Endelig er det over

Jeg klager ikke så mye her på bloggen, fordi jeg stort sett ikke har så mye å klage om. Generelt tror jeg også at vi har det bedre om vi klager litt mindre, og fokuserer på det som er bra i livet. Men i dag skal jeg altså klage litt, fordi jeg er så glad. Jeg er så glad for at den mest stressende og delvis verste perioden jeg noensinne har hatt er over. Verdens beste lille Ulrik startet i barnehage på mandag, og det har gått kjempefint. Vi fikk plass i en flott barnehage, så vi har virkelig vært heldige. Men, og det store men er at vi fikk plass nå i august. Ulrik ble 1 år i februar, og i Norge har vi 1 år permisjon. Det er en helt fantastisk permisjonsordning som jeg absolutt ikke klager på. Det jeg klager på er at det er lenge mellom februar og august. Det har vært et halvår med stress, krangling hjemme, dårlig stemning og lite søvn og jeg har ikke ord for hvor glad jeg er for at det endelig er over. Det har seg nemlig sånn at både jeg og pappaen til Ulrik har jobbet siden februar, fordi det er viktig for oss begge. Når begge ønsket å jobbe og vi ikke hadde barnehageplass ble det nødvendigvis sånn at vi måtte jobbe på skift. Han har stort sett jobbet dag og jeg kveld, hvor jeg har løpt ut døra det sekundet han kom inn for å rekke jobb i tide. Da jeg igjen kom hjem fra jobb hadde han stort sett allerede lagt seg. Å nesten ikke se hverandre på et halvår gjør ikke akkurat underverker for et forhold, legg til et barn som ikke har lyst til å sove om natta så står du igjen relativt dårlig stemning på hjemmebane. Det jeg synes gjør det så dumt er at det ikke hadde trengt å være sånn. Vi hadde ikke trengt å ha alle de meningsløse kranglene som egentlig var på grunn av at vi nesten aldri så hverandre. For i flotte, fantastiske Norge synes jeg virkelig det kunne vært lagt mer til rette for at begge foreldrene ønsker å jobbe etter permisjonstiden er over. Ikke bare hvis barnet ditt er født riktig tid på året, altså slik at det får plass i hovedopptaket for barnehagene. For det er ikke alltid like rett å planlegge når barnet skal fødes, selv om jeg utvilsomt skal prøve på det den gangen jeg føler meg klar for nummer to. For jeg orker virkelig ikke å ha en periode som dette igjen, det tror jeg ikke at jeg hadde maktet heller. Bare denne første uken hvor vi kan jobbe litt mer normalt har vært helt fantastisk, og nå gleder jeg meg virkelig til hverdagen fremover. Men akkurat nå er det helg, jeg skal hente min lille favoritt i barnehagen og vi skal sette kursen mot Frøya. Forhåpentligvis blir været bra, så vi kan få dager som på bildet under ♥

Jeg måtte bare få dette ut og av skuldrene mine, nå som det endelig er over. Så vet jeg at vi absolutt ikke er alene om å ha det sånn, så min fulle medfølelse går til alle andre i samme situasjon! Så jeg krysser fingrene for at det kommer bedre ordninger etterhvert, det tror jeg vil være godt til både store og små. Helt til slutt må jeg også si takk til både mine foreldre og svigers som har stilt opp for oss så vi har fått se hverandre innimellom♥

10 kommentarer
    1. Forstår deg så godt! Vi hadde det slik fra mars til august for 3 år siden. Jeg endte sengeliggende med virus på balansenerven. Pga stress.. Ja til opptak hele året 😉 Neste uke begynner minstemor i bhg og jeg skal starte på jobb igjen i september. Så da er hvertfall barnehagen og innkjøring der i boks innen jeg begynner. 😉

    2. Skjønner godt at det må ha vært en stressende periode! Mer hverdagslige rutiner blir nok bra 🙂 vi venter vårt andre barn i januar, og jeg er litt spent på hvordan vi skal løse det… Jeg er sykepleier og kan jobbe kveld, men jeg ser for meg at jeg blir både utslitt og sprø om jeg skal være hjemme med mini hver dag også jobbe på kveldene. Mulig vi må ty til dagmamma en periode, tiden får vise 🙂

    3. Min sønn ble 2 år i slutten av Juni, og begynnee i bhg nå om en ukes tid. Jeg har gått hjemme med han i 2 år nå. Mannen min(pappaen hans) Har jobbet umennskelig mye disse 2 årene. Han kjører lastebil. Det siste året har han stått opp kl 03.15 og begynt på jobb 04.30 og ikke kommet hjem før 17.30-18.00 på kvelden. Det gikk greit i begynnelsen. Men det siste halv året har jeg og ikke minst han merker det.
      I tilegg har jeg virkelig slitt. Følt på en stor skam. For jeg er rett og slett dritt lei av å gå hjemme. Ikke missforstå meg helt, det har selvfølgelig vært de beste årene, og vi valgte dette selv. For jeg syns d var viktig. Men fy søren så tøft de soste mndene har vært. Så nå begynner mini i bhg neste mandag, og jeg i jobb om 3 uker.
      Mannen har fått seg ny jobb. 08.00-16.00 jobb. Det er så fantastisk. Endelig kan vi også ser hverandre. Og jeg vet at det kommee til å hjelpe for min del å komme seg ut i jobb, og at mini for nye utrodringer i bhg:) Dette blir nok den beste høsten. Kjennes ut som en ny start. Hihi:)

    4. Venter Desember barn og akkurat denne problemstillingen er kanskje noe av det jeg gruer meg mest til :/

    5. Jeg fødte i februar i år, og vi har også fundert på hvordan vi skal løse det. Vi endte opp med å ta perm med 80 prosent lønn, men fortsatt blir det jo flere måneder til BHG start i 2018. Heldigvis har mannen kamerater som har snakket varmt om ulønnet perm og overbevist ham om å ta det etter de 10 ukene er over. Så er vi naturligvis veldig heldige som har mulighet til dette økonomisk og med begge i fast jobb! Godt at den mest slitsomme tida er over for dere!

    6. Du behøver ikke planlegge og få en nr 2 på sommer eller før september. Nu er Ulrik i børnehave og du kan kjøpe deg plass til lillesøster. Vi har gjort det. Så mini begynder til januar hvor han er 13 måneder. Han er født desember sidste år, men vi hR valgt og betale fra denne august måned.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg