Året som har gått

Tenk at vi har kommet til årets siste dag! 2017 har vært et supert år for meg, og i dette innlegget tenkte jeg å oppsummere året som har gått måned for måned ♥

 Januar 2017 startet med at treningssenteret jeg jobbet på ble kjøpt opp av 3T. Det kom som et sjokk, og hele måneden gikk med på å sette seg inn i nye ting. Alt var nytt og usikkert i starten, det var ikke bare-bare å være leder i nytt selskap med egne regler og rutiner. I dag tenker jeg at det var det beste som kunne ha skjedd, og jeg stortrives med å jobbe i 3T! 

Vi rakk heldigvis litt andre ting enn jobb også, og vi tok våre første skiturer med Ulrik i pulk. Det har det blitt mange av siden den gang, og jeg gleder meg til flere slike turer denne sesongen. Lite slår vinterdager med fantastiske forhold i løypa. 

I februar ble Ulrik 1 år! Det var helt rart å tenke på, hvor fort tiden hadde gått fra han var nyfødt. Det tenker jeg enda, nå er han jo snart 2 og tiden flyr avgårde.

Det skortet litt på treningsmotivasjon, og for å gi meg selv et lite spark bak satte jeg i gang en litt annerledes treningschallenge. Jeg skulle klare pushups på ringer, knebøy på fitnesball, pistolsquats og å stå på hendene før påske. Det satte fart i motivasjonen, og alt foruten håndstående ble klart med glans. Det å prøve nye ting hang med meg resten av året også, og jeg har aldri utfordret meg selv like mye på det som i år.

Mars kom og jeg fortsatte med nye ting, og bestemte meg derfor for å prøve alle øktene i Crossfit Open. Det var utrolig gøy, og ga virkelig mersmak selv om øktene også ga blodsmak. Herrejemini så tungt! Det hjalp heller ikke at smertene i ei tå som jeg hadde slitt med helt fra sommeren begynte å bli uholdbare, men jeg kom meg gjennom alle øktene. Kanskje ikke med glans, men virkelig med all innsats jeg hadde.

I april fikk jeg endelig operert tåa mi, og hoppet rundt på krykker et par uker. Når det gikk for tregt med meg ble jeg satt i ei trillebår sammen med Ulrik, så vi kom oss ut likevel.

Da den hadde grodd seg til gikk startskuddet for utetreningssesongen, og jeg fikk lede flere bootcamps og løp. Det er så gøy, og utrolig givende! Megafonen står klar til mange slike events i 2018, og jeg gleder meg allerede.

I mai tok vi vår første familieferie i Spania, og storkoste oss mesteparten av måneden. Svigers har leilighet der nede, og svigermor stiller med femstjernes service.  Sol, bading, trening og is oppsummerer måneden ganske godt.

Jeg og Bjørni hadde vår første date noensinne på Geitfjellet 1. juni 2014. Vi går opp dit hvert år denne dagen, jeg håpa på en ring på toppen men det var ingen i sikte. Jeg krysser fingrene for at den kommer i 2018!

Jeg tilbragte også mye tid med min gode venninne Lucia, som virkelig har fått meg til å tenke mer over miljøet og planeten vi lever på. Vi har gjort mange grep i hverdagen for å bli miljøbeviste, og jeg har lyst til å gjøre enda flere grep i tiden som kommer. 

Vi hadde ikke ferie i juli, men vi tok langhelg nesten hver helg. De ble godt utnyttet, både på ved sjøen på Frøya og ute i marka. Vi gikk Topp 7 med Ulrik i bæremeis og lå i telt med han for første gang, det skal bli en årlig tradisjon.

I august bestemte jeg meg for å melde meg på halvmaraton, bare tre uker før start. Jeg hadde kanskje fem løpeturer i 2017 fra før, og derfor ble det mye løping denne måneden. 

I tillegg til løping ble det mye baking, og som den Oreo-elskeren jeg er tror jeg at disse to er mine favorittoppskrifter fra hele året:

September og halvmaratonet kom raskt, jeg var superhappy med egen innsats. Tiden ble 1:56, og med tanke på hvor lite jeg hadde løpt på forhånd var jeg kjempefornøyd. I 2018 blir det minst et nytt halvmaraton, og da skal tiden bli enda bedre.

Vi dro to nye uker til Spania, de var helt nydelige. Enda mer is, trening og bading denne gangen, akkurat som en ferie skal være. 

Oktober ble den store hyttemåneden! Vi var på hytteturer omtrent hver helg, og jeg elsker det. Drømmen er å kjøpe egen hytte en vakker dag, men enn så lenge er vi heldige som har flere vi kan låne. 

I november meldte jeg meg på crawlkurs, for å forberede meg best mulig til det store treningsmålet i 2018; Trondheim Triathlon! Her må det fortsatt mye svømming til, men jeg er i gang og det føles bra. 

Nå i desember har jeg hatt mammapermisjon, og har brukt masse tid med Ulrik. Vi har bare kost oss, trent mye, gjort klart til jul og hatt kvalitetstid. Etter en hel måned med fri har jeg virkelig fått ladet batteriene, og står klar med begge armer for å ta i mot det nye året.

Helt til slutt vil jeg si tusen takk til alle som titter innom her, kommenterer og legger igjen gode ord. Det er så herlig og gir meg så mye, og jeg håper dere blir med videre inn i 2018. Ha en fantastisk feiring, og ikke minst en herlig start på 2018 ♥

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg