For en fantastisk uke vi har hatt her i trøndelag! Med sol og blå himmel hver dag har det virkelig vært perfekt for trilleturer, og det har vi utnyttet til det fulle. Påskestemningen har kommet allerede, det er det absolutt ingen tvil om. Hver gang jeg er ute og triller legger jeg inn noen enkle øvelser med kroppsvekt, bare for å utfordre kroppen litt. Nå har det jo snart gått to uker allerede, og jeg kjenner at jeg virkelig savner det å trene. Likevel tror jeg at jeg har godt av å holde litt igjen, og heller fokusere på trening av bekkenbunn ei stund til. Så da holder jeg meg til enkle øvelser utenom, i dag ble det triceps dips på benk. Jeg prøvde også å løpe bittelitt med vogna bare for å teste, og det kjentes veldig bra!
Bare for å bygge opp under påskestemingen gikk vi innom butikken for å kjøpe appelsiner på vei hjem, jeg elsker virkelig denne priskrigen! Spesielt nå som butikkene også har satt ned prisen på ting som appelsin, og ikke bare smågodt. Appelsiner koster nå 2,90 kr kiloen – og da er det virkelig innafor å lage et stort glass med ferskpresset appensinjuice. Til vanlig synes jeg det blir litt dyrt å lage juice, det gikk nemlig fire store appelsiner med for å lage dette glasset med juice. Men i dag var det ingenting som stoppet meg fra å lage det, og jeg tror det blir mange slike glass fremover også!
Ønsker dere alle en fantastisk fredag og riktig god helg!
Pannekaker kan virkelig spises hele døgnet, passer like godt til frokost, lunsj og kvelds. Her i huset ble det faktisk middagen i dag, det er jo så godt og med masse god næring i. Denne gangen ble det en liten vri på pannekakene, jeg elsker jo peanøttsmør og valgte derfor å tilsette det i røra denne gangen. Det ble virkelig godt, å få et hint av peanøttsmør sammen med den gode smaken av pannekakene. Her er det bare sunne ingredienser, det du trenger for å lage de er:
3 modne bananer ♥ 300 g havregryn ♥ 2 egg ♥ 60 g vaniljeprotein
2-3 dl vann ♥ 2 ss peanøttsmør ♥ 2 ts kanel ♥ 2 ts kardemomme
Mos bananene med stavmikser. Tilsett resten av ingrediensene, og bruk stavmikseren for å få alt til å bli ei jevn røre. Vannmengden kan du justere selv, ut i fra om du ønsker tynne eller tykke pannekaker. Stek med litt smør i ei god panne på middels varme. Det tar litt tid å steke, men heller lengre steketid og perfekte pannekaker enn at de blir brent. Denne røra er veldig stor, og gir tolv pannekaker. Jeg ble mett av tre, så her er det mat til mange! Det som også er fint er at pannekakerøre fint kan stå i kjøleskapet et par dager, så har du et måltid lett tilgjengelig. Topp pannekakene med det du ønsker, jeg gikk for peanøttsmør, jordbær og bananskiver. Dette er virkelig hverdagskos på sitt beste!
Jeg har fått utrolig mange mailer med spørsmål om hvordan det går med ammingen siden jeg har silikon, og derfor tenkte jeg bare å lage et eget innlegg om det. Bare så det er nevnt var jeg 18 år da jeg tok operasjonen, og kunne jeg ha reist tilbake i tid så ville jeg ikke ha gjennomført den. Men det kan jeg jo ikke, og derfor er jeg stuck her med alt for store pupper som de er fylt opp av både silikon og melk. Makan til upraktiske greier, og fint er det heller ikke! Heldigvis gjør de jobben sin likevel i form av melkeproduksjon, så det er mer enn nok mat til Ulrik. Det eneste jeg merker er at jeg er avhengig av å amme ofte, for hvis ikke blir det fort plassmangel. Det er ingen fare for at silikonet skal gå i melken på noe vis, så det er helt trygt å amme selv etter en slik operasjon. Det er jeg ufattelig glad for, jeg hadde blitt knust om en dum avgjørelse da jeg var 18 hadde stått i veien for å kunne amme barnet mitt. De fleste som har tatt silikon får til det med amming, men det er naturlig nok litt høyere risiko for at det skal bli komplikasjoner. En generell regel er at jo større protesene er, jo mer påvirkning vil de ha på ammingen.
Slik sitter vi mange timer i døgnet, han vil nemlig spise konstant. Han har allerede lagt på seg mye, og det gleder et mammahjerte. Jeg føler meg veldig heldig som får til å amme han, det er jo så utrolig koselig samtidig som det har mange fordeler for Ulrik. Jeg håper dette var beroligende for flere der ute som allerede har silikon, og som kanskje skal få barn snart. For de av dere som eventuelt vurderer å ta en slik operasjon vil jeg i det minste anbefale å vente til etter eventuelle barn har kommet til verden. Da får en jo noen ekstra år å tenke på også – og kanskje finner man ut at det faktisk ikke er nødvendig med silikon likevel. Jeg skjønte det desverre for sent, men kanskje kan jeg være med å påvirke noen der ute. Nå er det en liten en som vil ha mat igjen, jeg tror han må ha arvet matlysten fra mammaen sin!
Sunt kosthold og ernæring har alltid vært viktig for meg, men det er enda viktigere nå. Alt jeg spiser går jo direkte melken til Ulrik, derfor må jeg virkelig tenke over hva jeg putter i munnen. Jeg vil jo at han skal vokse seg sunn, stor og sterk! I tillegg har jo min egen kropp det mye bedre når den får sunn mat også, og da er smoothie en super måte å få masse næring på. I dag startet jeg dagen med en stor smoothie som var full av næring, og som smakte utrolig godt. Smoothie kan jo varieres i det uendelige, men i denne har jeg brukt disse ingrediensene:
200 g jordbær♥ 200 g blåbær ♥ 2 små bananer ♥ 1 egg ♥ 200 ml kokosmelk ♥ 1 kiwi
Kjør alt godt sammen i en blender, eventuelt med en stavmikser. Jeg brukte frosne bær, bruker du friske kan du tilsette en neve isbiter for å få den kald og god. Her er det en hel masse næring i et fantastisk godt glass! Oppskriften holder til to store glass med smoothie, for min del betyr det at kveldsmaten er i boks også.
Etter smoothien tok vi med Ulrik ut på trilletur, det er jo så fantastisk fint vær i dag. Mens vi var ute på tur tok jeg noen runder med step ups og utfall – det kjennes så godt å gjøre ettbeinsøvelser igjen! Det har jo vært umulig under graviditeten på grunn av bekkenet, men nå kjenner jeg ingen verdens ting når jeg utfører øvelsene. Det gjør meg så glad! Kroppen er jo til for å brukes, og jeg blir ekstremt fort rastløs hvis jeg holder meg i ro over lengre tid. Derfor er det så godt å kjenne at kroppen fungerer som den skal, selv om den nettopp har vært gjennom en fødsel.
Tights fra Röhnisch / lue fra Kari Traa (lenkene i innlegget er sponset)
Denne permisjonstilværelsen altså, den kan jeg venne meg til! Helt til slutt vil jeg bare tipse dere om at det er -25% på ett valgfritt produkt i nettbutikken til X-life i dag! Bruk rabattkoden 400 i kassen, så er det bare å handle. Det var dagens tips fra meg – ønsker dere alle en strålende tirsdag!
Her i huset har vi startet uken med sjokoladekake, og det synes jeg var vel fortjent! Den er selvfølgelig en sunn variant, og at den er helt uten tilsatt sukker gjør kaken mer enn innafor på en mandag. Selv uten sukker var smaken på denne var helt fantastisk god, og anbefales virkelig! Nå skal jeg ikke skryte på meg at jeg er supermom som har masse tid til å bake allerede, for her har jeg brukt sjokoladekakemiksen fra Funksjonell Mat. Her skal det i utgangspunktet tilsettes 3 egg, 3 dl vann og 1 dl olje, men jeg har en variant jeg både synes er bedre og som gir bedre næringsinnhold. Oljen bytter jeg nemlig ut med en hel boks mager kesam, som gjør kaken veldig saftig og ikke minst full av proteiner. Som glasur har jeg faktisk brukt Nugatti Zero, perfekt å smøre på mens kaken fortsatt er litt varm. Da blir nugattien mer flytende og enkel å smøre over kaken. I dag kommer nemlig både besteforeldre og oldemor for å besøke Ulrik, og da må jeg jo servere noe godt! Denne kaken tok mellom 5-10 minutter å lage sett bort i fra steketiden, og det har jeg tid til mellom amming og skifting av bleier! Fantastisk god – og perfekt hvis du vil lage noe sunt og godt på null komma niks.
I dag er det akkurat en uke siden Ulrik kom til verden, og derfor tenkte jeg at det var på tide å dele fødselshistorien min med dere. Det er et langt innlegg og helt uten sensur, bare til advarsel for de av dere som ikke er interessert i å lese. Natt til forrige søndag våknet jeg i halv fem tiden på natta av at jeg måtte på do. Akkurat det var jo ikke noe nytt, men det kom samtidig en liten klump, litt blod og masse utflod. Etter et kjapt søk på google fant jeg ut at det mest sannsynlig var slimproppen som hadde gått. Det sto også at det kunne gå flere dager og til og med uker før fødselen var i gang selv etter slimproppen hadde gått, så jeg la meg igjen uten forventninger om at noe skulle skje den natta. Med en gang jeg la meg merket jeg at det kom en slags bølgende smerte i korsryggen, en type smerte jeg ikke hadde kjent før. Det var vondt, men ikke så vondt som jeg hadde sett for meg at rier kunne være. Jeg hadde hørt fra andre at rier skulle kjennes ut som sterke kynnere, og at det absolutt ikke kom til å være noen tvil når riene satte inn. Men i løpet av svangerskapet hadde jeg ikke hatt noe særlig med merkbare kynnere, kanskje bare et par ganger. De hadde jeg kjent i magen, og de smertene jeg kjente på dette tidspunktet var kun i korsryggen. Jeg slo meg til ro meg at det ikke kunne være rier, og prøvde å sove igjen. Men 7-8 minutter senere kom de samme smertene igjen, og det var helt umulig å sove. Fortsatt klarte jeg ikke å tro at det var rier, så vekket ikke Bjørni før klokken hadde blitt seks. Vi tok tiden på smertene, og fant ut at de nå kom med 5-6 minutters mellomrom og varte omtrent i 30 sekunder. Slik lå vi en times tid, før Bjørni insisterte på at vi skulle ringe sykehuset. Jeg var fortsatt sikker på at det ikke var slik rier skulle kjennes ut, og følte meg nesten litt dum når jeg ringte. Jeg fant fort ut at det hadde jeg ingen grunn til, i følge sykepleieren jeg snakket med var det helt vanlig å bare kjenne smertene i ryggen. Vi fikk beskjed om å holde oss hjemme til riene varte litt lengre, i omtrent 50-60 sekunder.
Det var en helt merkelig følelse, for de 30 sekundene riene varte følte jeg meg helt handlingslammet. Alt jeg klarte å gjøre var å fokusere på å puste godt med magen til det var over. Frem til neste ri følte jeg meg helt fin, og klarte å spise en god frokost mellom slagene. Jeg fikk også ryddet litt, mens Bjørni fikk tid til å gå en tur med Guapo og montere bilstolen. Rundt klokken ti hadde riene tatt seg opp, og vi dro til sykehuset. Der var det fullt opp på alle fødestuene, og vi måtte vente på gangen en time før vi endelig fikk komme inn på vår. Der ble vi tatt i mot av jordmor som sjekket åpningen min, og jeg ble ganske skuffet da jeg fikk beskjed om at det bare var 3 cm åpning. Men jordmor fortalte at det ikke var verst for en førstegangsfødende, og at vi mest sannsynlig kom til å møte Ulrik i løpet av dagen. Jeg fikk på meg en av de flotte nettingtrusene sykehuset har, og vi tok et siste bilde av magen.
Jeg tenkte ikke over det med å ta bilder, jeg brukte tiden mellom hver ri til å psyke meg opp til neste. Heldigvis tenkte Bjørni over det, og fikk dokumentert litt av fødselen. Det er jo veldig gøy å se tilbake på, selv om jeg ikke hadde det så gøy der og da. Riene ble bare vondere og vondere, fortsatt den samme bølgende smerten i korsryggen. Det var faktisk kun i korsryggen jeg kjente smertene gjennom hele fødselen, ingenting i mage eller underliv. Men det var virkelig vondt likevel, og det var nå blitt så ille at jeg ikke klarte å ligge i sengen lenger. Jeg la meg derfor i badekaret, noe som lindret litt. Egentlig synes jeg det hjalp mest på pausene mellom riene, og ikke på riene i seg selv. Etter en time i badekaret klarte jeg ikke mer, og vi tilkalte jordmor for å høre om det var noen annen form for smertelindring jeg kunne prøve.
Jeg kom opp av badekaret og fikk et tens-apparat koblet til ryggen, et elektrisk apparat som stimulerer nerver/muskler og kan hjelpe til med å redusere smerter. Denne hjalp også litt, men samtidig hadde smertene også tatt seg kraftig opp. Jeg husker det ikke selv, men Bjørni fortalte meg i ettertid at jeg verken så på han eller snakket til han de to timene jeg lå med apparatet. Helt ærlig hadde jeg ikke merket det om han ikke hadde vært der akkurat denne perioden, det var så vondt at jeg ikke ante hva jeg skulle gjøre med meg selv. Jeg hadde fortalt meg selv at jeg skulle se på fødselen som ei treningsøkt, og at hver ri var ett tungt sett med knebøy. Den tankegangen hadde jeg ikke sjans til å holde på mens jeg vred meg i smerte og trangen til å trykke var enorm. Jeg hadde fått beskjed om å vente, men det føltes ut som en umulig oppgave. Heldigvis gikk vannet mitt under ei ri, og det føltes som trykket lettet et lite øyeblikk. Men det ble fort verre, smertene ble så intense at jeg kastet opp under hver ri. Klokka var nå blitt fire, og alt jeg hadde fått i meg siden frokosten var litt eplejuice. Etter jeg hadde kastet opp alt innholdet i magen gikk det over til brekninger for hver ri. Klokken var nå blitt fire, jeg hadde syv cm åpning og det var vaktskifte på sykehuset. Jeg hadde så vondt, var så sliten og følte at jeg ikke maktet mer. Sammen med ny jordmor ble vi enige om å sette en epidural, selv om jeg var kommet ganske langt ut i fødselen. Jeg egentlig ingen spesielle ønsker før fødselen når det kom til smertelindring eller ikke, og tenkte at jeg fikk ta det litt som det kom. Det er jeg veldig glad for når jeg ser tilbake på det, for det var som natt og dag etter jeg fikk epiduralen.
Fra å ligge som dette følte jeg meg virkelig som et helt annet menneske. Jeg klarte å prate igjen, spiste en baguette pluss en sjokolade og snakket mye med Bjørni. Han var nesten like lettet som meg over at jeg fikk epiduralen, slik at han slapp å se meg ligge og vri meg i smerte lenger. Riene fortsatte heldigvis å være like gode, trangen til å trykke var der fortsatt men smertene var borte. En time etter epiduralen sjekket vi åpningen igjen, og denne gangen var den på ti centimeter! Det eneste som manglet var at Ulrik skulle komme litt lenger ned, før vi kunne starte med pressingen. Jeg følte en enorm trang til å gå på do, og Bjørni støttet meg inn på badet. Jeg hadde ikke sjans til å gå på do selv, så jordmor spurte om jeg ville ha klyster. Det tok jeg gladelig i mot, og var veldig glad for det i ettertid! Hver gang jeg skulle presse føltes det som jeg skulle bæsje på meg, og det hadde jeg helt sikkert gjort om det ikke var for at jeg fikk tømt tarmen på forhånd også. Jordmor brukte også kateter for å tømme blæra, og plutselig var vi klare for å begynne med pressingen! Denne delen av fødselen ble det plutselig veldig riktig å tenke på tunge knebøy, for her skulle jeg jo virkelig ta i alt jeg maktet for hver ri. Jeg tok i alt jeg klarte og var helt andpusten mellom hver ri. Både Bjørni og jordmor var utrolig flinke til å heie på meg, fortalte meg at jeg var flink og at nå fikk vi snart møte gutten vår. Denne perioden tok likevel en god stund, for hver gang hodet kom litt lengre ut så skled det tilbake igjen når jeg sluttet å presse. Heldigvis var ikke denne perioden vond, den var bare slitsom. Jeg hadde jo fått i meg mat, hvilt og ikke minst så hadde jeg tidenes motivasjon til å holde trykket oppe så jeg ga virkelig jernet hele veien. Da jordmor endelig sa at det bare var to-tre rier igjen fikk jeg masse energi over meg, og følte meg litt som en superkvinne. Så kom hodet under ei ri, og rett etterpå gled kroppen ut også. Klokken var 19:42 da Ulrik kom til verden, med sine 47 cm og 3155 gram. I det jeg fikk han på brystet kjentes det ut som jeg skulle eksplodere av lykke- Jeg klarte ikke å gjøre noe annet enn å smile fra øre til øre, mens Bjørni holdt rundt meg og gråt. Akkurat det øyeblikket er det fineste jeg har opplevd i livet.
