Seriøst, nå må vi slutte. Det er ikke rart at det oppstår krig i verden når alle er nødt til å stikke nesa si i andres saker. I kommentarfelt på blogger, på Facebook og på Instagram renner det over med kommentarer jeg ikke skjønner hvorfor blir postet. Det er greit at vi har ytringsfrihet her i landet, men betyr det at alle MÅ mene noe om ALT? Jeg har tenkt på dette tidligere også, men etter jeg har blitt mamma føler jeg at det har eksplodert. Ikke nødvendigvis med kommentarer til meg, men med kommentarer til andre. Jeg vet ikke hvor mange “mammagrupper” på Facebook jeg har blitt meldt inn i, for å så melde meg ut. Jeg orker ikke å lese alle de fæle kommentarene folk slenger rundt seg lenger, det blir rett og slett for mye. Men i dag rant det over for meg da jeg leste en artikkel i Aftenposten hvor Caroline Berg Eriksen blir hengt ut for å blogge om barnet sitt. “Det er kanskje lov, men ikke greit” står det i teksten. Det er nettopp dette jeg synes blir så utrolig feil, for hvem er det som bestemmer hva som er greit eller ikke? Hvis ting er direkte skadelig for et barn så forstår jeg at man skal heve stemmen, men ellers ser jeg ingen grunn til å henge ut foreldre for valgene de tar. Jeg tror nemlig alle foreldre ønsker det beste for barna sine, og at vi alle er eksperter på våre egne barn. Jeg tror ikke at Ulrik kommer til å ta skade av, eller på noen måte ha negative følelser til at jeg deler bilder av han i sosiale medier. Hadde jeg trodd det hadde jeg selvsagt aldri postet bildene. Likevel har jeg respekt for at andre ikke ønsker at det skal havne bilder av deres barn på sosiale media, fordi det er de som tar valgene for sitt barn. Ikke jeg og ikke du.
Det er så ufattelig mange bekymringer, tanker og følelser som dukker opp når en for barn som ikke har vært der før. Tanker om man er en bra nok mamma, om man han har gjort det rette for barnet i enhver situasjon og dårlig samvittighet fordi man kanskje ikke rakk å gjøre alt en hadde tenkt for barnet den dagen. Med alt dette i hodet fra før, så er det siste en trenger nedtrykkende kommentarer fra andre. For hva skjedde med å akseptere at folk er forskjellige? Senest i går kveld leste jeg et innlegg på en av de få mammagruppene jeg fortsatt er med i, der det ble spurt etter sunnere kakealternativer til bursdag da barnet på 1 og 1/2 år ikke fikk spise sukker. “Åja, sånn gjør de det,” tenkte jeg for meg selv og skulle scrolle videre. Men så eksploderte med kommentarfeltet om at det er skadelig for barna å være for nazi og det ene etter det andre. Jeg gir selv Ulrik kake i bursdagsselskap, men om andre foreldre velger å ikke gjøre det så har vel jeg ingenting med det å gjøre? På samme måte som jeg heller ikke har noe med å gjøre om andre velger å bruke tøybleier, om de velger å bruke morsmelkerstatning eller om de legger ut bilder av barna sine. Går det ikke an å bare erkjenne at vi alle er ulike, og at det er fint? Tenk så kjedelig verden hadde blitt om vi alle hadde blitt oppdratt kliss likt. I dag slår jeg et slag for fremsnakking – for det er noe av det beste jeg vet! Svelg den negative kommentaren, og heller tenk på noe fint du kan si. Og om du ikke klarer å komme på en eneste fin ting, da kan du heller la være å si noe. Vi må heie på hverandre, backe hverandre og skryte av hverandre! For alle foreldre er superhelter, og det fortjener vi jammen å høre oftere ♥
Eg e så einig!🙏🏻 Du er herlig Nora😁
Så enig! Mammaer er de snilleste men å de slemmeste “dyrene” på jorden😔
AMEN! Jeg er ikke mamma engang, og jeg blir helt tullete av hvordan folk skal mene og synes noe SPESIELT om mammaer, selv om de har barn eller ikke. Det er helt greit med velmente tips om gode erfaringer eller lignende, men det er så mange som skal være belærende og mener at det de gjorde er den eneste måten å oppdra et barn på..
