Lille Ulriken min har blitt 8 måneder, og jeg skjønner ikke hvor tiden ble av. Jeg måtte faktisk lese min egen fødselshistorie på nytt igjen her om dagen, fordi jeg alt har glemt mye av den. Jeg husker ikke at det var spesielt vondt, jeg husker bare hvor god følelse det var når han endelig kom ut. Den følelsen er like god enda, og jeg blir mer og mer glad i den lille krabaten for hver dag som går. Flere av dere har spurt om hvordan det går med han og oss, det synes jeg er så koselig! Så i anledning at han er 8 måneder, og at jeg fortsatt er syk og ikke har noen treningstips til dere tenkte jeg å skrive litt om nettopp Ullisen. Det er så morsomt å være med han nå, han begynner virkelig å vise frem personligheten sin og meningene sine. Det virker dessverre som han har arvet min stahet, men jeg har jo klart meg greit så da gjør nok Ulrik det også. Han lærte seg å krabbe da han var seks og en halv måned, og nå fyker han over stuegulvet raskere enn jeg klarer å følge med. En finværsdag kledde vi på han og tok han med ut i hagen, og selv om hagen vår er stor tok det ikke lang tid før han hadde utforsket hele området. Det gikk med andre ord mye raskere med hans krabbing enn min handstand, den må jeg nok jobbe med en stund til. Ulrik har gått videre til nye utfordringer, og synes det er utrolig gøy å reise seg opp mot gjenstander. Det førte til en god del knall og fall i begynnelsen, men nå har han heldigvis blitt stødig. Utviklingen går altså så fort med disse små at det er litt vanskelig å henge med i svingene!

Ulldress fra Barnas Hus (sponset lenke)

I tillegg til staheten min har han også arvet humøret, og smiler stort sett dagen lang. Noe som har gjort hverdagen vår uendelig mye bedre er at han endelig har lært seg å sovne i 7-8 tiden om kvelden, kontra 11-12. Det gjør at jeg og pappaen får litt egentid på kvelden og ikke minst tid til hverandre. Det er jo så viktig å få tid til å være kjærester selv om vi har blitt foreldre! På sovefronten går det altså mye bedre, men det går ikke lenger like bra på søskenfronten. Det virker som om Guapo er helt sjokkert over at Ulrik plutselig beveger seg over hele stua og kommer etter sin firbeinte storebror. Forhåpentligvis blir han vant til det etterhvert, men akkurat nå er ikke Guapo spesielt begeistret over Ulrik. Litt småsjalusi er vel ikke uvanlig, og siden Guapo er verdens snilleste går det nok seg til. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Det er helt rart at lillebabyen min har blitt så stor, og jeg trives bedre og bedre som mamma for hver dag. Jeg koser meg sånn med han, å se han fundere over sitt eget speilbilde, sine egne fingre og tær og alt han kommer over. Jeg er så glad for at vi bor i Norge, og har muligheten til å være hjemme sammen med barna det første året. For selv om det ikke alltid er like koselig når vi begge to er fulle av bæsj eller oppkast, så ville jeg ikke ha byttet bort permisjonstiden for noe i hele verden. Mandag er den siste dagen min hjemme med han, og pappaen skal ha gleden av å være hjemme i tre måneder. Så denne helga skal jeg bare kose meg med verdens beste smil ♥