig ikke å være så svart hvitt. Litt helgekos er ikke det som ødelegger for resultatene, tvert i mot kan det gjøre det enklere å må de. Når man har en balansert kosthold med både sunn mat og litt kos er det mye lettere å gjøre en varig kostholdsendring. Jeg velger meg alltid en kveld i uken hvor jeg koser meg litt ekstra, og denne uken ble det i dag. Middagen ble speltlompelasagne, det er jo så godt! Den passer til både hverdag og helg, like god uansett! Oppskrift på lasagnen finner dere her.
Etter en god middag ventet en enda bedre dessert, nemlig yoghurtnøtter, sjokolade og vepsebol. Helt perfekt kombinasjon med både salt, søtt og surt denne fredagskvelden. Jeg hater begrepet “å skeie ut,” fordi jeg mener det å ta seg en sjokolade i ny og ne ikke er å skeie ut på noen som helst måte. Om det er smågodt, rødvin eller is har vi alle noe vi er glad i som ikke nødvendigvis er det sunneste i verden. Men så lenge man har med seg litt sunn fornuft og spiser/drikker med måte har det ingen verdens ting å si. Husk det, og ha en nydelig helg dere ♥
Jeg elsker laks, og spiser det flere ganger i uken. I tillegg til at den smaker godt er laksen full av omega-3 og vitamin D, som kroppen vår virkelig har godt av. En laksefavoritt her i huset er sesam- og soyalaks, det smaker helt fantastisk! Dette er helt optimal hverdagsmat i mine øyne, med en enkel oppskrift. Skjær laksefilet i terninger, og vend bitene i en skål med sesamfrø og soyasaus. Jeg brukte omtrent 15 ss av både soyasaus og sesamfrø på 400 g laks, men her kan dere prøve dere frem. Legg laksebitene i en ildfastform, og sett inn i ovnen på 180 grader i 15-20 minutter.
Kok ris og brokkoli, og under koketiden lager du mangosaus. Den gjør syrlige sausen gjør seg så godt til laksen! Skrell en mango, og skjær i biter. Finhakk en halv rød chili, og mos alt godt sammen med en stavmikser. Tilsett to ts sukrin gold og litt limesaft, mos enda litt med med stavmikseren og du har sausen i boks! Denne sausen er kjempegod, og kan brukes for å sette prikken over i’en i flere retter. Når sausen er ferdig er det bare å mose brokkoli sammen med litt krydder, så er middagen klar. Godt for smaksløkene og godt for hjertet ♥
På søndag arrangerer HIT The Gym en gratis bootcamp for alle treningsglade i Trondheim, og jeg håper mange av dere som leser bloggen min har lyst til å bli med! Det blir to timer med varierte øvelser, og noe for enhver smak. Du må ikke være medlem av HIT for å delta, så her er det bare å bli med! Det er meldt stålende sol, så jeg vet faktisk ikke av en bedre måte å tilbringe en søndag på. Det blir fantastiske instruktører, bra utstyr og garantert god treningseffekt midt på Ranheim Stadion denne søndagen. Jeg gleder meg som en liten unge til å lede treningsglade mennesker gjennom en knallbra økt!
Varm genser fra Kari Traa / tights fra Röhnisch (sponsede lenker)
Vi gikk gjennom postene i dag, og det var veldig god stemning på gressmatta. Det kommer til å bli tatt ut mye utstyr fra senteret, men en del øvelser vil også gjennomføres med bare kroppsvekt. Bootcampen varer fra 11-13, men vi ønsker gjerne at dere møter opp kl 1030 slik at vi får delt dere inn i lag. Selve arrangementet er gratis, men vi vil selge lodd med flotte premier hvor inntektene vil gå uavkortet til sykehusklovnene på St. Olavs. De gledessprederne fortjener all den støtten de kan få. Jeg skal selvfølgelig ikke holde bootcampen alene, men jeg har noen gledesspredere med meg jeg også:
Åh, det kribler i magen bare jeg tenker på det! Jeg elsker sånne arrangement, og ikke minst trening utendørs. Nå begynner utesesongen å gå mot slutten for min del, så dette blir en helt super avslutning. Hvis dere vil være med er det bare å sende meg en epost på [email protected] så er dere med! Håper å se mange av dere på søndag!
Onsdag er lillelørdag, og i dag hadde jeg virkelig lyst på noe godt! Jeg visste at jeg hadde omtrent tretti minutter til rådighet mens Ulrik sov, og jeg måtte derfor være effektiv på kjøkkenet. Valget falt på peanøttbrownie kuler, fulle av energi og helt fantastisk gode på smak! Til og med samboeren som tilvanlig misliker de sunnifiserte oppskriftene mine elsket de, og syntes de smakte snickers. Jeg er ikke uenig, for disse er virkelig farlig gode. Alt du trenger for å lage disse godbitene er dette:
200 g dadler ♥ 6 ss havregryn ♥ 3 ss peanøttsmør
1 ss chiafrø ♥ 50 g mørk sjokolade
Kjør dadlene godt sammen i en blender, før du tilsetter resten av ingrediensene. La de kjøre seg sammen til en jevn masse, og form til kuler med hendene. Jeg rullet halvparten i finhakkete peanøtter, bare fordi jeg elsker peanøtter! De smakte helt magisk, og dadlene gir energikulene en seig browniekonsistens. Helt perfekt på en lillelørdag, lag og nyt ♥
Vanligvis elsker jeg mandager, og synes det er den beste dagen i hele uka. Men denne mandagen ble jeg vekt alt for tidlig og kunne lett ha sovet fire timer til. Kroppen var ikke helt med, hodet kjentes litt tungt og det fristet veldig å utsette treningsøkta til i morgen. Selv om jeg elsker å trene så har jeg dager hvor motivasjonen ikke er helt på topp jeg også. Men så er det sånn at mandager setter ofte standarden for resten av uka for min del, og da passer det ganske så dårlig å droppe trening. Så jeg kvinnet meg opp og fikk ei god økt likevel! Det ble ikke den jeg egentlig hadde på programmet, men det var rumpetrening som fristet i kveld og da ble det det. Jeg kjørte denne økta som en sirkel, og den så slik ut:
All trening er jo bedre enn ingen trening, så jeg gir meg selv et stort klapp på skuldra for at jeg gjennomførte i kveld. Har dere kommet i gang med ukens trening? ♥