For når denne nydelige skapningen kom på brystet mitt var alt verdt det, hele graviditeten og smertene under fødselen var ingenting mot det jeg følte nå. Jeg er så glad, så lykkelig og stolt over at nettopp jeg fikk lov å bære frem dette fantastiske lille mennesket. Denne siste uken har vært den beste uken noensinne, på grunn av Ulrik. Når jeg tenker på at han nå alltid skal være her og at vi er en familie nå, klarer jeg ikke å holde tårene tilbake. Jeg er så heldig, og kunne ikke bedt om noe mer her i livet ♥
Det er så mye som føles så bra nå, på så mange forskjellige måter. En av de små gledene er at jeg kan spise hva jeg vil igjen, og det har virkelig vært en god del ting jeg har savnet. Spekeskinke og sushi er noen av tingene jeg har savnet, og i kveld skal jeg kose meg med en biff som ikke er ihjelstekt. Litt sushi har jeg spist mens jeg var gravid da det skal være trygt, men jeg har holdt litt tilbake likevel. Men i går kunne jeg virkelig kose med med sushi, og gjett om det var godt! Etter maten skulle vi se idol og noen episoder house of cards, men vi var så trøtte at vi sovnet halvveis ute i idol hele gjengen. Halv ni på en fredagskveld, det tror jeg er ny rekord!
Sånn er det når vi har en ny sjef i huset! I går var vi på Byåsen for å se på huset vårt, vi driver jo fortsatt med oppussing. Planen var at vi skulle bli ferdige til Ulrik kom, men vi ligger litt bak skjema. Men det blir utrolig bra når det blir ferdig, og jeg gleder meg virklig til å vise det frem til dere. Mens vi var der tok vi oss en trilletur i det nye nabolaget vårt, og jeg benyttet samtidig muligheten til å kjøre noen knebøy med Ulrik. Det var faktisk ganske tungt, enda han bare veier tre kilo! Det blir nok mest bekkenbunnstrening og trilling de neste ukene, for jeg stresser absolutt ikke med å komme meg tilbake til styrketrening nå med det første. Jeg skal bare ta ting litt som det kommer, så regner jeg med at ting faller å plass av seg selv etterhvert.
Åh, jeg er så stolt altså! Det kommer nok til å bli en del babyspam fremover, så får dere bare hyle ut i kommentarfeltet om det blir for mye. Jeg er jo så forelska i han at jeg kunne postet ti bilder om dagen! Nå skinner sola og vi har tenkt oss ut på enda en trilletur, Guapo har ikke helt skjønt hvordan han skal gå ved siden av vogna enda så det må vi øve litt på. Vi ønsker dere alle en super lørdag ♥
Først og fremst må jeg si tusen hjertelig takk for alle de fine gratulasjonene dere har lagt igjen til meg, det er så utrolig hyggelig å lese. Vi har kommet oss hjem nå, og det er rart å tenke på hvor annerledes livet plutselig er enn da vi dro fra leiligheten søndagsmorgen. Jeg hadde veldig blandede følelser da vi skulle dra fra sykehuset, samtidig som jeg savnet alt hjemme virket det nesten uforsvarlig at vi skulle få ta han med oss hjem. Ta vare på et lite menneske helt alene, skulle vi virkelig å lov til å ha ansvaret for det? Jeg tror ikke jeg er den eneste som har tenkt disse tankene, for de lo og smilte bare til meg på sykehuset da jeg sa det. Det vi ikke har i kunnskap får vi ta igjen i kos og oppmerksomhet, så tenker jeg vi lærer oss til det meste etterhvert. Det kommer til å bli mye av “den første” i tiden fremover, og i dag var det klart for den første trilleturen. Det var ingen tvil om at Ulrik koste seg i vogna, og det var i alle fall ikke tvil om at det var utrolig godt for mor å komme seg ut! Jeg får jo mark i rumpa av å holde meg i ro over lengre tid, så det var skikkelig godt å komme seg ut i dag. Kroppen er i veldig, veldig fin form etter fødselen og ting kjennes egentlig veldig bra. Jeg var superstolt det jeg gikk med både Guapo og Ulrik i dag, så dager som dette håper jeg på mange av!
Ellers har jeg brukt dagene på å bare bli kjent med den lille, og valgt å ikke bruke så mye tid på blogg og sosiale medier. Jeg lover å komme sterkere tilbake, men akkurat nå er det vanskelig å bruke tid på noe annet enn den lille hjerteknuseren min ♥
