Jeg klager ikke så mye her på bloggen, fordi jeg stort sett ikke har så mye å klage om. Generelt tror jeg også at vi har det bedre om vi klager litt mindre, og fokuserer på det som er bra i livet. Men i dag skal jeg altså klage litt, fordi jeg er så glad. Jeg er så glad for at den mest stressende og delvis verste perioden jeg noensinne har hatt er over. Verdens beste lille Ulrik startet i barnehage på mandag, og det har gått kjempefint. Vi fikk plass i en flott barnehage, så vi har virkelig vært heldige. Men, og det store men er at vi fikk plass nå i august. Ulrik ble 1 år i februar, og i Norge har vi 1 år permisjon. Det er en helt fantastisk permisjonsordning som jeg absolutt ikke klager på. Det jeg klager på er at det er lenge mellom februar og august. Det har vært et halvår med stress, krangling hjemme, dårlig stemning og lite søvn og jeg har ikke ord for hvor glad jeg er for at det endelig er over. Det har seg nemlig sånn at både jeg og pappaen til Ulrik har jobbet siden februar, fordi det er viktig for oss begge. Når begge ønsket å jobbe og vi ikke hadde barnehageplass ble det nødvendigvis sånn at vi måtte jobbe på skift. Han har stort sett jobbet dag og jeg kveld, hvor jeg har løpt ut døra det sekundet han kom inn for å rekke jobb i tide. Da jeg igjen kom hjem fra jobb hadde han stort sett allerede lagt seg. Å nesten ikke se hverandre på et halvår gjør ikke akkurat underverker for et forhold, legg til et barn som ikke har lyst til å sove om natta så står du igjen relativt dårlig stemning på hjemmebane. Det jeg synes gjør det så dumt er at det ikke hadde trengt å være sånn. Vi hadde ikke trengt å ha alle de meningsløse kranglene som egentlig var på grunn av at vi nesten aldri så hverandre. For i flotte, fantastiske Norge synes jeg virkelig det kunne vært lagt mer til rette for at begge foreldrene ønsker å jobbe etter permisjonstiden er over. Ikke bare hvis barnet ditt er født riktig tid på året, altså slik at det får plass i hovedopptaket for barnehagene. For det er ikke alltid like rett å planlegge når barnet skal fødes, selv om jeg utvilsomt skal prøve på det den gangen jeg føler meg klar for nummer to. For jeg orker virkelig ikke å ha en periode som dette igjen, det tror jeg ikke at jeg hadde maktet heller. Bare denne første uken hvor vi kan jobbe litt mer normalt har vært helt fantastisk, og nå gleder jeg meg virkelig til hverdagen fremover. Men akkurat nå er det helg, jeg skal hente min lille favoritt i barnehagen og vi skal sette kursen mot Frøya. Forhåpentligvis blir været bra, så vi kan få dager som på bildet under ♥
Jeg måtte bare få dette ut og av skuldrene mine, nå som det endelig er over. Så vet jeg at vi absolutt ikke er alene om å ha det sånn, så min fulle medfølelse går til alle andre i samme situasjon! Så jeg krysser fingrene for at det kommer bedre ordninger etterhvert, det tror jeg vil være godt til både store og små. Helt til slutt må jeg også si takk til både mine foreldre og svigers som har stilt opp for oss så vi har fått se hverandre innimellom♥
