"Jeg skal være lykkelig når jeg har gått ned 10 kilo"

28.07.2015 - 19:38 16 kommentarer

"Jeg skal være lykkelig når jeg har gått ned 10 kilo." Denne setningen har jeg hørt alt for mange ganger. I mailer, kommentarfelt og i meldinger går det igjen og helt ærlig så blir jeg litt lei meg av å lese den. Ikke fordi jeg synes det er galt å ønske seg å gå ned 10 kilo i seg selv. Men det virker så alt for ofte som lykken ligger så langt frem i tid, at det er noe som skal komme når vi oppnår ett eller annet. I mitt miljø hører jeg ofte om kiloene som skal bort, eller fra de som ønsker å legge på seg noen kilo. Når dette er oppnådd, da kan lykken bare komme. Jeg tror ikke det er så annerledes i andre miljø heller, at man skal bli lykkelig når en får forfremmelse, råd til å kjøpe finere leilighet, møter drømmeprinsen eller får barn. Det er ikke noe galt i å ønske seg noen av disse tingene, og jeg er virkelig for å sette mål en kan strekke seg etter. Men hva om det tar fem år før man møter drømmemannen? Hvis en fortsatt vil gå ned 5 kilo til når de 10 første ikke var nok? Skal vi gå rundt å ikke være lykkelige i mellomtiden, fordi lykken er noe som ligger og venter på oss i fremtiden? Selv om det kanskje er en klisje, så er det faktisk ingen av oss som vet hvor lenge vi skal være på denne jorden. Livet er akkurat nå, og det begynner ikke den dagen man får den jobben eller går ned de siste kiloene. Jeg tror mange av oss er for flinke til å se på alt vi ikke har, i stedet for å se på de tingene vi faktisk er så heldige å ha.

Så hvis du vil gå ned de 10 kiloene, sett i gang med treningen! Lag en plan, spør noen om hjelp eller bare ta på deg joggeskoene. Det handler om å ta ansvar for sitt eget liv, og sin egen lykke. For de mange vil jeg tro at det å være lykkelig handler om andre ting enn å gå ned i vekt, men det er opp til hver enkelt å finne ut. Jeg møtte engang en overvektig som var på vei ned i vekt, og var sjeleglad over å endelig kunne knytte skolissene sine selv. Dette er noe de fleste av oss tar for gitt, men en så liten handling kan bety så mye for et annet menneske. Denne personen hadde fortsatt en lang vei å gå til målet sitt, men klarte å glede seg over veien dit. Dette ble et litt annerledes blogginnlegg, men jeg måtte bare få lufte disse tankene. Jeg føler at flink-pike syndromet brer seg utover, og at mange ikke kan være lykkelige før absolutt alt i livet er perfekt. Det tidspunktet tror jeg aldri kommer, for det vil alltid være noe som kan være bedre. Men det vi likevel kan gjøre er å holde fokus på å være mer lykkelig akkurat , i stedet for at fokuset ligger på "lykkelig når."

16 kommentarer

Maria

28.07.2015 kl.19:58

Åh. Som jeg har lengtet etter et sånt innlegg. Jeg er ikke fast leser av bloggen din, men kom over dette innlegget via Facebook. Og får jeg bare si: AMEN!! Jeg er så enig. Jeg er en av de som har sagt "jeg skal gå ned 10 kilo", men har over tid skjønt at veien dit er like viktig og at jeg skal være like lykkelig og glad for de målene jeg setter meg underveis :)

Lisa

28.07.2015 kl.20:07

Amen!!! Tusen, tusen takk for at du ordla tankene mine som jeg har gått å tenkt på lenge. Du har et så viktig poeng, og jeg håper det er flere personer med denne langtidslykken som leser det du skriver, for det kan virkelig åpne øyene deres. Veldig bra skrevet, godt å se at det er flere som har like tanker angående dette som meg :-)

Karoline

28.07.2015 kl.20:23

Jeg tenkte slik før. Nå har jeg flyttet for meg selv, har ingen vekt, og har aldri vært mer lykkelig. Ja, jeg trener og jeg måler steder å kroppen, blir glad når jeg går ned cm, men uansett, jeg er lykkelig. Har ALDRI vært fornøyd med kroppen min, men nå, uten veiing er jeg fornøyd hele tiden og dette gjør jo noe med humøret!

Du er utrolig flink til å skrive Nora, elsker at du skriver om slike viktige temaer. Det er for dumt å "utsette" lykken sin for vekta, vær lykkelig på vegen mot målet, det er min tankegang! :D

Linda

28.07.2015 kl.20:25

WORD!! Jeg trengte den!! Vekt er ingen mål på lykke. Det har jeg erfart! Man trener for å at kroppen skal fungerer, fysisk og mentalt!! Selvfølgelig er det bra å gå ned om man er overvektig og man kan bli lykkelig av det, men 5 kg fra og til er ikke lykken i seg selv.. Det er jeg HELT sikker på!!

