Biff & Babyyoga

Jeg elsker å prøve nye ting, og nye måter å utfordre kroppen min på. I mange år har jeg tenkt at yoga er kjedelig, men der har jeg jammen tatt feil! Det er så godt for kroppen, og ikke minst så er det mye tyngre enn man skulle tro. Ekstra fint synes jeg det er når jeg kan ha med Ullisen, for Hit The Gym har nemlig babyyoga! Her er babyene med på øvelsene, og gjør det ekstra tungt å stå i posisjon. Det er så gøy å gjøre ting sammen synes jeg, når jeg får brukt kroppen samtidig som Ulrik er med. Han synes jo det er så gøy han også, og smiler bare når jeg bytter han fra posisjon til posisjon. Så dette var virkelig gøy for både mor og baby!

T-skjorte fra 2XU / tights fra Röhnisch (sponsede lenker)



Etter babyyoga dro vi ut for å spise lunsj, jeg var sulten som en ulv og hadde behov for skikkelig påfyll. Jeg bestilte en biffsalat med ekstra biff, og det var noe av det beste jeg har smakt på lenge! Ikke tvil om at jeg ble mett av denne kjempeporsjonen, virkelig en luksuslunsj denne tirsdagen. Så jeg må si at starten på denne tirsdagen har vært helt upåklagelig, og med strålende sol her i Trondheim har jeg tenkt meg på en lang trilletur litt senere. Permisjonslivet altså, det er så fantastisk deilig ♥


 

Alt jeg skulle gjøre i permisjonstiden

Da Ulrik ble født fortalte alle meg at jeg måtte nyte hvert sekund, at permisjonen kom til å gå så fort og at jeg kom til å savne alle små ting. Jeg tok det ikke så veldig til meg, jeg skulle jo ha permisjon så lenge! Åtte måneder går jo ikke fort tenkte jeg, det er nesten et helt år. Jeg hadde så store planer, jeg skulle fullføre kostholdsveileder-utdanningen min gjennom AFPT, prøve å lage flere sunnere retter enn før, bake oftere og blogge oftere samtidig som jeg skulle være verdene beste mamma. Jeg skulle jo ha så god tid, i disse åtte månedene hjemme med babyen min. Nå har syv av månedene gått, første november starter jeg i 100% jobb igjen. Ingenting av det som står på lista over har jeg klart å gjøre, for bare det å være mamma tar så mye mer tid enn jeg hadde trodd. Kall meg gjerne uvitende, men jeg trodde virkelig at babyer sov store deler av døgnet og at jeg ville ha mye tid til overs. Men selv om permisjonstiden ikke ble slik jeg hadde tenkt, så har den vært helt fantastisk. Det ble ikke utdanning og mer tid på kjøkkenet, men det ble mye mer kos og tid med Ulrik. Det er jo faktisk enda bedre, for alt det andre kan jeg gjøre senere men Ulrik kommer aldri til å være liten igjen.

Bare på de tre siste ukene har det skjedd så utrolig mye –  han lært å krabbe lynkjapt over gulvet og å sitte selv. Jeg får en liten klump i magen av å tenke på at jeg ikke skal være med han hele dagen lenger, selv om jeg skjønner at jeg ikke kan være det for alltid. Han kommer jo til å ha det helt fantastisk hjemme sammen med pappaen sin hver dag, men jeg har jo så lyst til å være der hver gang han mestrer noe nytt. Heldigvis har jeg omtrent fire måneder med permisjon igjen etter pappapermen er over, men det er jeg litt usikker på når jeg skal ta ut. Nå vet jeg i alle fall at når de fire månedene kommer, så skal jeg ikke planlegge å gjøre noe annet enn å ta vare på Ullisen min ♥

Separasjonsangst

Innlegget inneholder sponsede lenker

Jeg hadde virkelig aldri trodd jeg skulle bli en sånn mamma som jeg har blitt. Jeg er så avhengig av Ulrik nå at jeg nesten ikke klarer å huske hvordan livet var uten han. I morgen reiser jeg på blåtur med jentegjengen min, og jeg har lettere panikk. Egentlig skal jeg jo bare glede meg, jeg har fått ei pakkliste hvor det står jeg skal ha med pass, ullundertøy, bikini, treningsklær og partykjole. Med 15 fantastiske jenter vet jeg jo at det kommer til å bli gøy, men halve kroppen min stritter i mot og leter etter en hver unnskyldning for å ikke dra. Fordi tanken på å være borte fra Ulrik en hel helg, den er virkelig helt forferdelig. Jeg gruer meg sånn til å ikke sovne med han, ikke våkne med han, ikke være med han hele dagen. Før jeg ble mor selv tenkte jeg at det måtte være magisk å ha en helg fri fra barna sine, men jeg ante ikke at det kom til å føles så forderdelig. Han er jo den lille lykkepillen min ♥

Varm genser og tights fra Craft. Rabattkoden CRAFT30 gir 30% rabatt på alt fra Craft ut uken hos X-life



Det høres kanskje rart ut, men jeg kan faktisk sitte lenge og bare se på han mens han sover. Jeg har virkelig blitt ei hønemor, og det hadde jeg aldri trodd. Men det beviser virkelig at det er håp for alle!

Øvelse gjør mester

Etter helgens motivasjonspåfyll har jeg blitt supergira på å lære meg håndstående! Jeg har en veldig lang vei å gå enda, men vi fikk brutt ned øvelsen trinn for trinn. I helga klarte jeg ikke engang første trinn, som er å finne balansen med knærne på albuene. Neste trinn er å ha knærne på underarmene, det klarer jeg ikke enda men jeg vet at øvelse gjør mester! Så dette skal jeg fortsette med helt til jeg greier det, uansett hvor lang tid det måtte ta.

Shape tights fra Röhnisch / sko fra Reebok (sponsede lenker)


Jeg prøvde å gå helt opp på hendene med veggen som støtte også, det gikk relativt dårlig så jeg legger heller ved et smilebilde fra veggen! Det er ikke bare jeg som øver på nye ting her i huset, Ulrik er så nære på å knekke krypekoden som det går an å komme. Han kommer seg rundt hele stua ved å dytte seg bakover hvis han vil, men det å komme seg fremover har tatt litt lengre tid. Men det han har blitt ekstremt god på, det er å stå lenge i startposisjon for pushups! Jeg tenker selvfølgelig at det er delvis min fortjeneste, da han har sett en god del pushups blitt gjennomført i løpet av sitt korte liv. Selv om jeg har et konkurranseinnstinkt som ikke ligner grisen tror jeg desverre at Ulrik klarer å krype før jeg klarer håndstående. Men man skal aldri si aldri, så tiden vil vise!


Et helt halvt år

Jeg har ikke sett filmen eller lest boka, men i dag er Ulrik et helt halvt år! Jeg kan nesten ikke tro hvor fort tiden har gått, og samtidig virker det som Ulrik har alltid har vært i livet mitt. Seks måneder siden den største dagen jeg har opplevd, og seks måneder siden livet forandret seg helt. Jeg har aldri vært så fylt av kjærlighet som jeg var akkurat dette øyeblikket, med en helt nyfødt liten Ulrik på brystet mitt ♥

Jeg er selvsagt like forelsket enda, og jeg trives virkelig godt som mamma. Ulrik er en veldig snill liten gutt, og er veldig enkel å ha med å gjøre. Nå som han har blitt seks måneder tenkte jeg å gi dere en liten status på hvordan det står til med bebisen min. Han veide 3155 g når han ble født, nå er han 7020 g. Han er veldig glad i mat, og spiser det aller meste jeg gir han. Brokkoli, avocado, søtpotet og gulrot er store favoritter sammen med havregrøt. Jeg ammer han fortsatt mellom måltidene med fast føde også, det koser vi oss med. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg synes det var helt fantastisk å introdusere litt mat i tillegg til amming, fullamming er slitsomt! Når han er så glad i mat som han er passet det veldig godt for oss begge, og jeg synes det er kjemegøy å lage forskjellig mat til han på kjøkkenet. Han ruller seg både fra mage til rygg og motsatt, men har enda ikke skjønt hvordan han skal komme seg fremover. Det synes mammaen er helt greit, da for da vet jeg hvor han befinner seg! Uansett tar han alt i sitt eget tempo, og jeg stresser ikke med at han skal lære seg det ene eller det andre. Ulrik er alt annet enn en sovebaby, og sover generelt veldig lite. Men han er blid som ei sol – så da kan jeg nesten ikke klage. Likevel innrømmer jeg også at jeg virkelig gleder meg til han klarer å sove gjennom en hel natt!

Det er så rart med det, alt jeg fikk høre av andre mammaer før fødselsen stemmer. Alle ting jeg var sikker på ikke kom til å gjelde for meg, ble sånn likevel. Jeg hater å være borte fra han, jeg kan sitte i flere timer og bare se på han og plutselig har alt annet i livet blitt litt mindre viktig. En sånn mamma trodde jeg aldri at jeg kom til å bli, men der tok jeg feil. Og det er helt greit, for jeg har aldri hatt det så fint som jeg har det nå ♥

Livredd

Frem til nå har jeg levt et relativt bekymringsløst liv. Etter jeg ble mamma føler jeg at dette har blitt snudd på hodet. Jeg bekymrer meg for alt det er mulig å bekymre seg for, og tenker helt irrasjonelle tanker. Jeg er livredd for at det skal skje noe med Ulrik, og ser for meg det verste i alle situasjoner. Går jeg i trappa ser jeg for meg at jeg skal skli og lande oppå han, kjører vi bil ser jeg for meg at vi skal kræsje og sånn fortsetter det. I går leste jeg en artikkel om krybbedød, og måtte vekke han flere ganger i løpet av natten bare for å være sikker på at han var i live. Det stopper ikke der heller, jeg er også livredd for at det skal skje noe med meg eller pappaen hans. For hvordan skal det gå med UIrik da? Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle bli en sånn mamma, men her sitter jeg og tenker på alt det usannsynlige det går an å tenke på. Det er så rart hvordan en liten skapning kan komme inn i livet og forandre på absolutt alt. Heldigvis gir han uendelig mye mer glede enn bekymringer, så jeg skal prøve å fokusere på det. Jeg skal også prøve å ikke vekke han i natt, men jeg kan ikke love noen ting ♥

 

Hit the baby

Jeg dro på Hit The Gym for å trene litt i dag, og halvveis ut i økta mi våknet Ulrik. Det satte ingen stopper før økta, det er jo så mange øvelser en kan gjøre med baby! Jeg har satt sammen en fin lita økt som har fått navnet Hit the baby, som kan gjennomføres hvor som helst. Nå som Ulrik har blitt så sterk i kroppen er det mye lettere å bruke han som en liten manual på trening, og det er så gøy! Han stortrives selv også, og har blitt en skikkelig linselus. Hver gang det er et kamera i sikte ser han rett inn i linsa, det må han ha arvet fra meg! Slik så økta med Ullisen ut:

20 x floor press ♥ 10 x russian twist ♥ 10 x pushups

15 x skulderpress ♥ 15 x utfall ♥ 15 x knebøy

Dette gjentok jeg fire ganger, da var jeg sliten! På russian twist og utfall tok jeg 10 repetisjoner til hver side / hver fot. Ulrik er en lettvekter, så antall repetisjoner kan selvfølgelig justeres opp eller ned etter hvor tung baby du har. Om du ikke har baby kan du fylle opp en sekk og gjennomføre samme økt, men jeg vil tørre å påstå at det blir morsommere med en smilende baby!






Det var dagens treningstips fra oss, ønsker dere alle en sprek dag videre!

Svetting og røyting

Jeg klaget en del på bloggen under svangerskapet, og jeg trodde at jeg var ferdig med klaging. Men der tok jeg feil, for plagene er jo ikke ferdig med engang babyen er ute! Etter Ulrik ble født har jeg svettet ekstreme mengder, både under trening og ellers. Det i seg selv er jo ganske kjipt, men det som gjør det ekstra ille er at svetten stinker. Jeg stinker. All verdens deodorant og parfyme klarer ikke å skjule lukta, så ille er det faktisk. I tillegg mister jeg så mye hår at det ser ut som en katt har dødd på gulvet hver gang jeg kammer gjennom håret. Enkelte parti er nesten helt skalla, og hvis hårtapet fortsetter i samme tempo kommer jeg ikke til å ha noe hår igjen! Heldigvis virker det som Ulrik er like glad i mammaen selv om jeg lukter og røyter på han. Pappaen hans derimot, er ikke like glad i å ligge inntil meg om natta lenger.


Hvis noen av dere har opplevd det samme og har noen tips tar jeg gjerne i mot de! Hilsen røytende Stinky ♥

Ny rekord!

I dag er jeg skikkelig stolt av meg selv! Jeg har nemlig løpt fem kilometer sammen med Ulrik, og det er det lengste jeg har løpt på et helt år. Jeg var i veldig god løpeform før graviditeten, og den skal jeg komme tilbake til! Nå føler jeg at jeg er godt på vei, og i dag kjentes det veldig bra ut. Selv om turen i dag var relativt flat kjennes det godt at jeg får ekstra treningseffekt av å løpe med vogna i motbakkene. Den er helt super å løpe med, veldig stødig og lett å manøvrere.

Vogna er fra Barnas Hus / tights fra 2XU (-50%) / sko fra Reebok (sponsede lenker)

Selv om dette var den lengste løpeturen jeg har hatt på ei stund hadde jeg likevel masse energi da vi kom hjem igjen, og tok noen styrkeøvelser med vogna. Rollouts er en krevende mageøvelse som virkelig svir! Her skal du gå så langt ned du klarer mens du holder kroppen strak. Deretter skal du trekke deg opp igjen til utgangsposisjon før du gjentar øvelsen. Jeg hadde ikke sjans til å strekke meg helt ut, det er for tung foreløpig. Jeg elsker jo utfordringer, så det er en fin ting å jobbe mot.

Bulgarske utfall blir også ekstra utfordrende med vogn. Jeg låser forhjulet på vogna slik at det ikke svinger når jeg gjør disse øvelsene, da er den er mer stabil.

Kneetucks er også en helt fantastisk øvelse for magen. Her starter du i pushups-posisjon med føttene på understellet av vogna. Dra føttene til deg og inn under magen, før du strekker ut igjen. Husk å stram kjernen under hele øvelsen, slik at du ikke svaier i ryggen. 


Det er virkelig ingenting som er så godt som følelsen etter ei god treningsøkt. Det beste av alt er jo at Ulrik blir strålende fornøyd etterpå også, han sover så godt mens jeg løper. Vinnvinn for oss begge to!

 

Fire måneder med favoritten

Det er så stille og fredelig her ute på Frøya, og så utrolig fin natur! Ulrik er hele fire måneder i dag, og vi har brukt bæresele mer og mer. I dag gikk vi deler av turen vår med han i vogn, men etterhvert som terrenget ble lite vennlig for vogna tok vi han heller opp i bæreselen. Som de fleste babyer elsker han kroppskontakt, og stortrives derfor med å sitte så tett inntil mamma på tur. Glad baby og ekstra trening for meg, det må jeg virkelig si er vinn-vinn! Vi har bæresele fra Ergobaby og er kjempefornøyd. Vi var så heldige å få den sponset, men anbefaligen kommer likevel rett fra hjertet. Bæreselen sitter veldig godt på både meg og pappaen, og ikke minst så sitter Ulrik godt i den. Den blir brukt mye når jeg skal rydde hjemme, og på fine turer som den vi var på i dag.




Fire måneder med favoritten måtte selvfølgelig feires, og Ulrik fikk derfor smake søtpotet for første gang. Akkurat som mammaen sin elsket han det, så nå kan vi kose oss med søtpotetmos sammen. Jeg er så uendelig glad i denne lille godklumpen, og han har uten tvil blitt familiens midtpunkt. Jeg kan fortsatt ikke tro at jeg har klart å lage noe så nydelig som han, og er så stolt som det går an å være. Mindre søvn og mindre alenetid gjør ingen verdens ting når jeg får lov til å våkne opp med det smilende ansiktet til Ulrik hver dag. Jeg vet det høres klissete ut, men jeg kan ikke noe for det. Jeg elsker bare å være mammaen til Ullisen min ♥