1 år med Ulrik

28.02.2017 - 13:21 8 kommentarer

For akkurat ett år siden i dag satt jeg i akkurat den samme sofaen og blogget. Jeg hadde rier, men blogget om at jeg hadde en lang og god frokost. Jeg husker jeg var livredd for at noe skulle gå galt, og ville derfor ikke si noe før han var helt ute. Etter noen lange timer kom han endelig, og når jeg ser tilbake på det i dag ville jeg heller tatt 10 fødsler enn å gå gravid igjen. Desverre henger de sammen, og jeg må nok gjennom begge deler igjen. For Ulrik skal uten tvil få en bror eller søster en dag, etter dette året er jeg ikke i tvil om det. For det har vært så fint, det har skjedd så mye og det er vanskelig å tro at den lille klumpen som lå på brystet mitt for et år siden plutselig løper rundt i stua mens han roper mamma. Jeg trodde aldri det var mulig å bli så oppslukt, så interessert og så glad bare av å se på alt han gjør og mestrer hver dag. Jeg har nevnt det før men jeg må bare si det igjen - jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å bli en god mamma fordi jeg har aldri vært særlig glad i barn. Men nå vil jeg si at jeg er en god mamma, og derfor er det håp for alle andre andre som ikke føler seg som en typisk "mamma-person" også. Hvis det skal måles på klemmene og kyssene Ulrik deler ut hver dag er jeg tidenes supermom, og det er jo han det hele handler om ♥

Det har selvfølgelig også vært tungt å bli mamma på enkelte områder, vi har slitt og sliter enda en del med søvn på den lille krabaten. Det har ført til veldig slitne foreldre i perioder, og jeg like enkel å ha med å gjøre når jeg er trøtt som når jeg er sulten. Det har vel ført til at far i huset har fått så ørene flagret uten grunn flere ganger, men vi glemmer det fort begge to når Ulriken gliser mot oss begge. For det er stort sett det han gjør om dagene, smiler og går. Jeg er sikker på at hvis jeg hadde satt på han en Fitbit hadde han knust meg hver dag! Hvis han holder tempoet oppe blir det nok mye løping på meg også om jeg skal holde tritt med Ullisen vår. "Mamma, pappa, mø, Gapo og tante" er de fem ordene han kan å si, og jeg er selvfølgelig superstolt over at mamma kom først. Generelt er jeg bare superstolt hver eneste dag, og jeg tror oppriktig at hjertemuskelen min har blitt dobbelt så stor i løpet av det siste året. Det skal nemlig litt til for å romme all den kjærligheten jeg har for denne fantastiske lille karen ♥

 

8 kommentarer

Yngvild

28.02.2017 kl.14:50

Gratulerer så mye med lille/store Ulrik! :D

Det er godt å høre at de som ikke er typiske mamma-emner også kan ende opp som gode mødre! Det gir håp for sånne som meg også, hehe ;)

Jeg synes forresten bloggen din utelukkende har utviklet seg positivt etter at du ble mor! Jeg håper du fortsetter det gode og inspirerende arbeidet du gjør med bloggen :)

Pia

28.02.2017 kl.15:04

Tusen takk for ærligheten! <3

Ingeborg

28.02.2017 kl.16:28

Gratulerer med dagen til nydelige Ulriken.

Jeg er helt sikker på at du er kjempegod mor Nora.

Maria

28.02.2017 kl.20:18

Gratulerer til Ulrik! For et år siden var jeg på føden på St.Olavs, og hadde enda igjen en god del timer før lillegutt så dagens lys. Rart <3 Vi har også endel problemer med søvnen,kjenner meg igjen i det du skriver, det er virkelig den største utfordringen. Håper det bedrer seg snart :)

Bjørg

01.03.2017 kl.00:35

<3

Lise

01.03.2017 kl.11:13

Gratulerer så mye :D Og takk for at du er så ærlig. Det roer ned ei som føler det samme som du gjorde før du fikk barn ;) Så godt å lese at det er flere.

Tonje

01.03.2017 kl.22:45

Gratulerer så mye med dagen til sjarmisen Ulrik og til den flotte mammaen hans! :D Blir så glad av å lese dette innlegget Nora! Gleder meg til å få barn selv ;)

Susanne

06.03.2017 kl.21:51

Enig i så mye her Nora.

Kjenner meg så igjen i kjærligheten du føler for Ulrik. Det er jo uendelig hvor mye en som mor kan bli stolt over og utrolig hvordan utfordringene som foreldre glemmes når den lille smiler <3

Skriv en ny kommentar

hits