Det som virkelig betyr noe

Jeg er egentlig veldig nøye på at bloggen kun skal handle om trening og kosthold, men noen ganger må jeg dele litt mer personlige ting også. Ting som virkelig betyr noe. På bildet over ser dere Vilde, hun er 19 år og har leukemi. Hun kjemper sin livs kamp mot kreften, og hun er virkelig ei fantastisk jente. At det går an å være så positiv, så smilende og ha et pågangsmot som hun har i en slik situasjon er virkelig beundringsverdig. Alle kan bli rammet av kreft, det kan skje med meg, det kan skje med deg og det skjedde med Vilde. Men det som er viktig å huske på er at det er ikke nødt til å skje med en av oss, eller noen vi er glade i før vi gjør noe for å hjelpe. For det vi alle KAN gjøre, er å melde oss som blodgivere. Du melder deg helt enkelt HER, så tar de kontakt med deg for å avtale time. Jeg ble selv blodgiver i høst, fordi jeg ville prøve å hjelpe Vilde på et vis. Men jeg vil oppfordre dere alle til å melde dere som blodgivere, uavhengig om dere kjenner noen som trenger det eller ikke. Det koster så utrolig lite av en frisk person, men betyr så uendelig mye for en som er syk. Vilde beskrev forskjellen selv som “himmel og helvette” fra når hun har lav blodprosent til hun har fått blod. Så ikke vær som meg, ikke vent til det skjer noen du kjenner eller er glad i, men meld deg allerede nå slik at du kan hjelpe noen som trenger det.

Ette du har meldt deg som blodgiver kan du også melde deg som benmargsdonor. Dette har vi mangel av i Norge, og det kan bety forskjellen på liv og død for en person med leukemi. Det tok lang tid å finne en match til Vilde slik at hun kunne få muligheten til en transplantasjon. Innen den tid fikk hun et tilbakefall, og var for syk til å gjennomføre transplantasjonen. Hvis vi hadde hatt flere personer på donorlisten, og en match hadde blitt funnet tidligere kunne kanskje tranplantasjonen ha blitt gjennomført likevel. Jeg håper at flest mulig av dere melder dere, en dag er det kanskje nettopp du som kan redde livet til noen. Siden transplantasjon ikke er en mulighet for Vilde akkurat nå har hun fått prøve en helt ny medisin. Den kommer fra USA, og Vilde er den første personen i norden som får muligheten til å prøve denne medisinen. Hun har nettopp opprettet sin egen blogg som du finner HER, hvor hun skriver om kampen sin hver eneste dag. Dagens oppfordring er altså: gi blod og meld deg som benmargsdonor. Og ikke minst, ha fokus på hva som faktisk betyr noe her i livet. En liten prolaps, noen kilo ekstra eller gutteproblemer er ikke så viktig i det lange løp. Så husk å smil, nyt hvert eneste øyeblikk og vær takknemmelig for det livet du har.

Fredagssmil fra meg og denne fryktløse kreftpasienten, som snart er kreftoverlever 🙂

11 kommentarer
    1. Så utrolig inspirerende å lese! 🙂 Og for en flott blogg du har! Jeg er selv blodgiver, og har flere ganger blitt haste-innkalt pga mangel på blod. Deler ditt innlegg på FB i håp om at flere gjør som oss! 🙂

    2. Kjempeflott innlegg Nora! Jeg synes det er utrolig bra at du tar opp slike viktige temaer på bloggen din! Jeg kan ikke selv være blodgiver pga for lavt jern, men sykepleieren i meg prøver jevnlig å verve andre til å gi blod! Plutselig en dag trenger man selv, eller en av sine egne dette sårt tiltrengte blodet!

    3. kjempe bra at dette er et tema du tar med på bloggen din! det er så utrolig viktig! jobber i blodbanken selv, og ser daglig det enorme behovet, og hvor mange liv som reddes av transfusjoner! og som du sier, det koster så utrolig lite av en som melder seg frivillig ! vær så snill alle, prøv dere iallefall, gi det et forsøk 🙂

    4. Er fast leser av bloggen din Nora, og liker alle innlegg, men dette er det beste du har kommet med! Lykke til Vilde, håper alt ordner seg for henne <3

    5. Dette innlegget satte jeg virkelig pris på. Tenk å så enkelt kunne redde liv, det er litt magisk. Har selv planer om å melde meg som blodgiver den dagen jeg fyller 18, og jeg prøver å få resten av familien til å gjøre det samme. Må innrømme at jeg ikke akkurat ser frem til å tappe blod, men nettopp det er noe av min motivasjon. Jeg ser på det som en utfordring til meg selv. For ærlig talt, det blir for dumt om redselen for noen stikk i armen hindrer meg fra å redde liv. Så dypt kan jeg ikke synke, altså. Takk for at du la vekt på dette viktige temaet! Og heia deg, Vilde <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg