Graviditet og baby

Morgenøkt & giweaway

Sponset innlegg

Denne helgen ble det ikke noen skitur, men jammen har vi kost oss ute likevel. Trøndelag slo til med finvær i dag, og derfor ble det en aldri så liten trimtur ute med lillehjertet. Etter trilling kjørte vi noen styrkeøvelser, han synes det er så gøy å være med! Ulrik hadde godt med klær på, mens mor holdt varmen ved å holde kroppen i bevegelse. Bare litt aktivitet om dagen gjør så godt for kropp og sjel!



Selv om det er fantastisk å være ute er det nesten like godt å komme inn igjen etterpå.Spesielt hvis det har vært litt kaldt, som det var nå i dag. Foran peisen med superundertøy på begge to, Ulrik i den fine Swix-bodyen sin!

Jeg har nevnt det tidligere på bloggen også, at Libero har en kampanje nå hvor man kan registrere bleiekoder på Libero.no og få tilsendt en deilig Swix-body i posten helt gratis. Dette gjelder ved kjøp av bleiepakker som er med i Ski Collection samt Libero Touch, og dere kan lese mer om kampanjen ved å klikke her. Det som er veldig gøy i dag er at jeg får lov å dele ut to slike bodyer til dere lesere! Jeg gir bort en body med rød skrift og en med rød de er jo så fine at jeg nesten har lyst til å beholde de selv. Men jeg deler selvfølgelig, alt dere trenger å gjøre er å skrive hvorfor dere velger Libero, pluss ønsket størrelse og farge i kommentarfeltet. Min lille luring har nok arvet energinivået til mammaen sin, og orker ikke å sitte i fanget lenge av ganger mer. Men å løpe rundt i bare bleie og body - det er morsomt det! Legg til at han får tak i noe han vet at han egentlig ikke skal leke med, sånn som bleiepakken, så er dagen virkelig perfekt for denne karen!


Vil noen flere der ute gjøe bebisen ekstra fin og glad i Swix-body så husk altså å legg igjen en kommentar under. I tillegg er det bare å fortsette med registreringen av bleiekoder kampanjen varer helt frem til 30.april. Jeg og Ulrik ønsker dere alle masse lykke til både med samling av koder og utetreningen!

Klar - ferdig - ski!

Annonse 

Nå i helga er vi som nevnt på Røros, og Ulrik har vært med på skitur for første gang. Det var kjempegøy og lillegullet delte heldigvis meningen min. Jeg elsker å være i aktivitet sammen med han, og vet at det er mange flere spreke foreldre der ute! Det er jo ingen grunn til å holde seg inne selv om det er vinter, for det er faktisk ingenting som heter dårlig vær. Kler man seg godt nok går det helt fint, og nå er det enda lettere å holde bebisen varm. Libero har nemlig en ny kampanje pågående hvor alle som registrerer minimum åtte bleiekoder får tilsendt en body fra Swix!

På innsiden av alle bleiepakker i Libero Ski Collection finner dere koder, og alle som registrerer minimum åtte koder på libero.no får denne herlige bodyen i posten. Det gjelder så langt beholdningen rekker, og dere kan lese mer om kampanjen her.  Både Ulrik og mamma er kjempefornøyd, han kanskje mest med å få leke med alle bleiepakkene. Det er rart med det, alt annet enn lekene hans er jo kjempegøy! Så det å få leke med bleier kan dere tro var stor stas for min lille favoritt ♥


Alle bleiepakkene i Libero Ski Collection er tydelig merket slik dere ser på bildet under, så fremover er det bare å se etter disse i butikken! Libero touch er også med i kampanjen, det kan være kjekt å vite. Det er superlett å registrere kodene inne på libero.no, og kampanjen varer frem til 30.april. Innen den tid regner jeg med mange av dere også har kjøpt en god del bleiepakker, så det blir nok mange fornøyde bebiser som tasser rundt i denne bodyen i vinter. Den kommer utvilsomt til å bli brukt mye her i huset, for denne vinteren skal vi bruke utendørs sammen.




Jeg synes det er så viktig å starte med gode tradisjoner tidlig, og da er det jo nesten for ille at Ulrik ikke har vært med på skitur før nå. Jeg har heller ikke gått på ski siden jeg var gravid før denne helga, så det var jammen på tide. Ønsker dere alle en helt strålende søndag og lykke til med samling av bleiekoder! Vi skal ut på skitur igjen, dette været må virkelig utnyttes ♥

Mammapoliti og ammehår

Jeg blir så lei. Som blogger har jeg fått en god del kritikk opp gjennom årene, men jeg tror aldri jeg har opplevd så mye kritikk som etter jeg ble mamma. Jeg har slettet mesteparten av kommentarene her på bloggen og har prøvd å overse de, men nå må jeg bare få ut litt frustrasjon. For hva er egentlig greia med dette mammapolitiet? De som sitter der ute og dømmer andre for å ta andre valg enn de selv ville ha tatt. Hvorfor blir folk plutselig så ivrige på å stikke nesa si i andres saker med en gang noen har fått barn? Jeg har fått kritikk for nesten alt jeg kan tenke på angående Ulrik her på bloggen, at jeg startet å jobbe for tidlig, at Ulrik har hatt på seg for lite klær, at han har hatt på seg for mye klær, at han har feil leker, at jeg sluttet å amme for tidlig, at jeg eksponerer Ulrik for mye og sånn fortsetter lista. Jeg tror vi alle kan være enige om at alle mammaer vil det beste for barna sine. Men det er ikke ensbetydende med at det som er best for mitt barn er det beste for ditt barn. Det er selvfølgelig helt greit å komme med tips og råd, og ha gode diskusjoner. Men det er ikke greit å kritisere, angripe eller dømme andre mødre for at de gjør ting på en annen måte. Så til alle dere der ute i mammapolitet som leser dette - vennligst slutt. Slutt å legge igjen negative kommentarer på både min og andre sine blogger / profiler. Det å være mamma er fantastisk, men det er ikke bare en dans på roser og vi vet alle at det kan være tøft i blant. Så la oss heller heie på hverandre og utveksle erfaringer på en god måte, i stedet for å slenge dritt. Det finnes nemlig ingen fasit, det finnes bare en hel masse barn som trenger mammaer og pappaer som ønsker de alt godt ♥

Når jeg først er i litt klagemodus, så tenkte jeg å klage litt på dette ammehåret. Jeg lese her om dagen at det faktisk ikke har noe med amming å gjøre, og da ble jeg så skuffa! Jeg sluttet å amme for et par-tre uker siden, fordi det passet meg og Ulrik fint. Så tenkte jeg også at en bieffekt av dette ville være at håret kanskje ble bedre, men det har altså ingen sammenheng. Dere ser meg ofte i caps, pannebånd eller lue om dagen, og her ser dere altså hvorfor. Alt håret jeg mistet er på vei ut, og selv om det er flott at det er på vei tilbake ser det jo ikke ut akkurat nå! Jeg antar at det kommer til å ta en stund før alle disse småhårene vokser ut til samme lengde som resten av håret, så det er bra vi går inn i vintersesongen nå. For da kan jeg nemlig gå hodeplagg så mye jeg vil, og skjule denne vakre hårsveisen!


Bebiser altså, de er nydelige men jammen fører de med seg mye rart også!

8 måneder med Ulrik

Lille Ulriken min har blitt 8 måneder, og jeg skjønner ikke hvor tiden ble av. Jeg måtte faktisk lese min egen fødselshistorie på nytt igjen her om dagen, fordi jeg alt har glemt mye av den. Jeg husker ikke at det var spesielt vondt, jeg husker bare hvor god følelse det var når han endelig kom ut. Den følelsen er like god enda, og jeg blir mer og mer glad i den lille krabaten for hver dag som går. Flere av dere har spurt om hvordan det går med han og oss, det synes jeg er så koselig! Så i anledning at han er 8 måneder, og at jeg fortsatt er syk og ikke har noen treningstips til dere tenkte jeg å skrive litt om nettopp Ullisen. Det er så morsomt å være med han nå, han begynner virkelig å vise frem personligheten sin og meningene sine. Det virker dessverre som han har arvet min stahet, men jeg har jo klart meg greit så da gjør nok Ulrik det også. Han lærte seg å krabbe da han var seks og en halv måned, og nå fyker han over stuegulvet raskere enn jeg klarer å følge med. En finværsdag kledde vi på han og tok han med ut i hagen, og selv om hagen vår er stor tok det ikke lang tid før han hadde utforsket hele området. Det gikk med andre ord mye raskere med hans krabbing enn min handstand, den må jeg nok jobbe med en stund til. Ulrik har gått videre til nye utfordringer, og synes det er utrolig gøy å reise seg opp mot gjenstander. Det førte til en god del knall og fall i begynnelsen, men nå har han heldigvis blitt stødig. Utviklingen går altså så fort med disse små at det er litt vanskelig å henge med i svingene!

Ulldress fra Barnas Hus (sponset lenke)


I tillegg til staheten min har han også arvet humøret, og smiler stort sett dagen lang. Noe som har gjort hverdagen vår uendelig mye bedre er at han endelig har lært seg å sovne i 7-8 tiden om kvelden, kontra 11-12. Det gjør at jeg og pappaen får litt egentid på kvelden og ikke minst tid til hverandre. Det er jo så viktig å få tid til å være kjærester selv om vi har blitt foreldre! På sovefronten går det altså mye bedre, men det går ikke lenger like bra på søskenfronten. Det virker som om Guapo er helt sjokkert over at Ulrik plutselig beveger seg over hele stua og kommer etter sin firbeinte storebror. Forhåpentligvis blir han vant til det etterhvert, men akkurat nå er ikke Guapo spesielt begeistret over Ulrik. Litt småsjalusi er vel ikke uvanlig, og siden Guapo er verdens snilleste går det nok seg til. 


Det er helt rart at lillebabyen min har blitt så stor, og jeg trives bedre og bedre som mamma for hver dag. Jeg koser meg sånn med han, å se han fundere over sitt eget speilbilde, sine egne fingre og tær og alt han kommer over. Jeg er så glad for at vi bor i Norge, og har muligheten til å være hjemme sammen med barna det første året. For selv om det ikke alltid er like koselig når vi begge to er fulle av bæsj eller oppkast, så ville jeg ikke ha byttet bort permisjonstiden for noe i hele verden. Mandag er den siste dagen min hjemme med han, og pappaen skal ha gleden av å være hjemme i tre måneder. Så denne helga skal jeg bare kose meg med verdens beste smil ♥

Babybeinøkt

Hei dere! I kveld har jeg et tips til ei lita beinøkt til dere, som dere kan gjøre akkurat nå før dere finner senga. Jeg tok Ulrik med på denne økta, babyer er helt supre treningspartnere! Har du en våken baby kan du bruke den som vekt, du kan bruke en manual/kettlebell hvis du har det tilgjengelig eller bare bruk egen kroppsvekt. Disse øvelsene skal du kjenne etter å ha gjennomført noen runder! Start med utfall til siden, dette er en kjempegod øvelse. Start i stående posisjon med ca skulderbreddes avstand mellom beina, og la det ene falle ned til siden. Det andre beinet holdes strakt, og du går så langt ned som du klarer. Skyv opp igjen til utgangsposisjon, og gjenta på motsatt fot. Gjør 15 repetisjoner til hver side.

Neste øvelse er ettbeins hipthrust, her kan du fokusere å presse hofta så langt opp du får til. Gjennomfør 20 repetisjoner på det samme beinet før du bytter og gjentar på motsatt bein.

Tredje øvelse er gående utfall fremover, her utførte jeg øvelsen med en liten tvist. Ved å bruke Ulrik som ekstra vekt, og vri han til motsatt side fra det beinet jeg satt frem fikk jeg skikkelig trening for magen samtidig. Her er det greit å ha litt plass, utfør 10 steg totalt.


Helt til slutt venter knebøy, men også her med en variant som gjør øvelsen tyngre. Ta først 10 vanlige knebøy, før du gjennomfører 10 nye hvor du skal holde 15-20 sekunder i bunnposisjon. Har du ekstra belastning i form av baby, kettlebells eller lignende skal du i alle fall kjenne det!


Gjennomfør økta som en sirkel, uten pause mellom øvelsene. Etter alle øvelsene er gjennomført kan du ta 1-2 minutters pause, før du gjennomfører det hele på nytt. Kjør gjerne 4-5 runder, så skal beina være rimelig slitne. Om de mot formodning ikke skulle være det så er det bare å kjøre et par runder til. Jeg elsker økter som dette, korte, effektive og kan gjennomføres akkurat der du er uavhengig av utstyr. Så om du sitter godt i sofaen akkurat nå oppfordrer jeg deg til å reise deg opp, og gjennomfør økta. Super avsluting på kvelden, og du har fått inn ei ekstra treningsøkt på under en halvtime. Legg bort mobilen, klapp sammen maskina og få opp pulsen på slutten av denne torsdagskvelden! Jeg gjennomførte økta tidligere i dag og kjenner det allerede, legg gjerne igjen en kommentar om hvordan økta føles for deg også når du har gjennomført. God trening!

