Hvorfor blir vi fetere?

Jeg ble litt trist da jeg leste de siste tallene fra Folkehelseinstituttet, for de viser at nordmenn stadig blir fetere. Selv om jeg i grunn misliker ordet normalvektig, så viser tallene at normalvektige voksne nå er i mindretall. Det synes jeg er alarmerende, og jeg helt ærlig litt med å forstå det. Vi har aldri hatt mer tilgang til informasjon, og vi vet godt at overvekt / fedme kan føre med seg en hel rekke med helseutfordringer. Likevel blir vi altså bare fetere og fetere også her i Norge. Jeg skulle virkelig ønske at det ikke var sånn, og kjenner at jeg får så lyst til å gjøre noe for å motvirke denne trenden. For min egen del har det ikke alltid vært sånn at jeg har elsket trening. Da jeg gikk på barneskolen ville jeg helst slippe gym, og jeg vet ikke om jeg vil si at jeg var fet men jeg var i alle fall rund og lubben. Selv om det virker helt fjernt nå ble jeg ofte kalt både “purka” og “fleskeberget” av guttene i klassen fordi jeg var større enn de andre. For meg var det lagsport som endret forholdet mitt til fysisk aktivitet. Jeg begynte med både håndball og fotball, og plutselig fant jeg en glede i å bruke kroppen. Jeg tenkte ikke over at det var trening, eller at det var noe som gjorde meg tynnere – men jeg hadde det gøy! Derifra ballet det bare på seg, jeg fant mestringsfølelse, stolthet og glede i ballspill. Da jeg ble rundt 17-18 fant jeg ut at jeg ikke skulle satse videre på håndballen, men da var det umulig å se for seg en hverdag uten trening. Jeg meldte meg inn på et treningssenter og det var kjærlighet ved første blikk da jeg møtte vektene. Det virker helt rart å tenke på at jeg engang var ei jente som ikke likte gym, når jeg ser hva som er viktig for meg i dag. Det som endret det for min del var altså at jeg klarte å finne noe jeg syntes var gøy og givende. Samtidig som vi stadig blir fetere, er jeg også rimelig sikker på at treningstilbudet stadig blir bredere. Jeg synes jeg ser nye treningstilbud og senter overalt, og det burde virkelig være noe for en hver smak. Så hvorfor blir vi da fetere? Er det for at vi ikke tør å prøve? Er det fordi vi er fornøyd med å være overvektige? Merk at når jeg skriver overvektig i dette innlegget så mener jeg ikke de som har noen kilo for mye, for det er helt i orden. Jeg kjenner virkelig på at jeg har lyst til å gjøre noe for de som sliter med overvekt, men jeg vet ikke helt hva. Jeg kan helt ærlig for lite om det. Det jeg vet, er at overvekt handler selvfølgelig ikke bare om trening med også om mat. For min del kunne jeg ikke levd uten sjokoladesmaken og søte ting, og det er derfor jeg stadig poster oppskrifter her på bloggen. Fordi jeg vet at flere er som meg, at de ønsker å ta vare på kroppen sin samtidig som søtsuget blir stilt. Men jeg kjenner at jeg vil gjøre noe mer, for det er virkelig ingenting som slår følelsen av å våkne frisk, sterk og energisk. Å føle at kroppen kan klare det aller meste, og at den ikke setter noen form for restriksjoner i hverdagen. Heller at den bare skaper muligheter for å oppleve nye ting. Jeg er så lykkelig for alt kroppen min kan, og vil at flest mulig skal kunne ha den følelsen. Jeg skal tenke litt, men om dere har noen tips / råd så del de gjerne i kommentarfeltet så kan vi sammen skape et sunnere Norge ♥

12 kommentarer
    1. Hvorfor vi blir tjukkere…? Fordi nå er det ENTEN veldig mye trening og et svært sunt kosthold, eller det motsatte. Alt for mange sitter i sofaen og ser serier, eller med pc’n i fanget, time etter time mens de “koser seg” med godteri. Da jeg vokste opp (ca hundre år siden, eller noe mindre) hadde “ingen” råd til brus, potetgull og sjokolade hver dag. Det har mange nå. Og da legger de (eller vi) på seg. Jeg “trener” ikke, men er ganske mye i fysisk aktivitet, elsker (først og fremst) sjokolade, men VET at det legger seg rundt livet. Derfor MÅ jeg begrense det. Er ikke overvektig, men skulle hatt NOEN kilo mindre. Vet at kiloene forsvinner om jeg spiser mindre, rører meg enda mer, og kutter ut sjokoladen. Men litt sjokolade er jo sunt (og godt 🙂

    2. Jeg tror, uten å ha noen som helst kompetanse innen dette feltet, at det fort kan dreie seg om det emosjonelle forholdet vi har til mat. Når vi skal være sosiale er som regel mat og/eller alkohol involvert, når vi skal kose oss er mat involvert, når vi feirer noe er mat involvert, og når vi er stresset tror jeg svært mange trøstespiser. Overspising er den vanligste spiseforstyrrelsen. Selvfølgelig spiller trening også en rolle. Jeg lurer på om ikke de som er overvektig kanskje føler seg ekskludert fra treningsmiljøet. Selv synes jeg de ulike aktørene som selger treningsklær-og utstyr bruker alt for veltrente modeller, og viser liten bredde/variasjon. Tror jeg selv, dersom jeg var overvektig, ville kviet meg for å møte opp på et treningssenter og bli møtt av femti blonde jenter med sixpack. Ikke at det er tilfellet, men bransjen fremstiller det nesten sånn. Tror jeg konkluderer med at jeg legger skylden på kommersialiseringen av trening. I tillegg faktorer som at folk har dårlig tid, kanskje spesielt småbarnsfamilier. Et konkret tiltak kunne vært å legge inn en halv/hel times fysisk aktivitet (lønnet) i arbeidstiden, samt at ledere tar ansvar for at møtekjeks byttes ut med møtefrukt. Men det er vel heller lite sannsynlig.

    3. For min del handler mine ekstra kilo rett og slett om godteri og sjokokade. Punktum. Jeg har høy hverdagsativitet og når lett over 20 000 skritt daglig (har hund + ca 1,5km hver vei til jobb som jeg stortsett går til/fra). Utover dette trener jeg styrke 3 dgr i uka og går ganske mye på heia. Maten er grei, men så var det alt dette andre da. Yougurtnøtter, iskaffe, sjokokade, juice. Plutselig spiser jeg yougurtnøtter, is, sjokolade… you name it. Og jeg har altid plass til dessert. Uansett hvor mett jeg er har jeg altid lyst på, og plass til dessert. Og ja, jeg er sikker på at jeg får i meg nok mat og riktig mat… og vitaminer… og ja jeg spiser nok frukt og grønnsaker, men jeg er ALLTID fysen på sjokokade, is osv…

    4. emosjonell spising.
      overspising osv.
      Men det er også verdt å se på nyere forskning om tarmhelse og hvilken innvirkning det har samt at en som jobber på overvektsklinikken på SIV fortalte meg at forskere så langt har funnet et gen som forklarer opp til 5 kg overvekt. så andre ting enn mat og trening spiller nok inn det også.

    5. Et resultat av for god tilgang på mat og inaktivitet. Godt vi har sånne som deg som sprer treningsglede !

    6. Jeg vil tro en del av det handler om at hverdagsaktiviteten blir mindre. Flere og flere jobber er stillesittende, gjerne foran en datamaskin. Mange fysisk krevende jobber er blitt byttet ut med maskiner, Mest sannsynlig er det veldig mange faktorer som virker sammen og skaper det resultatet vi ser (som det er med nesten alt annet også).

    7. Fedme handler nok om mer enn bare kosthold og trening. Jeg håper at hvert enkelt individ kan starte med å ta ansvar for seg selv og egen helse. At det skal være arbeidsgivers ansvar å sørge for at vi får trent (i arbeidstida MED lønn) er ansvarsfraskrivelse for egen helse. Se mulighetene til bevegelse i det daglige; som mor til 2 små gutter trener jeg mindre enn før men jeg har langt høyere hverdagsaktivitet enn før. Aktivitet med barna er undervurdert 🙂 At sunn mat er dyrere er en sannhet med modifikasjoner. Hvis vi ser på hvor mye penger vi bruker på godteri og brus ila 1 år så tror jeg vi får ganske mye frukt og grønnsaker for halvparten av den summen 🙂

    8. Komplekst felt. Det enkle er – for mye “inn” og for lite “ut”, altså energiintak vs trening/aktivitet. Men, andre indikatorer som også spiller inn;
      Kompetanse – mangel på hva som fungerer, og personen tyr da gjerne til “mirakelkurer”
      Stillesitting – vi sitter mer enn noen gang.
      Hva skal til: Endre vaner.
      Er det lett? Dessverre ikke…..
      Det er nok fortsatt noe mangel på forskning på dette feltet – hva fungerer, hva fungerer ikke, når 95% av de som prøver å gå ned i vekt, mislykkes og går opp igjen.
      ( noen har også medisinske årsaker til å gå opp/ikke ned i vekt, om det er diagnose, medisin en tar osv. Det er også vist at når en slanker seg, setter kroppen seg i “forsvarsmekanisme”. Forbrenningen går ned og økt sultfølelse. De har enda ikke funnet ut om kroppen vil tilpasse seg dette etter hvert….)
      Det nytter i alle fall ikke å si – skjerp deg, det er bare å spise mindre…

    9. Synes Nora sier mye klokt. Og til Renate: Ja, helt enig at ansvaret ligger på oss selv, men så hadde vi kanskje ikke så mye stillesittende arbeid før heller. Og selv om trening i fritiden er vel og bra er stillesitting i seg selv skadelig og det er bra for oss å bevege oss litt i løpet av 8 timer. Så ja til begge deler. Mener jeg 🙂

    10. Jeg er veldig enig i det du skriver og tenker, selv som overvektig! 😅 Det jeg stiller meg mest undrende til et samfunnets måte å møte overvekt-problematikken på. Med slankeoperasjon. Jeg skulle gjerne ha blitt slank på noen måneder selv. Skulle gjerne satt en fysisk sperre i kroppen som gjør det umulig å spise for mye. Men er DET sunnere enn overvekt?! På lang sikt tror jeg kanskje ikke det. Ingen vet langtidsvirkningene av slankeoeperasjob enda, å er det ikke psyken man bør jobbe med istedet?
      Staten bruker en stor sum på å dekke slankeoperasjoner. Det jeg lurer på, er hvilke resultater de hadde oppnådd ved å bruke samme sum på treningsopplegg og kostholdsveiledning for overvektige. Jeg har flere ganger hatt lyst til å sette i gang et slikt prosjekt selv. Men jeg er (heldigvis) for feig. Hehe.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg