Jeg klarer ikke å huske sist jeg var så støl i beina som jeg har vært de siste to dagene. Trapper har vært helt umulig, jeg har utsatt hvert dobesøk lengst mulig og det å plukke bebisen opp fra gulvet har virkelig vært en utfordring! Det er jo ikke rart med den tilsynelatende endeløse repetisjonsantallet jeg hadde på søndagens Crossfit-økt, beina mine er rett og slett ikke vant til sånn trening! For å være helt ærlig har jeg heller ikke utfordret meg selv på treningsfronten på denne måten etter Ulrik ble født heller, så på en måte kjennes det godt å ha denne følelsen igjen også. For følelsen er langt i fra ukjent, det er bare uendelig lenge siden sist jeg har trent så hardt. Etter en lang oppvarming på mølla og tøying klarte jeg likevel å gjennomføre ei lett økt i dag, for det er nemlig ikke farlig å trene når man er støl. Det kjennes gjerne ubehagelig, spesielt i begynnelsen men det går likevel helt fint å trene. God oppvarming er et must, og etter hvert som jeg kom i gang begynte det å løsne i beina. Så det er ingen grunn til å droppe treninga, everyday is training day sies det jo så fint. Hver dag er en dag for bevegelse og aktivitet i alle fall, det er det ingen tvil om 🙂
Øktene blir fort litt bedre når man har noen å gjennomføre sammen med også, ikke verst å ha verdens beste Drea med på HIT! En annen ting som hjelper på stølhet og restitusjon er søvn, så nå er det tannpuss neste. Hvis dere husker innlegget mitt om hverdagsaktivitet så tar jeg utfall på badegulvet mens jeg pusser tennene, så beina får ikke hvile helt enda. Prøv det gjerne dere også, all aktivitet er god aktivitet!
Det er en sånn vond og deilig følelse på samme tid å kjenne at man har kjørt kroppen litt ekstra hardt 🙂
Skal prøve å kjøre utfall mens jeg pusser tenna (jeg sliter jo med koordinasjonen når jeg gjør nye ting så det kan bli morsomt) 🙂