Gjelder forøvrig ikke bare mammaer, folk mener og synser om alt, og så lenge det er til bestevenninna di eller typen skal jeg ikke blande meg, men kommentarfelt, i sosiale settinger, blogginnlegg osv, hva POKKER har det der å gjøre?Opplever at voksne er de største mobberne..
Amen, og takk! Beste innlegget jeg har lest på lenge! Er så hjertens enig. Alt hva folk skal ha en mening om, og kritisere andre for!! Det er helt utrolig.
Meen, dette handler jo ikke om å ha bilder av barna i some eller ikke da, det handler om å tjene penger på barn før de kan så mye som snakke. Innlegget til fotballfrue er lyssatt, og det er grusomt å tenke på hvordan den sessionen der har sett ut, uten at at dattera har noe oversikt over hva det skal brukes til. Vi vet ikke hvilke konsekvenser det å eksponere barna våre vil få i framtiden, men det er da for gud skyld lov å bruke hodet og tenke på barnets beste og ikke minst privatliv, framfor å tjene penger.
Linnea: for meg blir det akkurat det samme. Hun (og andre bloggere) tjener uansett penger på barna så lenge de er eksponert på bloggen. Lesere er interessert og klikk fører til penger, så da må de i såfall la være å eksponere barna i sosiale medier for å ikke tjene penger på det. Hun har gjort et valg som hun mener er best for sin datter og sin familie, hvorfor skal vi andre henge oss opp i det? Og hvorfor i all verden er det grusomt å se for seg hvordan bildene ble tatt? Jeg ser for meg en superkoselig stund, så her tenker folk forskjellig. Og det er nettopp det vi er, på så uendelig mange punkter. Og det er det jeg vil frem til i innlegget, at det må vi respektere at folk er!
Ina: Det du sier er dessverre helt sant, gjelder for så mye mer enn bare mammaer. Det er dette vi må slutte med, heia oss alle og for at vi kan leve livet på den måten vi synes er best 🙂
Her må jeg for en gangs skyld faktisk si meg ganske så uenig med deg!
Jeg synes det er galskap hva noen bloggere legger ut av bilder og beskrivelser av barna sine. Når man i tillegg bruker egne barn som levende annonser for mer penger inn på konto… ja da synes jeg en viktig grense er krysset og vel så det. Barn har rettigheter og her synes jeg datteren blir grovt utnyttet som inntektskilde.
Word og amen Nora! 🙌🏻👏🏻
Jeg er virkelig enig med deg.
For det første synes jeg at man selv skal kunne ta valg på vegne av sin familie og sine barn. Mange barn elsker å kle senior og bli tatt bilde av så jeg skjønner ikke helt kommentaren overfor om at dette må ha vært helt grusomt for barnet.
Og for det andre så synes jeg man skal ha en grunnleggende respekt for andre mennesker. Jeg tenker da på alle de stygge og slemme kommentarene folk anser seg for berettiget til å skrive om andre på nett. Jeg kan ikke skjønne hvilken rett mange mener de har til å snakke slik om andre mennesker.
I dette tilfellet kan folk synes hva de vil om eksponering av barn på blogger og lignende, men Caroline kommer nok ikke til å endre hvordan hun blogger, og ikke minst forholder seg til sine barn av dem grunn. Det eneste som kan skje er bloggeren blir såret av kommentaren. ytterst få hadde turt å blande seg slik inn i barneoppdragelse hvis de sto overfor personen,
Jeg er enig i at man bør se det positive i folk, og jeg er helt enig i at denne barnevogmafiaen er til å kaste opp av.
Men jeg er ikke enig i at det utelukker at man kan stille kritiske spørsmål ved barn som “vokser opp” på sosiale medier som foreldrenes assesoarer. Jeg synes innlegget i Aftenposten var en av de mer saklige fremstillingene, det er en refleksjon, ikke hetsing. At det ikke skal være lov å løfte den debatten synes jeg er veldig rart.
Etter min mening er det ikke et argument at man handler i “god tro” alene, når man bruker barna sine i den type reklameinnslag. At det ikke endrer noe på hvordan en person blogger er jo ikke et argument for å la være å kommentere det. Ihvertfall ikke på et generelt plan. Jeg har ingen glede av å surfe rundt og kritisere folk som poster ungene sine, men man bør tenke noe om det. Som med mange andre ting. Kritisk tenkning heter det.
Dette handler om et føre-var-prinsipp, og respekt for individer for som faktisk ikke har et forhold til tid, eller begrep om hva internett faktisk er. At er barn “elsker å bli tatt bilde av”, er helt irrelevant. Det skyver barnet foran som ansvarlig for foreldrenes handlinger. Barn har begrenset evne til å se seg selv som voksen i fremtiden, eller vurdere konsekvenser.
Samtidig har voksne mennesker en fantastisk evne til å argumentere FOR sine avgjørelser, det er helt grunnleggende. Enten det handler om å la vær å sykle til jobb, spisevaner, handlingsmønster, ja, selv de som misbruker barn på en eller annen måte. Det er selvsagt ikke grusom barnemishandling, det er det ingen fornuftige som mener. Slik eksponering har ikke nødvendigvis enorme, smertefulle konsekvenser heller. Hvis man leser innlegget står det ganske tydelig at:
Sitat
“Foreldrene vil også i de aller fleste tilfeller være de mest kompetente til å vurdere hva som er best for eget barn. Det er vanskelig, for ikke si umulig, å stå på utsiden av en familie og hevde at det er direkte skadelig for at barn å bli eksponert på sosiale medier eller en blogg.
Samtidig slår barnekonvensjon fast at det ikke er nok at en handling ikke er direkte skadelig. Spørsmålet vi som foreldre skal stille oss er om det er til barnets beste.
Når foreldre tolker og eksponerer barns følelser og privatliv for å selge et kommersielt produkt, er det som leser vanskelig å vurdere hvor foreldrenes lojalitet ligger. Hos barnet? Eller hos annonsøren? Hvis behovet for å i det hele tatt stille dette spørsmålet dukker opp, bør det ringe en høy og tydelig alarmklokke. ” Sitat slutt.
Stygge eller slemme kommentarer på person skal alle holde seg for gode for. At det skal være forbudt å poste bilder av barn, mener jeg ikke, men som forelder som lever av eksponering bør man være bevisst. Som politikerne ville sagt; to tanker i hodet på én gang. Vi vet ikke hva barn vil synes om denne “generasjon internett” når de vokser opp. Noen vil ikke bry seg, noen vil føle seg veldig krenket eller “plassert i boks”.
Hvem skal man ta hensyn til?
Er så enig! Herregud, måtte melde meg ut av den ene mammagruppen etter den andre. Folk er så dømmende, og svarer så nedlatende til andre som kanskje gjør noe litt annerledes. En mor som ikke gir ungen sin sukker er ikke en bedre mor enn hun som vil gi litt sukker innimellom. Alle gjør det de føler er best for barna sine, og bør ikke bli dømt og få høre at det er feil. Man gjør så godt man kan, og så lenge man kan gi ungene sine masse kjærlighet, tørre bleier og mat, så har ikke en baby så store krav.
Helt enig med Synne! Bedre føre var, sier nå jeg
Synne: Jeg er absolutt ikke i mot kritisk tenkning, men jeg er ikke for at andre skal bestemme hva som er greit for mitt eller andre sine barn. Og det er nettopp det Aftenposten prøver å gjøre, når de skriver at “det kanskje lov, men ikke er greit.” Det er dette som provoserer meg, for hvem er det som bestemmer at det ikke er greit? Vi sitter alle med helt ulike tanker om hvor grensene går for barna våre, enten det kommer til sosiale medier, leggetid eller hva de får spise. En kan nesten argumentere for at det meste her i verden er skadelig, så enige kommer vi aldri til å bli. Derfor må det være opp til foreldrene hva som kjennes greit for sitt barn, det er tross alt de som kjenner barnet best. Alle som eksponerer barna sine i sosiale medier, enten det er til reklame eller ikke, går nok mange runder med seg selv før bilde eller tekst publiseres. For å være helt sikker på at det ikke kan være støtende på noe sett og vis i fremtiden, nettopp fordi man ønsker å ta best mulig vare på barna sine, og setter barna først. Å sette spørsmåltegn rundt dette ved å spørre om foreldrenes lojalitet ligger hos annonsøren eller hos barnet synes jeg blir helt feil. Vi tar alle ulike valg for våre egne barn og gjør det vi mener er best, og da er min mening at vi heller bør respektere det enn å kritisere andre.
Klarert: Jeg synes jeg er føre var – og likevel publiserer jeg bilder av Ulrik. Han har til og med vært med i en annonse, og jeg synes han er så godt tatt vare på som det går an å få det 🙂