Vondt i smilemusklene



Denne søndagen har vært helt så fin! For å få så mange kommentarer og historier fra dere betyr så mye. Jeg måtte gråte flere ganger mens jeg leste gjennom kommentarfeltet, for jeg skjønner så alt for godt hvor vondt det gjør. Takk for at dere tørr å være ærlige, og fortsett med ærligheten til mennesker rundt dere. Jeg kunne tenkt meg å gi dere alle en stor klem, men det er desverre litt vanskelig. Så jeg har klemt litt ekstra på den fineste lille gutten jeg vet av i stedet, og det er ingenting som er bedre enn det. Det var virkelig verdt alt i verden å få bli mammaen til Ulrik. Nydelige høstdager som denne er til for å nytes sammen, og i dag ble det rundt 8 kilometer i bymarka med vogn og hund. Vi har byttet til sportsdelen av vogna nå, slik at Ulrik kan sitte når han er våken.Han koser seg sånn når han kan se på trær, andre forbipasserende og hunder når vi triller. Han er heldig som får vokse opp med så fin natur rundt seg, det skal vi virkelig ikke ta for gitt. Denne årsiden er jo ekstra fin, med alle de sterke høstfargene. Jeg kan ikke huske sist jeg opplevde en så fin oktober, og jeg krysser fingrene for at resten av måneden blir like fin.

Kledd fra topp til tå i Kari Traa , dere finner ullgenser her, tights her og sokker her (sponsede lenker)





Han her altså, noen ganger får jeg faktisk vondt i smilemusklene av å være sammen med han! Han får meg til å glemme det som var så vanskelig, og gjør alle de brutte drømmene virkelige igjen ♥

Det tapet ingen snakker om

En dag i april i fjor satt jeg på badet og gråt. Jeg gråt fordi jeg nettopp hadde tatt en graviditetstest, og den viste at jeg var gravid. Jeg hadde ingen planer om å få barn, faktisk var jeg ikke sikker på om jeg ønsket meg barn i det hele tatt. Jeg fikk panikk, jeg var midt i leilighetssalg, hadde bare vært sammen med kjæresten i et knapt år og hadde nettopp takket ja til ny jobb. Tankene mine var et rent kaos, og det absolutt siste jeg ønsket meg var et barn. Kjæresten min var så støttende det går an å bli, og fortalte meg at dette var mitt valg. Han ville støtte meg og elske meg uansett hva jeg valgte å gjøre. Det var likevel ikke så enkelt, for jeg ønsket meg ikke et barn men jeg klarte heller ikke tanken på å ta abort. Jeg gråt og gråt mens jeg satt i under dyna i sofaen og ønsket at jeg skulle falle ned ei trapp eller få et slag i magen. Alt jeg ønsket var at situasjonen skulle forsvinne, og at vi kunne gå tilbake til livet slik det var før. Omsider klarte jeg å slutte med gråtingen, og tok meg sammen. Jeg gikk flere dager hvor jeg prøvde å ikke tenke på det, og jeg ville heller ikke snakke med kjæresten om det. Jeg dro til fastlegen min, og fikk satt opp en time for tidlig ultralyd slik at jeg fikk vite hvor lang tid jeg hadde på å bestemme meg. Jo flere dager som gikk, jo mer tydelig ble det for meg hva som var det riktige valget. Jeg ble nesten overrasket selv over at tankene mine snudde fra å ønske å falle ned ei trapp, til å tenke at vi kunne klare å få et barn sammen. Problemene ble plutselig ikke så store likevel, jeg var 25 år med en fantastisk kjæreste, begge ferdig med skole, gode jobber og ny leilighet. Alle de store argumentene jeg hadde som veide mot å få et barn ble gradvis mindre, og vi bestemte oss for å beholde barnet. Vi var begge usikre men likevel trygge på at vi kom til å klare det sammen. Vi begynte å glede oss, se for oss navn og hvem barnet ville ligne på. Jeg var fortsatt redd, men kjente at jeg ble mer glad i det lille livet i magen for hver dag som gikk.

Da vi kom til 17.mai 2015 hadde jeg allerede begynt å få mage, og jeg klarte ikke å få igjen beltet på bunaden min. Vi måtte feste den med sikkerhetsnåler, og vi humret godt sammen på badet med vår godt skjulte hemmelighet. Vi hadde invitert til familiesamling før folketoget, med god mat og kaker. Jeg tror aldri jeg kommer til å huske en eneste 17.mai så godt som denne, og heller aldri følelsen når jeg så at doskåla toalettskåla var helt rød. Jeg googlet febrilsk årsaker til blødninger tidlig i svangerskapet, og prøvde å overbevise meg selv om at alt fortsatt var bra. Jeg fant ut at en spontanabort vanligvis medførte smerter, og det hadde jeg ikke. Så jeg tok med meg flagget og smilet ut i toget, og tenkte at dette skulle gå fint. Men utover dagen kom smertene, og blødningene ble større. Selv om jeg prøvde å skyve tanken fra meg skjønte jeg hva som hadde skjedd, og igjen satt jeg på badet og gråt. Denne gangen var jeg sønderkunst, og følte at verden rundt meg raste sammen. Jeg har alltid trodd på tankens kraft, og bebreidet meg selv fordi jeg hadde ønsket å miste barnet i begynnelsen. Jeg gråt og gråt, mens kjæresten prøvde å opprettholde et lite håp. Timen vi hadde fått til tidig ultralyd var morgenen etter, og vi bestemte oss for å beholde håpet frem til sykehusbesøket. Jeg sov ikke et sekund den natta, men lå bare og kjente på magen. En halvtimes ventetid på sykehuset virket som en hel evighet, og når vi først kom inn fikk vi fort det svaret vi var redde for. Ultralyden viste ingen verdens ting, og jeg var ikke gravid lenger. Igjen falt verden sammen, og jeg klarte ikke å se kjæresten i øynene da vi fikk beskjeden. "Er dere lei dere?" spurte legen. Jeg klarte ikke å snakke, og svarte med et kort nikk. "Jaja, det er sånn som skjer, det er helt vanlig" var det eneste legen sa. At det er helt vanlig at spontanaborter skjer gjør det ikke bedre for den personen som opplever det. Mennesker dør og får alvorlige sykdommer hver dag, så man kan også kalle dette vanlig. Likevel gjør det ikke mindre vondt for de det rammer av den grunn. Vi opplever alle ting ulikt, og for meg var dette en brutal hendelse som rystet meg. Å få den beskjeden fra legen på det vondeste øyeblikket jeg har opplevd var som å få en slag i ansiktet, og jeg klarte ikke å holde igjen hikstene mens jeg dro på meg joggebuksa. En uke etterpå var jeg igjen hos fastlegen for å sjekke at alt var bra, fortalte jeg om de tunge tankene. Igjen fikk jeg samme beskjed, "dette er helt vanlig."

Dagene og ukene som fulgte var fulle av sorg, men også av skam. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg skammet meg veldig. Det som var så enormt for meg virket som en bagatell for legene, og jeg ble nesten flau over min egen reaksjon. Kjæresten var igjen så støttende som det går an å bli, men jeg tror det er vanskelig å forstå den knusende følelsen når man ikke har bært livet inni seg. Alle sier at man skal vente til det har gått minst 12 uker før man annonserer at man er gravid, nettopp fordi det er høyere risiko for en spontanabort. Men hvorfor skal man egentlig vente med å si det? For at man skal sitte der med sorgen og alle de tunge følelsene helt alene? Jeg får helt vondt av å tenke på hvor mange kvinner som går gjennom akkurat dette, uten at det snakkes om. For den dag i dag vet jeg at det ikke er unormalt å oppleve følelser av depresjon og angst etter en spontanabort. Barnet man har begynt å visualisere i hodet eksisterer ikke lenger, og man sitter igjen med brutte håp og drømmer. Å da få beskjed om at det er vanlig, og at man bare kan prøve igjen hjelper ikke stort på følelsene en har. Jeg tror på åpenhet, og jeg tror på at det hjelper å prate om ting når man har det vondt. Derfor vil jeg så gjerne at dette temaet skal snakkes mer om, slik at man ikke skal sitte igjen med en følelse av skam og flauhet. Det er nemlig nok vonde følelser fra før.

Mot alle odds ble jeg gravid igjen bare en uke etter spontanaborten. Svangerskapet var ikke bare tungt fysisk, men også psykisk på grunn av alle de vonde følelsene jeg fortsatt hadde. Fordi det nesten ikke var noe opphold mellom de to svangerskapene følte jeg at det var ett og samme svangerskap. At det var det samme lille livet i magen og at sjansen for at det ville gå galt var uendelig stor. Derfor klarte jeg ikke å glede meg, men var redd og nervøs hele svangerskapet. Jeg gikk til privat ultralyd annenhver uke de første månedene, fordi jeg flere ganger var sikker på at jeg hadde mistet livet i magen en gang til. Selv om alt gikk bra denne gangen sitter jeg forsatt igjen med en skrekk for å bli gravid, og forbinder mange vonde følelser med en graviditet. Grunnen til at jeg skiver dette innlegget er fordi jeg vet at det er så mange som har kjent på de samme tunge og svarte tankene som meg selv. Og bare det å vite at man ikke er alene om å ha slike tanker kan hjelpe mye ♥

Biff & Babyyoga

Jeg elsker å prøve nye ting, og nye måter å utfordre kroppen min på. I mange år har jeg tenkt at yoga er kjedelig, men der har jeg jammen tatt feil! Det er så godt for kroppen, og ikke minst så er det mye tyngre enn man skulle tro. Ekstra fint synes jeg det er når jeg kan ha med Ullisen, for Hit The Gym har nemlig babyyoga! Her er babyene med på øvelsene, og gjør det ekstra tungt å stå i posisjon. Det er så gøy å gjøre ting sammen synes jeg, når jeg får brukt kroppen samtidig som Ulrik er med. Han synes jo det er så gøy han også, og smiler bare når jeg bytter han fra posisjon til posisjon. Så dette var virkelig gøy for både mor og baby!

T-skjorte fra 2XU / tights fra Röhnisch (sponsede lenker)



Etter babyyoga dro vi ut for å spise lunsj, jeg var sulten som en ulv og hadde behov for skikkelig påfyll. Jeg bestilte en biffsalat med ekstra biff, og det var noe av det beste jeg har smakt på lenge! Ikke tvil om at jeg ble mett av denne kjempeporsjonen, virkelig en luksuslunsj denne tirsdagen. Så jeg må si at starten på denne tirsdagen har vært helt upåklagelig, og med strålende sol her i Trondheim har jeg tenkt meg på en lang trilletur litt senere. Permisjonslivet altså, det er så fantastisk deilig ♥


 

Alt jeg skulle gjøre i permisjonstiden

Da Ulrik ble født fortalte alle meg at jeg måtte nyte hvert sekund, at permisjonen kom til å gå så fort og at jeg kom til å savne alle små ting. Jeg tok det ikke så veldig til meg, jeg skulle jo ha permisjon så lenge! Åtte måneder går jo ikke fort tenkte jeg, det er nesten et helt år. Jeg hadde så store planer, jeg skulle fullføre kostholdsveileder-utdanningen min gjennom AFPT, prøve å lage flere sunnere retter enn før, bake oftere og blogge oftere samtidig som jeg skulle være verdene beste mamma. Jeg skulle jo ha så god tid, i disse åtte månedene hjemme med babyen min. Nå har syv av månedene gått, første november starter jeg i 100% jobb igjen. Ingenting av det som står på lista over har jeg klart å gjøre, for bare det å være mamma tar så mye mer tid enn jeg hadde trodd. Kall meg gjerne uvitende, men jeg trodde virkelig at babyer sov store deler av døgnet og at jeg ville ha mye tid til overs. Men selv om permisjonstiden ikke ble slik jeg hadde tenkt, så har den vært helt fantastisk. Det ble ikke utdanning og mer tid på kjøkkenet, men det ble mye mer kos og tid med Ulrik. Det er jo faktisk enda bedre, for alt det andre kan jeg gjøre senere men Ulrik kommer aldri til å være liten igjen.

Bare på de tre siste ukene har det skjedd så utrolig mye -  han lært å krabbe lynkjapt over gulvet og å sitte selv. Jeg får en liten klump i magen av å tenke på at jeg ikke skal være med han hele dagen lenger, selv om jeg skjønner at jeg ikke kan være det for alltid. Han kommer jo til å ha det helt fantastisk hjemme sammen med pappaen sin hver dag, men jeg har jo så lyst til å være der hver gang han mestrer noe nytt. Heldigvis har jeg omtrent fire måneder med permisjon igjen etter pappapermen er over, men det er jeg litt usikker på når jeg skal ta ut. Nå vet jeg i alle fall at når de fire månedene kommer, så skal jeg ikke planlegge å gjøre noe annet enn å ta vare på Ullisen min ♥

Separasjonsangst

Innlegget inneholder sponsede lenker

Jeg hadde virkelig aldri trodd jeg skulle bli en sånn mamma som jeg har blitt. Jeg er så avhengig av Ulrik nå at jeg nesten ikke klarer å huske hvordan livet var uten han. I morgen reiser jeg på blåtur med jentegjengen min, og jeg har lettere panikk. Egentlig skal jeg jo bare glede meg, jeg har fått ei pakkliste hvor det står jeg skal ha med pass, ullundertøy, bikini, treningsklær og partykjole. Med 15 fantastiske jenter vet jeg jo at det kommer til å bli gøy, men halve kroppen min stritter i mot og leter etter en hver unnskyldning for å ikke dra. Fordi tanken på å være borte fra Ulrik en hel helg, den er virkelig helt forferdelig. Jeg gruer meg sånn til å ikke sovne med han, ikke våkne med han, ikke være med han hele dagen. Før jeg ble mor selv tenkte jeg at det måtte være magisk å ha en helg fri fra barna sine, men jeg ante ikke at det kom til å føles så forderdelig. Han er jo den lille lykkepillen min ♥

Varm genser og tights fra Craft. Rabattkoden CRAFT30 gir 30% rabatt på alt fra Craft ut uken hos X-life



Det høres kanskje rart ut, men jeg kan faktisk sitte lenge og bare se på han mens han sover. Jeg har virkelig blitt ei hønemor, og det hadde jeg aldri trodd. Men det beviser virkelig at det er håp for alle!

Øvelse gjør mester

Etter helgens motivasjonspåfyll har jeg blitt supergira på å lære meg håndstående! Jeg har en veldig lang vei å gå enda, men vi fikk brutt ned øvelsen trinn for trinn. I helga klarte jeg ikke engang første trinn, som er å finne balansen med knærne på albuene. Neste trinn er å ha knærne på underarmene, det klarer jeg ikke enda men jeg vet at øvelse gjør mester! Så dette skal jeg fortsette med helt til jeg greier det, uansett hvor lang tid det måtte ta.

Shape tights fra Röhnisch / sko fra Reebok (sponsede lenker)


Jeg prøvde å gå helt opp på hendene med veggen som støtte også, det gikk relativt dårlig så jeg legger heller ved et smilebilde fra veggen! Det er ikke bare jeg som øver på nye ting her i huset, Ulrik er så nære på å knekke krypekoden som det går an å komme. Han kommer seg rundt hele stua ved å dytte seg bakover hvis han vil, men det å komme seg fremover har tatt litt lengre tid. Men det han har blitt ekstremt god på, det er å stå lenge i startposisjon for pushups! Jeg tenker selvfølgelig at det er delvis min fortjeneste, da han har sett en god del pushups blitt gjennomført i løpet av sitt korte liv. Selv om jeg har et konkurranseinnstinkt som ikke ligner grisen tror jeg desverre at Ulrik klarer å krype før jeg klarer håndstående. Men man skal aldri si aldri, så tiden vil vise!


Et helt halvt år

Jeg har ikke sett filmen eller lest boka, men i dag er Ulrik et helt halvt år! Jeg kan nesten ikke tro hvor fort tiden har gått, og samtidig virker det som Ulrik har alltid har vært i livet mitt. Seks måneder siden den største dagen jeg har opplevd, og seks måneder siden livet forandret seg helt. Jeg har aldri vært så fylt av kjærlighet som jeg var akkurat dette øyeblikket, med en helt nyfødt liten Ulrik på brystet mitt ♥

Jeg er selvsagt like forelsket enda, og jeg trives virkelig godt som mamma. Ulrik er en veldig snill liten gutt, og er veldig enkel å ha med å gjøre. Nå som han har blitt seks måneder tenkte jeg å gi dere en liten status på hvordan det står til med bebisen min. Han veide 3155 g når han ble født, nå er han 7020 g. Han er veldig glad i mat, og spiser det aller meste jeg gir han. Brokkoli, avocado, søtpotet og gulrot er store favoritter sammen med havregrøt. Jeg ammer han fortsatt mellom måltidene med fast føde også, det koser vi oss med. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg synes det var helt fantastisk å introdusere litt mat i tillegg til amming, fullamming er slitsomt! Når han er så glad i mat som han er passet det veldig godt for oss begge, og jeg synes det er kjemegøy å lage forskjellig mat til han på kjøkkenet. Han ruller seg både fra mage til rygg og motsatt, men har enda ikke skjønt hvordan han skal komme seg fremover. Det synes mammaen er helt greit, da for da vet jeg hvor han befinner seg! Uansett tar han alt i sitt eget tempo, og jeg stresser ikke med at han skal lære seg det ene eller det andre. Ulrik er alt annet enn en sovebaby, og sover generelt veldig lite. Men han er blid som ei sol - så da kan jeg nesten ikke klage. Likevel innrømmer jeg også at jeg virkelig gleder meg til han klarer å sove gjennom en hel natt!

Det er så rart med det, alt jeg fikk høre av andre mammaer før fødselsen stemmer. Alle ting jeg var sikker på ikke kom til å gjelde for meg, ble sånn likevel. Jeg hater å være borte fra han, jeg kan sitte i flere timer og bare se på han og plutselig har alt annet i livet blitt litt mindre viktig. En sånn mamma trodde jeg aldri at jeg kom til å bli, men der tok jeg feil. Og det er helt greit, for jeg har aldri hatt det så fint som jeg har det nå ♥

Livredd

Frem til nå har jeg levt et relativt bekymringsløst liv. Etter jeg ble mamma føler jeg at dette har blitt snudd på hodet. Jeg bekymrer meg for alt det er mulig å bekymre seg for, og tenker helt irrasjonelle tanker. Jeg er livredd for at det skal skje noe med Ulrik, og ser for meg det verste i alle situasjoner. Går jeg i trappa ser jeg for meg at jeg skal skli og lande oppå han, kjører vi bil ser jeg for meg at vi skal kræsje og sånn fortsetter det. I går leste jeg en artikkel om krybbedød, og måtte vekke han flere ganger i løpet av natten bare for å være sikker på at han var i live. Det stopper ikke der heller, jeg er også livredd for at det skal skje noe med meg eller pappaen hans. For hvordan skal det gå med UIrik da? Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle bli en sånn mamma, men her sitter jeg og tenker på alt det usannsynlige det går an å tenke på. Det er så rart hvordan en liten skapning kan komme inn i livet og forandre på absolutt alt. Heldigvis gir han uendelig mye mer glede enn bekymringer, så jeg skal prøve å fokusere på det. Jeg skal også prøve å ikke vekke han i natt, men jeg kan ikke love noen ting ♥



 

Hit the baby

Jeg dro på Hit The Gym for å trene litt i dag, og halvveis ut i økta mi våknet Ulrik. Det satte ingen stopper før økta, det er jo så mange øvelser en kan gjøre med baby! Jeg har satt sammen en fin lita økt som har fått navnet Hit the baby, som kan gjennomføres hvor som helst. Nå som Ulrik har blitt så sterk i kroppen er det mye lettere å bruke han som en liten manual på trening, og det er så gøy! Han stortrives selv også, og har blitt en skikkelig linselus. Hver gang det er et kamera i sikte ser han rett inn i linsa, det må han ha arvet fra meg! Slik så økta med Ullisen ut:

20 x floor press ♥ 10 x russian twist ♥ 10 x pushups

15 x skulderpress ♥ 15 x utfall ♥ 15 x knebøy

Dette gjentok jeg fire ganger, da var jeg sliten! På russian twist og utfall tok jeg 10 repetisjoner til hver side / hver fot. Ulrik er en lettvekter, så antall repetisjoner kan selvfølgelig justeres opp eller ned etter hvor tung baby du har. Om du ikke har baby kan du fylle opp en sekk og gjennomføre samme økt, men jeg vil tørre å påstå at det blir morsommere med en smilende baby!








Det var dagens treningstips fra oss, ønsker dere alle en sprek dag videre!

Svetting og røyting

Jeg klaget en del på bloggen under svangerskapet, og jeg trodde at jeg var ferdig med klaging. Men der tok jeg feil, for plagene er jo ikke ferdig med engang babyen er ute! Etter Ulrik ble født har jeg svettet ekstreme mengder, både under trening og ellers. Det i seg selv er jo ganske kjipt, men det som gjør det ekstra ille er at svetten stinker. Jeg stinker. All verdens deodorant og parfyme klarer ikke å skjule lukta, så ille er det faktisk. I tillegg mister jeg så mye hår at det ser ut som en katt har dødd på gulvet hver gang jeg kammer gjennom håret. Enkelte parti er nesten helt skalla, og hvis hårtapet fortsetter i samme tempo kommer jeg ikke til å ha noe hår igjen! Heldigvis virker det som Ulrik er like glad i mammaen selv om jeg lukter og røyter på han. Pappaen hans derimot, er ikke like glad i å ligge inntil meg om natta lenger.


Hvis noen av dere har opplevd det samme og har noen tips tar jeg gjerne i mot de! Hilsen røytende Stinky ♥

Ny rekord!

I dag er jeg skikkelig stolt av meg selv! Jeg har nemlig løpt fem kilometer sammen med Ulrik, og det er det lengste jeg har løpt på et helt år. Jeg var i veldig god løpeform før graviditeten, og den skal jeg komme tilbake til! Nå føler jeg at jeg er godt på vei, og i dag kjentes det veldig bra ut. Selv om turen i dag var relativt flat kjennes det godt at jeg får ekstra treningseffekt av å løpe med vogna i motbakkene. Den er helt super å løpe med, veldig stødig og lett å manøvrere.

Vogna er fra Barnas Hus / tights fra 2XU (-50%) / sko fra Reebok (sponsede lenker)

Selv om dette var den lengste løpeturen jeg har hatt på ei stund hadde jeg likevel masse energi da vi kom hjem igjen, og tok noen styrkeøvelser med vogna. Rollouts er en krevende mageøvelse som virkelig svir! Her skal du gå så langt ned du klarer mens du holder kroppen strak. Deretter skal du trekke deg opp igjen til utgangsposisjon før du gjentar øvelsen. Jeg hadde ikke sjans til å strekke meg helt ut, det er for tung foreløpig. Jeg elsker jo utfordringer, så det er en fin ting å jobbe mot.

Bulgarske utfall blir også ekstra utfordrende med vogn. Jeg låser forhjulet på vogna slik at det ikke svinger når jeg gjør disse øvelsene, da er den er mer stabil.



Kneetucks er også en helt fantastisk øvelse for magen. Her starter du i pushups-posisjon med føttene på understellet av vogna. Dra føttene til deg og inn under magen, før du strekker ut igjen. Husk å stram kjernen under hele øvelsen, slik at du ikke svaier i ryggen. 


Det er virkelig ingenting som er så godt som følelsen etter ei god treningsøkt. Det beste av alt er jo at Ulrik blir strålende fornøyd etterpå også, han sover så godt mens jeg løper. Vinnvinn for oss begge to!


 

Fire måneder med favoritten

Det er så stille og fredelig her ute på Frøya, og så utrolig fin natur! Ulrik er hele fire måneder i dag, og vi har brukt bæresele mer og mer. I dag gikk vi deler av turen vår med han i vogn, men etterhvert som terrenget ble lite vennlig for vogna tok vi han heller opp i bæreselen. Som de fleste babyer elsker han kroppskontakt, og stortrives derfor med å sitte så tett inntil mamma på tur. Glad baby og ekstra trening for meg, det må jeg virkelig si er vinn-vinn! Vi har bæresele fra Ergobaby og er kjempefornøyd. Vi var så heldige å få den sponset, men anbefaligen kommer likevel rett fra hjertet. Bæreselen sitter veldig godt på både meg og pappaen, og ikke minst så sitter Ulrik godt i den. Den blir brukt mye når jeg skal rydde hjemme, og på fine turer som den vi var på i dag.




Fire måneder med favoritten måtte selvfølgelig feires, og Ulrik fikk derfor smake søtpotet for første gang. Akkurat som mammaen sin elsket han det, så nå kan vi kose oss med søtpotetmos sammen. Jeg er så uendelig glad i denne lille godklumpen, og han har uten tvil blitt familiens midtpunkt. Jeg kan fortsatt ikke tro at jeg har klart å lage noe så nydelig som han, og er så stolt som det går an å være. Mindre søvn og mindre alenetid gjør ingen verdens ting når jeg får lov til å våkne opp med det smilende ansiktet til Ulrik hver dag. Jeg vet det høres klissete ut, men jeg kan ikke noe for det. Jeg elsker bare å være mammaen til Ullisen min ♥

 

Babypump

Lenkene i innlegget er sponset

Ulrik har blitt hele seks kilo, og egner seg derfor helt perfekt som en liten manual. Ekstra belastning for meg, og morsomt for han å være med på treningen! Det er mye mange flere øvelser enn knebøy han kan være med på nå som han holder hodet sitt selv. Det virket som glutebridge var favoritten hans, lik mammaen sin med andre ord! Det må noen repetisjoner til før det blir tungt, men med 20-25 repetisjoner svir øvelsen godt.

Tights fra 2XU (-20%) / treningssinglett for amming fra Boob (-55%)  / t-skjorte fra Better Bodies / sko fra Reebok (-30%)

Floorpress var også veldig gøy for både mor og barn, samtidig som jeg fikk trent litt. Jeg skal faktisk sertifisere meg som mammamage-trener til høsten, det gleder jeg meg veldig til! Etter å ha gått gjennom et svangerskap selv har jeg veldig lyst til å hjelpe andre i samme situasjon med tilpasset trening.


Favoritten er pushups, eller puss-ups som noen så fint kalte den. Ned til Ulrik og kysse litt på han for hver repetisjon - det er så koselig! Alle øvelsene kan gjennomføres hjemme i stua, både med og uten baby. Vil der ha ekstra belastning går det an å fylle opp flasker med vann, eller fylle en sekk og bruke som motstand. At det blir like koselig kan jeg ikke garantere, men litt trening får du uansett :)

 

Det viktigste av alt

Se på dette smilet da, det er ikke rart jeg er forelska! Jeg er så utrolig stolt over at jeg har båret frem noe så fantastisk, det er nesten ikke til å tro. Jeg kommer alltid til å sette Ulrik først, og prioritere hans behov. Men på lik linje tror jeg det er utrolig viktig å ta vare på seg selv, for hvis jeg er glad og energisk - da får Ulrik det bedre også. Jeg er en person som liker at det skjer ting, og jeg liker å ha full timeplan. Jeg er for rastløs til å sitte i ro lenge av gangen, det har jeg alltid vært. Men jeg ser ikke på dette som noe negativt, og jeg tror ikke det kommer til å gå ut over Ulrik på noen som helst måte. Jeg har fått noen negative kommentarer på at jeg skal begynne å jobbe i august, og det følte jeg bare for å skrive litt om. For det å jobbe ser jeg bare lyst på, og gleder meg virkelig til å komme i gang. Det er positivt på flere områder, mye fordi jeg er en sånn type person som trives best når jeg får utfordret meg selv og brukt evnene mine. Men jeg synes også det er helt supert at Bjørni skal få tilbringe mer tid sammen med Ullisen vår. Pappaer er jo minst like gode omsorgspersoner som oss mammaer, og kan ta akkurat like godt vare på barna. Jeg synes det er positivt at flere pappaer velger å ta mer av permisjonen enn minimumskvoten, for det tror jeg er godt for både far og barn. Så hurra for at vi lever i 2016, for at begge foreldre har mulighet til å jobbe og for at både mammaer og pappaer er likestilte omsorgspersoner for småtassene våre ♥

Med det sier jeg og Ulrik god helg ♥

Morgendagens stjerner

Annonse

Den lille familien vår er veldig glad i fotball, men vi er kanskje ikke de mest talentfulle innen denne idretten. Nå står jeg i fare for å fornærme min kjære samboer som spiller i 6. divisjon, men det er faktisk sant. Derfor legger vi all vår lit til at Ulrik blir fotballtalentet i familien, det er jo faktisk dagens bleiebarn som er morgendagens stjerner. EM i fotball er rett rundt hjørnet, og i forbindelse med dette har Libero laget en limited edition serie med bleier. De er inspirert av nettopp fotball-EM og det norske flagget, og selv om Ulrik ikke kan se de nye bleiene sine synes pappaen nå at det er morsomere å bytte bleier. I disse bleiepakkene finner man unike koder, og alle som registrerer tolv slike koder på Libero sine sider vil få tilsendt en fotballdrakt med navn på! For småttiser som Ulrik finnes det også en litt mindre body man kan velge i stedet for drakt, men begge deler var supersøtt på. Mer om kampanjen finner dere her, og inne på samme side kan dere også registrere koder. Så da er det bare å starte samlingen av koder, og vente på en drakt i posten!

Det varvanskelig å ta bilder av den lille søtnosen min i dag, han har blitt så aktiv og hver gang jeg legger han på magen ruller han seg bare rundt og gliser. Guapo er stolt firbeint storebror, og kommer alltid for å ligge i nærheten når Ullisen leker seg på gulvet. Bortsett fra mat er det ingenting Guapo elsker mer enn fotballer, så jeg gleder meg helt enormt til å se de to leke sammen med fotball ute i hagen etterhvert. Den første fotballdrakten har vi i alle fall på plass, og det ser ut om den lille stjerna mi er veldig fornøyd med akkurat det ♥



 

Dåpsdagen

Dagen i dag har vært så fantastisk fin ♥ Ulrik er døpt, og dåpsdagen har blitt feiret sammen med familie og venner. For meg var det en selvfølge at han skulle døpes, og det var veldig fint å ta han med i kirken for første gang. Det beste av alt er at Ulrik har vært en blid gullklump hele dagen, og jeg tror han har kost seg like mye som resten av oss. Jeg føler meg så heldig som får være mamma til denne nydelig lille gutten, og ikke minst heldig som har så mange flotte mennesker rundt oss.

Nå er bunaden byttet ut med joggebukse, Ulrik ligger sammenkrøllet på brystet mitt og jeg spiser de siste sjokoladebitene i sofaen. Jeg skal dele flere bilder med dere i morgen, men akkurat nå vil jeg bare nyte de siste timene av denne fine dagen ♥

Rumpechallenge & mamatummy day

Innlegget inneholder sponsede lenker

Nå sitter jeg godt plantet i sofaen i det nye huset vårt, og det føles veldig bra. Det er fortsatt mye som ikke er satt på plass og noen møbler som manger, så jeg venter litt med å vise det frem til dere. I stedet kan jeg vise dere bilder fra den første turen min på HIT etter fødselen, og det føltes veldig godt å gå inn dørene der. Jeg trener fortsatt med strikk og ikke vekter, så jeg kunne like godt ha trent hjemme. Men det er noe med den følelsen av å komme inn på senteret, da føler jeg virkelig at jeg er på trening! Det er forsatt kjerne og rumpe som gjelder, og med minibands får man virkelig rumpa til å jobbe.

Caps fra Better Bodies / tights fra 2XU / sko fra Reebok / Minibands

Øvelsene dere ser under og over er helt supre øvelse, og kan også brukes som aktivering før tyngre rumpeøvelser. Gjerne hold et lite sekund i øverste posisjon, det svir enn man skulle tro.

Så har vi selvfølgelig glutebridge, jeg liker den spesielt godt med beina på en step. Men med eller uten step er den en super øvelse den også, og derfor tenkte jeg å lage en liten rumpechallenge til meg selv som dere gjerne må bli med på! Jeg har jo store planer om å få tilbake rumpa mi, og det skjer jo ikke av seg selv. Derfor tenkte jeg å ta 60 glutebridge og 60 knebøy hver dag den kommende uken, og gjøre det litt mer utfordrende for hver uke som går. Jeg skal kun bruke stikk som motstand på begge øvelsene, men hvis dere ønsker kan dere selvføgelig bruke vekter også. Det er jo egentlig ikke så mye, 3 x 20 på hver av øvelsene om dagen - det tar ikke så alt for mange minutter. Men rumpa får jobbet, det er helt sikkert!

Så vil jeg tipse dere alle om at det er Mamatummy day i morgen, en egen dag som setter fokus på oss kvinner etter fødsel. Det er arrangementer i flere byer i landet, både i Oslo, Bodø, Askim, Stavanger og selvfølgelig her i Trondheim. Jeg gleder meg masse til det, det blir foredrag, mammatrening og sjekk av magemuskler til de som har lyst til det. Helt gratis er det også, og dere finner mer info om arrangementet her.


Da skal jeg fortsette utpakkingen, og tjuvstarte litt på rumpechallengen. Det er ekstra gøy hvis noen av dere blir med, så rop gjerne ut i kommentarfeltet om dere tar challengen!

Seks uker med Ulrik

I løpet av de siste seks ukene føles det som om det har skjedd mer enn det har gjort hele livet frem til nå. Det er helt rart å tenke på hvor mange følelser og enorm glede en sånn liten skapning kan gi. Så er det nesten enda rarere å se hvor mye Ulrik har utviklet seg fra den dagen han kom til verden og frem til nå. Jeg har jo alltid vært glad i menneskekroppen, men etter graviditeten og fødselen sitter jeg igjen med en enda fascinasjon for den fantastiske kroppen vår. At min kropp har gitt meg Ulrik, det gjør meg enda mer glad i kroppen min og gjør at jeg vil ta enda bedre vare på den.

Nå har jeg ikke så mye erfaring med å være mamma eller babyer generelt, men likevel vil jeg si at Ulrik er en fantastisk snill baby. Alle babyer er kanskje snille, så det blir kanskje mer rett å si at han er veldig rolig og enkel å gjøre tilfreds. Han gråter bare når han vil ha mat, og ammingen har gått veldig bra. Det virker ikke som noen matvarer gir han vondt i magen, og han legger på seg veldig fint. Fra å veie 3155 gram ved fødselen er han nå nesten fem kilo, og det er så godt å se synes jeg! Babyer skal jo være lubne, litt som små michelin-menn med bilringer på både armer og lår. Det begynner han å få nå, og blir bare søtere og søtere for hver dag som går. Han har også begynt å løfte hodet sitt, feste blikket på oss og smile. Første gang han så på meg og smilte begynte jeg å gråte, han var så utrolig fin der han lå. Det er så morsomt å få litt respons fra han, at han faktisk kan vise at han koser seg. Det er ingen tvil om at jeg koser meg, det er så herlig å være hjemme med han om dagene. De få gangene jeg må være borte fra han stresser jeg som en gal for å komme hjem igjen, selv om jeg vet at han klarer seg helt fint. Så lenge jeg har pumpet melk er han jo glad og fornøyd, så det er nok verre for meg enn det er for Ulrik. Han vil helst ha kroppskontakt hele døgnet, så jeg har blitt så vant til å ha han i armene at det føles helt rart uten.

Jeg løy forresten da jeg skrev at han bare gråter når han vil ha mat, jeg glemte at han hater å bade. Det tror jeg er det verste han vet, og hyler fra det sekundet vi dypper han ned i vannet til han er tørr igjen. Derfor er jeg veldig spent på hvordan det skal gå når vi begynner med babysvømming, men forhåpentligvis blir han vant til det etterhvert. De to-tre første ukene slet vi litt med døgnrytmen, men nå har det heldigvis gått seg til. Det er jeg glad for, nok søvn gjør at jeg har masse overskudd og energi til å bruke på den lille godklumpen min. Vi har det virkelig så fint, Ulrik er helt perfekt på alle mulige måter. På slutten av graviditeten min var jeg helt sikker på at han kom til å bli enebarn, men den tanken har jeg slått fra meg for lenge siden. Det blir noen år til, men jeg er helt sikker på at jeg har lyst til å oppleve dette flere ganger. Det er alt for fint til å la være ♥

Alternativ beintrening med bekkenløsning

Jeg har hatt vondt i korsryggen de siste måneden, og har prøvd å ignorere det. Ryggsmerter har jeg hatt en del av det siste året, og tenkte derfor ikke så mye over at det har gjort vondt. Etter en rask sjekk ble det fort tydelig at et er jo egentlig ikke ryggen som har vondt, men bekkenløsning som begynner å bli ille. Det kan være enkelt å se skader/problemer hos andre, og enkelt å overse når det kommer til en selv. Trene får jeg heldigvis fortsatt til, men jeg unngår alle øvelser som utløser smerte. Alt av overkroppstrening går greit, men når det kommer til beintrening må jeg være litt mer kreativ. Vanlig knebøy kjennes vondt, og ettbeinsøvelser bør en unngå med bekkenløsning. Jeg fikk likevel en super beinøkt i dag, som så slik ut:

Goblet squats  4 x 15

Sumo markløft 3 x 10

Strake markløft med kettlebell 3 x 15

Kettlebell swings 4 x 20

Glutebridge med strikk 4 x 15

Wall balls 4 x 20

Hettegenser og tights er begge fra Craft / sko fra Reebok (sponsede lenker)




Å avslutte ei økt med wall balls er helt supert, da går pulsen ofte raskt opp også. Øvelsen utføres ved å stå mot en vegg med en medisinball. Sett deg ned i en dyp knebøy, og gå eksplosivt opp mens du kaster ballen i veggen over deg. Ta i mot den på vei ned, og gjenta øvelsen. Her er det viktig å husket at det skal være en jevn bevegelse hele veien, slik at den ikke deles opp og blir hakkete. Denne øvelsen får i alle fall min puls til å skyte i været!





Glad og fornøyd etter ukens andre styrkeøkt! Det kan kjennes tungt å komme seg ut døra, men det er alltid like godt når man er ferdig. Nå blir det velfortjent sofatjeneste resten av kvelden, det har jeg fortjent!

hits