Det er mulig at hormonene mine løper litt løpsk nå, men jeg har faktisk vært irritert over dette i flere måneder og nå må jeg bare få det ut. For hvorfor er det sånn at gravide er fritt vilt? Selv om en person er gravid, synes jeg fortsatt det går an å vise vanlig folkeskikk. Det går nesten ikke en eneste dag uten at jeg får en kommentar jeg tar meg nær av, og som jeg er rimelig sikker på at man aldri ville ha sagt til en ikke-gravid.
“Er du ikke lenger på vei, du som er så svær? For en kulemage! Er du sikker på at det bare er en baby inni der? Nå sprekker vel den magen din snart! Har du ikke født enda? Oi, så stor du har blitt! Du må vel vente tvillinger? Hvor mye har du lagt på deg? Det må vel være vanskelig å stå rett opp og ned, så fremtung som du er! “
Jeg er egentlig ikke en person som tar meg nær av ting, og jeg tåler spøker fra venner og familie. Men alle kommentarene over har kommet fra bekjente eller fra folk jeg aldri har sett før. Bare fordi jeg er gravid virker det som andre føler at det er helt greit å komme med kommentarer uten å tenke gjennom hva de sier. Men jeg tenker over det, og jeg tenker allerede på at jeg er stor hver eneste dag. Jeg føler meg som en flodhest som vagger rundt, og prøver å unngå alle situasjoner hvor jeg må ta av meg på beina. Bare det å ta av/på sko er nemlig vrient, så det er ikke slik at jeg plutselig glemmer hvor stor magen min er. Likevel virker det som alle har et behov for å minne meg på det, hele tiden. Jeg tror jeg snakker for flere gravide enn bare meg når jeg sier at vi har faktisk ikke lyst til å høre det. Det du ikke ville ha sagt til mannen i gata, det trenger du heller ikke å si til en gravid. Må du på død og liv kommentere magen, så går det vel heller an å si at den er fin? Bare vær så snill, ikke fortell meg hvor stor den er for det vet jeg allerede.