Livredd

31.07.2016 - 22:21 12 kommentarer

Frem til n� har jeg levt et relativt bekymringsl�st liv. Etter jeg ble mamma f�ler jeg at dette har blitt snudd p� hodet. Jeg bekymrer meg for alt det er mulig � bekymre seg for, og tenker helt irrasjonelle tanker. Jeg er livredd for at det skal skje noe med Ulrik, og ser for meg det verste i alle situasjoner. G�r jeg i trappa ser jeg for meg at jeg skal skli og lande opp� han, kj�rer vi bil ser jeg for meg at vi skal kr�sje og s�nn fortsetter det. I g�r leste jeg en artikkel om krybbed�d, og m�tte vekke han flere ganger i l�pet av natten bare for � v�re sikker p� at han var i live. Det stopper ikke der heller, jeg er ogs� livredd for at det skal skje noe med meg eller pappaen hans. For hvordan skal det g� med UIrik da? Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle bli en s�nn mamma, men her sitter jeg og tenker p� alt det usannsynlige det g�r an � tenke p�. Det er s� rart hvordan en liten skapning kan komme inn i livet og forandre p� absolutt alt. Heldigvis gir han uendelig mye mer glede enn bekymringer, s� jeg skal pr�ve � fokusere p� det. Jeg skal ogs� pr�ve � ikke vekke han i natt, men jeg kan ikke love noen ting ♥

Camilla Acklam

31.07.2016 kl.22:36

Skj�nner godt at du blir bekymret, men man kan tr�ste seg med at det oftest g�r greit. ;-)

V

31.07.2016 kl.22:41

S�nn var det hos meg og, trodde egentlig aldri at jeg kom til � v�re redd for alt - men enda etter syv �r er jeg veldig p�passelig :p Hun blir selvf�lgelig veldig lei av meg, men hun begynner vell � komme i rett alder. Men selvf�lgelig, at hun faller � sl�r seg o.l er bare fint. Alle barn m� venne seg til at det er normalt � f� skrubbs�r. Lurer litt p� hvordan det blir n�r vi n� f�r nr 2.

Marianne

31.07.2016 kl.22:42

Jeg skj�nner deg s� utrolig godt. Har det helt likt selv!

C

31.07.2016 kl.22:52

Kjenner igjen den der! Bekymringene vil nok alltid v�re der, men de endrer seg ettehvert. Men m� si jeg er glad mine barn er store nok til � vite hva de skal gj�re hvis det skulle skje noe med meg eller faren.

Husker da jeg var gravid, da trodde jeg at faren skulle omkomme i bilulykke hver gang han dro p� jobb. Helt irrasjonelle tanker, men s�nn er det vel. Blitt litt bedre n� 😂

Madelen

31.07.2016 kl.23:01

Gratulerer, du beviser at du er en mamma!

Elizabeth

31.07.2016 kl.23:30

Kjenne s� gali igjen d du skriv, e s�nn sj�l😂

Bli jo s� ubeskrivelig glad i derre sm� gullan❤

Sissel

31.07.2016 kl.23:49

Jeg har det s�nn med mine 2 katter, s� er nok mye verre med en baby. H�per det blir bedre med tiden. For oss begge :)

Bente

01.08.2016 kl.09:07

S�nn hadde jeg det ogs�. N� er min to �r og det har heldigvis roet seg betraktelig, hadde sykt masse katastrofetanker da han var nyf�dt og baby. Angrer litt p� at jeg ikke tok kontakt med helses�ster og snakket om det, har lovt meg selv � gj�re det med en eventuell nestemann :)

Hilde Mathilde

01.08.2016 kl.11:01

��, s� godt � h�re at det er flere som har det s�nn! Har ei datter p� 5,5 mnd, og ser stadig for meg de verste ting: at jeg mister ho i gulvet, krasjer med ho i bilen, at ho blir kidnappa, at ho setter noe i halsen, at ho skader seg p� alle tenkelige og utenkelige vis... Det er s� ille at det er tragikomisk! Betryggende at det er flere som opplever det s�nn! :)

Drea

01.08.2016 kl.14:55

Jeg var ogs� veldig s�nn! Om jeg gikk p� trilletur, s� var jeg sikker p� at jeg kom til � velte vogna, og at Vilja kom til � sl� hodet mot en stein og d�. Ikke s�rlig rasjonelt... :P

Frykten for at noe skal skje kommer aldri til � forsvinne, men den roer seg heldigvis ganske s� mange hakk! Og du! Skal vi treffes en dag n�? <3 I morra? G� en tur? Alt for lenge siden. <3

02.08.2016 kl.01:49

Husker du klagde s� intenst over graviditeten, det virket ikke som du hadde spesielt lyst p� kid, s� at du skulle bli slik en h�nemor er virkelig artig (godt) � h�re. Haha! :-)

Linda

11.08.2016 kl.20:33

"Godt" � vite at det er flere som har slike katastrofetanker. Da f�ler jeg meg ikke s�� g�ren i huet😉 Jeg sliter nemlig med det samme med min Ulrik, er s� redd for han!