Advarsel: innlegget inneholder ingen verdens ting om trening eller kosthold. Titter du innom av den grunn kan du åpne bloggen igjen i morgen. Akkurat nå er jeg bare så provoser at jeg måtte skrive et innlegg om menn, kvinner og permisjon. 

I det siste har det være flere debatter om hvordan foreldrepermisjon bør fordeles, og flere har tatt til orde for at den bør deles i to. I dag deles ti uker til hver av foreldrene, mens resten av ukene kan fordeles mellom mor og far. I mine øyne er det helt bak mål å skulle endre den til 50/50. Jeg er 100% enig i at mor og far er like gode omsorgspersoner, men vi er faktisk ikke like rent biologisk. Kvinner blir gravide. Kvinner føder. Kvinner ammer. Menn er gode til mye, men de får dessverre ikke til å ta en for laget på de tre punktene. Helsemyndighetene anbefaler å amme frem til barnet er ett år, men det tror jeg man kan se langt etter hvis permisjonen blir likedelt. Min lille familie er et flott eksempel, jeg jobber på motsatt side av byen fra hvor vi bor og vi har en bil som jeg bruker til jobb. Hvis mann og barn skulle reist kollektivt til min arbeidsplass ville det tatt over en time hver vei, altså lite praktisk gjennomførbart med baby. Da hjelper det ikke så mye at man kan amme i pauser eller ha ammefri midt på dagen, fordi det hadde blitt alt for mye stress for alle parter. Hvis vi hadde blitt satt i den situasjonen ville valget mitt ha falt på å slutte med amming den dagen min halvdel av permisjonen var over. 

Jeg vil utvilsomt kalle meg selv en karrierekvinne. Jeg har alltid gjort det bra på skolen, er daglig leder på et fantastisk treningssenter med over 20 ansatte og jobber med sosiale medier på siden. I tillegg til å kalle meg selv en karrierekvinne, så vil jeg kalle meg en feminist. Likevel ønsker jeg absolutt ikke at at absolutt alt skal likestilles alltid. For kjønnene er ikke like og spesielt etter en fødsel synes jeg det er uriktig å pålegge familiene hvordan permisjonen skal deles. For enkelte kan det være midt i blinken å dele 50/50 og for andre kan kanskje far ta brorparten av permisjonen. Det må også være greit at kvinner tar den største delen av permisjonen hvis det er det familien ønsker. Jeg har alltid vært opptatt av karriere og ønsket meg raskt tilbake i jobb etter Ulrik ble født. Derfor begynte jeg å jobbe gradert bare etter noen måneder, og var delvis på jobb og delvis hjemme. Det kommer jeg ikke til å velge neste gang, da vil jeg ta ut lenger permisjon. Det gjør meg ikke til noe mindre karrierekvinne av den grunn, vi har bare lært på måten vi valgte sist. Det ble bare stress, jeg strakk halvveis til på alle områder, var delvis zombie på jobb på grunn av våkenetter og det hele ble kaos. Neste gang jeg velger å få et barn har jeg lyst til å være hjemme til barnet er 7-8 måneder, og det synes min samboer er helt greit. Han syntes selvfølgelig også det var helt greit at jeg ville starte i jobb tidlig når vi fikk vårt første barn. Å ta fra foreldre muligheten til å velge hva som er best for hver enkelt familie, ser jeg på som å ta et steg bakover. Valgfrihet for familien er i mine øyne mye viktigere enn likedeling, og jeg håper virkelig at denne ordningen ikke trer i kraft. I så fall får jeg bare begynne å spare allerede nå, slik at jeg får råd til å ta ulønnet permisjon etter min halvdel av permisjonen er over. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå