Hei dere! Det er søndagskveld, og jeg ligger i sofaen med den ene hånda i smågodtskåla og skriver med den andre. I dag har jeg nesten ikke rørt meg, og spist take-away pizza til middag. Det skjer ikke ofte, men jeg har slike dager jeg og. I går giftet min kjære storebror seg, og etter en helt fantastisk dag varte bryllupsfesten til langt på natt. Jeg våkner som regel i grei form etter å ha drukket, så daler formen i løpet av dagen. Derfor er det virkelig ingenting annet enn serier og smågodt som frister i kveld. Jeg venter som resten av verden i spenning på Game of Thrones, men det finnes så utrolig mange bra serier der ute. Jeg har laget en liste over mine 10 favoritter i helt tilfeldig rekkefølge, som jeg håper dere kan kose dere med! For alle disse har jeg slukt på bare et par dager etter jeg først satte de på, som har sugd meg inn og gjort det umulig å legge seg før jeg har sett neste episode. Her er min topp 10 liste, som passer perfekt sammen med favorittbitene fra smågodtskåla:
Er noen av disse på topplista di også? Hvis de ikke er det og lista di ser helt annerledes ut så hyl ut i kommentarfeltet, jeg elsker å få nye serietips som jeg kan kose meg med. Nå skal jeg nyte resten av smågodtet i armkroken til en kjæreste som er like redusert som meg, det er nemlig helt greit med slike dager innimellom ♥
Etter en grå dag i Trondheim tittet endelig solen frem i kveld, og det gjør meg så glad! Selv om jeg sitter inne gjør det godt å se den nydelige kveldshimmelen ute. Jeg har spist en helt nydelig middag og kunne selvfølgelig ikke la desserten bli noe dårligere. Oppkuttet frukt er alltid helt fantastisk, og er den enkel måte å få i seg mye frukt på. Legg til litt smeltet sjokolade, så blir det virkelig en nydelig dessert! Dette er noe av det enkleste og beste jeg vet som kos om sommeren. Mango, jordbær, druer og banan er mine favoritter, men her kan du teste alle typer frukt og finne det du liker best!
Selv om jeg sitter her og koser meg med dette, har jeg en vond magefølelse. Jeg har nettopp sett dokumentarene “Cowspiracy” og “Før syndfloden” som begge handler om miljøet på jordkloden vår. Jeg har ansett meg selv som OK miljøbevist tidligere, hvor jeg stort sett har en kjøttfri dag i uken, sykler når jeg kan, bruker lite strøm i huset og resirkulerer alt av søppel. Nå føler jeg at jeg er nødt til å gjøre noe mer, og vet nesten ikke hvor jeg skal starte. Derfor håper jeg at dere kan gi meg deres beste tips, for det blir nesten så jeg ikke vet hvilken ende man skal begynne i. For alle som ikke har sett dokumentarene, gjerne gjør det! Jeg vet selvfølgelig at ting ikke alltid er 100% som det blir fremstilt i en film, men de fleste av oss har godt av å bli litt mer miljøbeviste . Så kveldens tips fra meg er å skjær opp frukt, se dokumentarene og del dine beste tips med andre ♥
I morgen blir jeg 28 år, og i kveld skal jeg og kjæresten ut for å spise middag sammen. Ulrik er hos mormor og morfar, og alt er lagt til rette for at vi skal ha en super kveld. Likevel kjenner jeg at jeg blir en smule irritert når jeg for tredje gang får spørsmål om vi ikke skal sette igjen bilen hjemme så jeg kan ta noen glass vin. Jeg er så lei av å få spørsmål om jeg ikke skal drikke, og jeg føler at det aldri tar slutt. Om noen timer er jeg 28 år, og da burde jeg strengt tatt være gammel nok til å bestemme selv om jeg skal drikke eller ikke. Jeg skjønner heller ikke hvorfor folk er så opphengt i det, for hvorfor er det egentlig så viktig at andre også skal drikke? “Du må jo leve litt,” har jeg hørt alt for mange ganger. For meg er ikke livet å rølpe rundt på et utested, da har jeg en drøss med andre ting jeg heller kunne ha tenkt meg å gjøre. For min del er det ikke sånn at jeg er helt avholds, jeg drikker noen få ganger i året når jeg har lyst til det. Men jeg kan gjerne ta turen ut på byen i helgene likevel, selv om jeg ikke drikker. Jeg danser like ille og prater like mye med alkohol i blodet som uten, og da ser jeg veldig få grunner til å drikke. Jeg liker verken smaken av øl eller vin, det er dyrt og det ødelegger dagen etterpå, ikke akkurat det jeg vil kalle veldig fristende. Og selv om jeg har mange gode grunner til å la være å drikke, så er det jo egentlig helt bak mål at jeg er nødt til å ramse de opp for at det skal være akseptert å være edru. Det virker som det er mye enklere å respektere alt mulig annet, enn at en person velger å ikke drikke alkohol. Det høres kanskje kjedelig ut for noen å være edru på fest, men jeg klarer å ha det supergøy og det er tross alt det viktigste. I tillegg kan jeg våkne opp full av energi dagen etterpå, og det synes jeg er en mye bedre deal! Så nå skal jeg slutte å være irritert, ta med med boksen min med energidrikkei bilen og bare kose meg i kveld. Det er nemlig helt mulig å gjøre akkurat det uten alkohol ♥
Så da skåler jeg helt uten alkohol, og håper alle som har lyst til å gjøre det samme gjør nettopp det. Ha en super lørdagskveld!
Gårsdagen endte så bra! Jentebølgen var et helt supert arrangement, med over 2000 jenter som løp fem kilometer i den nydelige byen vår. Så mange smil, energibunter og girlpower på ett sted må jo bare bli bra! Jeg tok det hele som en lett økt med gode kolleger fra 3T, og kan ikke si at jeg ga jernet selv om jeg hadde startnummer på ryggen. Likevel merket jeg at jeg har savnet konkurranser, for jeg jeg er jo tidenes konkurransemenneske og elsker jo å delta på slike ting. Så nå skal jeg virkelig gå gjennom alt som finnes i nærheten av Trondheim i sommer for å se om det er noen kule konkurranser det går an å bli med på, vet dere av noen så hyl ut! Det første jeg er påmeldt så langt i år er Toughest i Oslo, men det er ikke før i september. Denne jenta har lyst på flere medaljer før den tid 🙂
Jeg hadde selvfølgelig planlagt en nydelig kveldsmat etter løpet, det var en motivasjon i seg selv det også! På Sushi Bar har de byens beste sushi, og disse godbitene stod klare for å vente på meg da jeg var ferdig med å løpe. Jeg elsker virkelig sushi, men lager det sjeldent selv fordi det tar så lang tid. Ikke i nærheten av like godt blir det heller, så jeg synes virkelig det er innafor å bestille. Jeg har to utvilsomme favoritter, rullen med mango og den med stekt søtpotet på. Forsåvidt blir alt med mango og søtpotet godt, det er jo så herlige råvarer.
Jeg aner ikke hvorfor, om det var sushien eller løpet som påvirket meg, men i dag har jeg faktisk våknet før Ulrik. Og det er jo ikke så dumt, for stort sett blogger jeg og rydder mens han dupper. Nå som jeg alt har gjort det har jeg store planer om å gå ned i treningsrommet for ei aldri så lita rumpeøkt. Litt senere i dag venter jobb, og jeg skal kjøre sesongens siste Bodyweight Interval. Håper å se noen av dere der, så kan vi svette litt sammen ♥
Seriøst, nå må vi slutte. Det er ikke rart at det oppstår krig i verden når alle er nødt til å stikke nesa si i andres saker. I kommentarfelt på blogger, på Facebook og på Instagram renner det over med kommentarer jeg ikke skjønner hvorfor blir postet. Det er greit at vi har ytringsfrihet her i landet, men betyr det at alle MÅ mene noe om ALT? Jeg har tenkt på dette tidligere også, men etter jeg har blitt mamma føler jeg at det har eksplodert. Ikke nødvendigvis med kommentarer til meg, men med kommentarer til andre. Jeg vet ikke hvor mange “mammagrupper” på Facebook jeg har blitt meldt inn i, for å så melde meg ut. Jeg orker ikke å lese alle de fæle kommentarene folk slenger rundt seg lenger, det blir rett og slett for mye. Men i dag rant det over for meg da jeg leste en artikkel i Aftenposten hvor Caroline Berg Eriksen blir hengt ut for å blogge om barnet sitt. “Det er kanskje lov, men ikke greit” står det i teksten. Det er nettopp dette jeg synes blir så utrolig feil, for hvem er det som bestemmer hva som er greit eller ikke? Hvis ting er direkte skadelig for et barn så forstår jeg at man skal heve stemmen, men ellers ser jeg ingen grunn til å henge ut foreldre for valgene de tar. Jeg tror nemlig alle foreldre ønsker det beste for barna sine, og at vi alle er eksperter på våre egne barn. Jeg tror ikke at Ulrik kommer til å ta skade av, eller på noen måte ha negative følelser til at jeg deler bilder av han i sosiale medier. Hadde jeg trodd det hadde jeg selvsagt aldri postet bildene. Likevel har jeg respekt for at andre ikke ønsker at det skal havne bilder av deres barn på sosiale media, fordi det er de som tar valgene for sitt barn. Ikke jeg og ikke du.
Det er så ufattelig mange bekymringer, tanker og følelser som dukker opp når en for barn som ikke har vært der før. Tanker om man er en bra nok mamma, om man han har gjort det rette for barnet i enhver situasjon og dårlig samvittighet fordi man kanskje ikke rakk å gjøre alt en hadde tenkt for barnet den dagen. Med alt dette i hodet fra før, så er det siste en trenger nedtrykkende kommentarer fra andre. For hva skjedde med å akseptere at folk er forskjellige? Senest i går kveld leste jeg et innlegg på en av de få mammagruppene jeg fortsatt er med i, der det ble spurt etter sunnere kakealternativer til bursdag da barnet på 1 og 1/2 år ikke fikk spise sukker. “Åja, sånn gjør de det,” tenkte jeg for meg selv og skulle scrolle videre. Men så eksploderte med kommentarfeltet om at det er skadelig for barna å være for nazi og det ene etter det andre. Jeg gir selv Ulrik kake i bursdagsselskap, men om andre foreldre velger å ikke gjøre det så har vel jeg ingenting med det å gjøre? På samme måte som jeg heller ikke har noe med å gjøre om andre velger å bruke tøybleier, om de velger å bruke morsmelkerstatning eller om de legger ut bilder av barna sine. Går det ikke an å bare erkjenne at vi alle er ulike, og at det er fint? Tenk så kjedelig verden hadde blitt om vi alle hadde blitt oppdratt kliss likt. I dag slår jeg et slag for fremsnakking – for det er noe av det beste jeg vet! Svelg den negative kommentaren, og heller tenk på noe fint du kan si. Og om du ikke klarer å komme på en eneste fin ting, da kan du heller la være å si noe. Vi må heie på hverandre, backe hverandre og skryte av hverandre! For alle foreldre er superhelter, og det fortjener vi jammen å høre oftere ♥
I dag er det ikke hylgråt, men et stort smil om munnen min. Sola skinner ute og Trondheim viste seg frem fra sin aller fineste side i dag, det er jo nok til å bli glad av i seg selv. Jeg gikk tur med ei venninne mens Ulrik sov og skravla gikk, og ved Skansen satte vi oss ned for å få noen solstråler på kroppen. Tidligere år ville jeg aldri ha tatt av meg på overkroppen når jeg har mensen, uansett hvilken form jeg har vært i. For hver gang jeg får mensen blir jeg en liten (stor) vannballong, men det bryr jeg meg faktisk ikke noe om lenger. Jeg er superhappy med kroppen min, alt den får til og alt den kan. Så jammen fortjener den å få noen solstråler på seg! Det er så godt å være komfortabel i egen kropp, og det anbefales virkelig ♥
I dag skulle jeg egentlig ha treningsfri etter ei dobbeløkt i går, men så fikk jeg plutselig en spinntime i fanget. Det sier jeg selvfølgelig ikke nei til, en av gledene med å jobbe på treningsenter er slke bonusøkter! 4 x 4 intervaller venter altså på meg i kveld, enda en grunn til å smile litt ekstra bredt. Ha en super dag alle sammen, jeg sender noen solståler til dere også ♥
Det er ikke rart jeg har hatt kakecravings de siste dagene, for i dag kom mensen på besøk. På grunn av at jeg har PCOS har jeg aldri oversikt over når den kommer, det kan være to ganger i halvåret eller annenhver måned. Det er utrolig plagsomt, for om jeg hadde hatt oversikt over når den skulle komme kunne jeg kanskje forstått litt mer av min egen oppførsel. I går fikk jeg ikke til noe i Altinn, og ble så frustrert at jeg begynte å gråte. Jeg spurte kjæresten om hjelp, men når han sa at han ikke kunne noe om det gikk den stille gråten over til hylgråt. Jeg er glad Ulrik ikke var hjemme, for han hadde sikkert fått sjokk over å se mammaen sin sånn. Etter et kvarter med hyling og kjefting på Bjørni sendte han meg ut for å gå tur med hunden, og etterpå føltes det hele bedre. Det er så rart hvordan hormoner kan påvirke meg, fra å være ei rolig jente til å bli et monster på notime. Det verste er jo at jeg ikke klarer å se det selv midt oppi alt, at det er hormoner som vipper meg av pinnen. Det finnes noe positivt men mensen også, og det er at jeg stort sett alltid har gode treningsøkter under perioden min. Det er ingen grunn til å droppe trening når du har mensen med mindre du har smerter, så det er bare å holde treningen ved like! I tillegg til gode økter får jeg også alltid økt appetitt. Noen flere som kjenner seg igjen her? Jeg må alltid ha mer mat enn jeg spiser til normalt, føler meg noen ganger som larven-aldri-mett! For omtrent en time siden spiste jeg tre speltlompepizzaer med pesto, 400 g karbonadedeig pluss spekeskinke og grønnsaker på, og likevel er jeg skikkelig sulten allerede. Denne kvinnekroppen altså, den skal ikke være enkel! Jeg får bare komme meg gjennom uka, og forhåpentligvis er det en stund til neste gang jeg må være hormontroll. Så hvis det kommer noen utbrudd på bloggen uken her vet dere årsaken til det, haha!