Marthe Dybdahl

28.07.2015 kl.20:31

du skriver veldig bra og så sant det du skriver om, digger deg!

Marita Furdal

28.07.2015 kl.20:41

Det er så sant! men føler meg slått ned selv når jeg selv har sagt det selv,, he he...

Linn Marie

28.07.2015 kl.21:12

Åh dette traff meg virkelig! Så godt skrevet! Dette eer utrolig viktig å huske på, og vi fortjener alle å være lykkelig uansett vekt,alder, kjønn religion eller hva det skulle være 💗 livet er nå, vi må huske å leve det!

Marte

28.07.2015 kl.21:25

TAKK, Nora! Slike innlegg er så viktige! Kan skrive under på at kilo er et dårlig mål og måle lykke etter. Som alvorlig syk og 30kg undervektig, har jeg aldri hatt det så fælt.. Normalvektig og frisk derimot. DET er lykke det.

Selv om vi nok alle kanskje vet det, så går det fort i glemmeboken dette med at livet det er her og nå. Mål og ambisjoner er noe av det som gir meg mest mening i hverdagen, men jeg må stadig minne meg på hva det er som egentlig er viktig. Samt sette meg delmål jeg kan glede meg over. Ikke minst de små hverdagsgledene. Kaffekoppen på morgenen, en klem fra noen du er glad i, knallgod treningsøkt, litt ekstra god middag, etc. Oppi dette "prestasjons samfunnet", så må vi ikke glemme å leve livet!

Marte

28.07.2015 kl.22:00

Fantastisk! Tommel opp! Livet blir slett ikke bedre av å være syltynn- heller det motsatte. Livet er her og nå. Lærdom etter å ha vært veldig undervektig. Håper mange leser og tar til seg det du har skrevet. Takk for en fin blogg! :)

Fitnessnora

28.07.2015 kl.23:19

Marte: Det er så sant det du skriver, det er så viktig dette med de små gledene og sette pris på det i hverdagen. Livet er akkurat nå, og det er de små øyeblikkene vi må ta vare på :)

Fitnessnora

28.07.2015 kl.23:21

Marita Furdal: Jeg må ta meg selv i det mange ganger heg også, for det kommer øyeblikk hvor jeg ikke er flink nok til å være lykkelig for det jeg har. Men jeg tror det handler mye om å fokusere på det ofte, og å endre litt på sin egen tankegang. Det har i allefall fungert godt for meg!

Fitnessnora

28.07.2015 kl.23:24

Maria: Da har du virkelig skjønt det :) Det er ikke alltid enkelt å nyte prossessen, til og med de vanskelige dagene. For min del har jeg bltt flink til å tenke at de litt dårligere dagene som dukker opp i blandt gjør at jeg setter enda mer pris på de gode :)

Fitnessnora

28.07.2015 kl.23:25

Karoline: Det er supert å høre, sånne kommentarer bli jeg glad av! Fortsett sånn, smil og vær lykkelig med deg selv og kroppen din :)

Elise

29.07.2015 kl.08:51

Endelig noen som har skjønt det! For et herlig innlegg!

Har selv vært besatt av flink pike syndromet i maaange år, jeg hadde tilogmed noe jeg kalte "prosjekt perfekt" på ungdomsskolen som dreide seg om alt fra vekt og utseende til skoleresultater.. Heldigvis har jeg blitt 10 år eldre og lært underveis at det ikke er det perfekte liv som skaper lykke! Det er de små tingene på livets vei som gir oss lykke - alt fra dagens første kaffekopp, til å gi en venn en oppmerksomhet og turer i skogen. Så sant alt du skriver i innlegget! Heia til å være lykkelig hele livet,hver dag :)

Jordild Willassen

29.07.2015 kl.13:01

AMEN! du e så inspirerende å bare med dette innlegget fikk æ lyst å gjøre mæ sjøl lykkeligere akkurat nå!, hadde egentlig ikke lyst å dra på gymmen idag, men nå skal jeg jammen knytte skolissene å gjøre meg klar. ;)

Emma

31.07.2015 kl.14:05

Godt skrevet, Nora! Selv hadde jeg en spiseforstyrrelse for 1 år siden, og gikk ned 25 kg. Har aldri følt meg mer misslykket, samtidig som det gav meg en lykkefølelse å kunne presse kroppen både på trening og med inntak av mat. Jeg har nå gått opp 15 kg og aldri følt meg bedre :D Kiloene er bare et tall, det er hvordan du har det med deg selv som virkelig teller! Ha en fin dag videre og god helg!

Skriv en ny kommentar

hits