Jeg og Bjørni er et vaskeekte Tinder-par, og han ble den første og siste Tinderdaten min. Det er tre år siden nå, men det føles nesten som det var i går. Han spurte om jeg ville være med på tur opp til Geitfjellet i sikkert en måned, og jeg fant på den ene dumme unnskyldningen etter den andre. Jeg hadde aldri vært på en sånn date før og var supernervøs for at han kom til å være en raring. Heldigvis hadde vi mange felles bekjente og etter jeg hadde fått forsikringer fra flere venninner om at han var en hyggelig fyr sa jeg endelig ja. Vi gikk opp til Geitfjellet, det sa pang og siden har det vært oss to. Nå har det blitt tradisjon å gå opp til Geitfjellet for å feire Tinderkjærligheten, og Ulrik var selvfølgelig med denne gangen. Han koste seg i bæremeisen, jeg fikk svettet litt ekstra og turen ble super. Ulrik var ikke like ivrig på å stille opp på familiebildet, men jeg synes vi ble fine likevel!
Jakke fra Kari Traa (-30%) og sko fra Reebok (-26%) sponsede lenker
Fin utsikt og fine folk er virkelig verdt å juble for! Nå er er også tilbud på absolutt alt fra Kari Traa hos X-life, dere får tilbudet ved å bruke rabattkoden KT30. Utvalget finner dere her:
Før jeg ble mamma var jeg alt annet enn redd for rare ting. Etter Ulrik ble født har jeg fått utrolig mange redsler jeg ikke hadde før, som er helt ulogiske. Jeg forventet at det skulle gi seg etterhvert, og at dette kanskje var normalt de første månedene etter man hadde fått barn. I dag er Ulrik 1 år og tre måneder, og det ser ikke akkurat ut til å gi seg. Det er kanskje ikke unormalt å bekymre seg for barnet sitt, men jeg har også blitt livredd for ting egentlig som ikke har noe med han å gjøre. Å fly har jeg blitt livredd for nå, og det er helt rart etter å ha flydd mye hele livet. På vei hjem fra Spania begynte jeg nesten å gråte fordi jeg var så redd, og det er så rart å kjenne på! Jeg har også blitt mer redd for å være hjemme alene, for at Guapo skal stikke av, for at mailen min skal bli hacket (skifter passord hver uke) og for at jeg skal bli syk. Det siste året har jeg sjekket meg for livmorhalskreft tre ganger, enda jeg forstår at det er i det meste laget. Jeg skulle ønske det ikke var sånn for det var jo mye bedre å leve et relativt bekymringsløst liv, enn å ha disse rare redslene. Det jeg håper å oppnå med dette innlegget er at noen kan fortelle meg at de også hadde det sånn og at det gikk over. Eventuelt at det ikke går over og at jeg bare må lære meg å leve med det. Jeg håper selvsagt på det første, og er glad for at det finnes dager hvor jeg likevel ikke har en eneste redsel i hodet. Sånn som i går, da jeg tok med begge favorittgutta for å hilse på lammene ♥
Ulrik har dress og lue fra Reflex (sponsede lenker)
Etter tolv herlige dager i Spania er det klart for hjemreise i dag. Hele familien har storkosa seg, og vi titter allerede på flybilletter tilbake i høst. Da skal det bli enda en rekord på turen opp til Alt del Governador, for den turen er virkelig herlig. Mye stigning og variert terreng gjør at pulsen virkelig stiger. Vi har tatt turen som en powerwalk, ingen av oss hadde hatt sjans til å løpe hele veien opp. Vi brukte 28 minutter opp til toppen i går, og etter et kjapt søk på Google fant jeg ut at rekorden var på 14 minutter. I sommer skal jeg trene mye mot Toughest, så det blir spennende å se hvor raskt jeg kommer meg til toppen neste gang vi skal tilbake. Uansett hvor mye det svir i lårene er det virkelig verdt det, for utsikten på toppen er helt nydelig!
Dette har virkelig vært påfyll for kropp og sjel, dager med trening, avslapping god mat og masse familiekos. Batteriene er virkelig fylt opp, og selv om vi reiser hjem i dag er ikke ferien helt over enda. I morgen tidlig drar vi rett til Frøya, for å nyte enda noen feriedager. Duracellbatteriene er fylt opp for en god stund fremover nå, og det føles helt fantastisk!
